Vannvittig spennende gåsejakt!

Endelig kom kortnebbgåsa til Trøndelag! De siste dagene har det vært opp før sola varmer bakken, og vente på gåsetrekket.

Gåsejakt er en vannvittig spennende og kjekk jakt. Lykkes du bra, kan du få en god fangst, men dette er enklere sagt enn gjort. Mye spiller inn på resultatet. Du må velge rett åker, kamuflere deg godt, sette opp lokkefugler rett osv.Gås er det mer en nok av, å en skulle tro det var lett å få noen ned på lokkefuglene. Dette har allikevell foreløbig vist seg problematisk. Undertegnede skjøt ei kortnebbgås som kom inn for landing første turen. Det ble med det.

I morres var vi ute igjen. Godt oppunder 60 bulvaner var satt ut, og forhåpningene store. Ikke ett eneste fjærkre slo ned foran oss. Det fant heller ut at de skulle lande rett bak oss! Jaktkameraten hadde med seg rifla, så han fikk nå skutt sine to første gjess. En utrolig flott voksengås, og en unggås.

Vi kommer nok til å fortsette å jakte ut uka. På fredag vender jeg nesen nordover, for om få dager starter et av årets store høydepunkt. Elgjakta!

Håper vi kan ha flaksen litt mer på vår side de kommende dagene. Uansett er det en flott opplevelse å følge med på trekket, en vet aldri, plutselig slår en flokk ned.

Blir veldig lite naturfoto på bloggen nå, men jeg får bare be "ikke jegerne" om å være tålmodig:) Plutselig kommer det et innlegg i de mer vante baner.

mvh Knut Børge

10 september = Rype/Skogsfugl

Torsdagskveld satt undertegnede og 3 gode kamerater rundt kveldsbålet.Mange jakthistorier ble delt utover kveldstimene, og stemningen var på topp. Om noen få timer, så ventet både rype og skogsfugl på oss i kratt og tjerr.

05:15 sto vi opp. Undertegnede merkelig våken og opplagt. Det samme kunne ikke sies for jaktkameratene. Pissmaur og mygg hadde gjort det til en lang natt. Av erfaring, la jeg meg inn i teltet.Etter en god frokost delte vi oss i lag på to, og la ivei. Fantastisk vær, og fantastisk vakker høstnatur ventet de neste timene. Det var dessverre ikke mye annet å glede seg over. Vi så ikke en eneste fjær av hønsefugl. Første jaktdag er ikke dette, mildt sagt, spesielt motiverende.

Tilbake i leiren traff vi på de andre to. Øynene sperret virkelig opp, de bare tungt i sekkene. De hadde sett flere brukbare orrfuglkull, i tillegg til enkeltfugler. Med seg tilbake hadde de intet annet en ei gammal røy, en voksen orrhane og en ung orrhanekylling.

Utrolig artig at de lykkes så bra. Det viser iallefall at det finnes bra med fugl i terrenget. De ville bare tydeligvis ikke vise seg for oss.Bekymringsverdig var uansett at ingen så en eneste rype på hele turen! Årsaken var ifølge en lokal jeger, at de trykket noe utrolig. Det måtte hund til for å få de på vingene.

Jeg sitter nå hjemme etter en liten tur på jakt. Lite motivasjon, kombinert med at jeg ikke følte meg helt i toppform, gjorde at jeg returnerte hjem. Det kommer nok garantert til å bli flere turer opp, men da er jeg forhåpentligvis i et mer jaktbart humør.

At jakttrykket er helt enormt i området de første dagene er også en grunn til å utsette sakene litt. Fuglene blir også litt lettere å få på vingene litt uti jakta.

Ha en fin helg!

Knut Børge

Duejakta nærmer seg slutten

Da begynner årets duejakt å gå mot slutten. Fuglene begynner etterhvert å flokke seg, for så å trekke sørover. Det har blitt mange turer ut på kornåkerene, noen mer vellykkede enn andre.

Resultatet for undertegnede har blitt tilsammen 7 felte duer. Altså inget kjempeantall med tanke på hva en kan få, men jeg er mer enn fornøyd. Jeg har i all hovedsak fått et bra utbytte på de sjangsene jeg har fått.Mandag ettermiddag var vi en tur på en nytresket kornåker ved Vist på Steinkjer. Vi kom nok lovende sent, da vi ikke var godt på plass før nærmere halv fem. Duer så vi endel av når vi kom, så vi hadde store forhåpninger. Det hviste seg at det også skulle ble den kjekkeste turen etter til nå.

Due på due kom ned på lokkefuglene, og jeg plukket tilsammen 5 på 6 skudd. Noe jeg er godt fornøyd med. Jaktkompisen felte 3. Vi hadde uten tvil skutt godt over ti, hadde det ikke vært for at vi måtte passe på bakgrunn. E6 gikk på oversiden, så skuddene måtte holdes tilbake helt til de kom nedenfor en bakketopp.

Nå ligger 14 herlige duefileter å mørnes i kjøleskapet. Skal bli god middag utover året.

Fredag går forøvrig startskuddet for rype og skogsfugljakta! Kjenner det kribler godt i magen. Alltid en utrolig spenning for de første jakttdagene. Jeg har selv skaffet meg ukeskort fra fredag av, og kommer nok til å tilbrigne mye tid i skogen.

Skandinavias største urskogsområder

Gigantisk rødrandkjuke

4 dager var undertegnede og medstudenter på farten i noe av de mest fantastiske og eventyraktige skoger Skandinavia kan by på.Målet for disse dagene var å studere de forskjellige typer skogsuksesjoner vi har i naturen, og såkalte signalarter for verneverdig skog. Lierne Gjestegård var vårt utgangspunkt, og herfra fartet vi rundt i både Norske og Svenske urskogsområder.Taigabendellav. Oppført som CR-Kritisk truet på rødlista

Korallpiggsopp. Rødlisteart i kategorien NT

I løpet av turen fant vi ikke mindre en flere titalls rødlistearter, noe som viser hvor utrolig viktig urørte skogområder er for artsmangfoldet. Kjuker dominerte artsbildet, da råtnende treverk er et viktig bidrag i slike områder. Men også lavarter, og andre sopper var å finne.Harekjuke. En viktig rødlisteart. Parasittisk på grantrær, og er med det med på å felle trær.
Gubbeskjegg, signalart for urskog
Å vandre i en slik eventyrskog er utrolig spennende. Hva som helst kan dukke opp rundt neste rotvelt. At vi befant oss i et av skandinavis mest bjørnetette områder dempet heller ikke på entusiasmen. Vi kom stadig over fersk bjørneskit, utgravde maurtuer og liggegroper.Spindelvev. Et av naturens mange kunstverk
For en ivrig fotograf så var det rene drømmeområdet, med motiver rundt vært hjørne. Dessverre var det ikke mye tid til slikt, så det ble mest noen kjappe knips ved hver stopp.En meget spesiell sopp. Gråfiolett køllesopp, også rødlistet.
Fersk bjønnskit. Legg merke til bærene.

Nylig utgravd maurtue. Totalt rensket for de næringsrike larvene.

Boreal regnskog

Boreal regnskog eller kystgranskog, er en helt spesiell skogtype som finnes i kystnære områder i Midt-Norge og helt sør i Nordland. Det dominerende treslaget her er gran, men andre treslag som gråor, bjørk, selje, rogn og osp er også viktige innslag.
I innlandet er lufta gjerne tørr og nedbørsfattig hele året, varm om sommeren og kald om vinteren. Langs kysten blåser fuktig luft inn fra havet og gir mye og hyppig nedbør året rundt og mindre forskjell i sommer- og vintertemperatur. I dette fuktige og kjølige skogmiljøet har det utviklet seg en stor artsrikdom, særlig av epifyttiske (dvs arter som lever på, men ikke av, trærne) lavarter. Flere av lavartene står på den norske rødlista over utrydningstrua arter.

Den siste uken har jeg delvis konsentrert meg om å ferdes i natureservatene Strengivatnet og Storhaugen her i Velfjord. Begge disse områdene er vernet som boreal regnskog. Jeg har da vært på jakt etter de sjeldnere lavartene.
En meget vakker karakterart, som jeg håpet å finne, var gullprikklav. Denne står på rødlista, merket VU-sårbar. Jeg fant etterhvert et flott eksemplar, men det er foreløbig den eneste jeg har lykkes med.Granfiltlav, Trønderlav, Narreglye og Ulvelav er andre meget sjeldne arter jeg er på jakt etter. Førstnevnte har jeg sett, men har foreløbig ikke tatt bilde.
I tillegg til makrofoto av lavfloraen, prøver jeg også å fange den spesielle og mystiske stemninga det er i en slik skog. Jeg har testet en mye utprøvd teknikk, ved å sakte bevege kamera med lengre lukkertid. Ikke ofte jeg gjør slikt, så hører gjerne om det er vellykket eller ikke.
Tett tåke hører også med i disse dalsøkkene der regnskogen befinner seg, noe vi fikk oppleve en tidlig morgen.Har et lite prosjekt om å få på trykk en artikkel om boreal regnskog, så konsentrerer meg mye om det fremover.

mvh Knut Børge

Gjeddefeber!

Det går mye i fisking for tiden. Vi måtte bare returnere til Fossemvatnet, etter den fantastiske fangsten dere kan lese om i forrige innlegg.

Denne gang var vi tre i båten, så sjangsen for fangst ville med det øke. Det skulle vise seg å bli en meget minnerik tur.Etter en liten svipptur innom en kamerat, fikk vi årer og nøkler til å låne en båt. Det er siste gang vi kommer til å ro båten vi benyttet sist tur. En elvebåt, som ikke har noe å gjøre på et stort vann.
Sommervarmen gjorde det behagelig å være ute på vannet, så alt lå til rette for en fin dag.
Det tok ikke lange tiden før Robin landet en fin gjedde på 1,6 kg. Jeg fuglte så med en på 1,2 kg, og Torben med en på 1.1 kg.

Etter en stund i båt, bestemte vi oss for å gå på land. Det var nå den virkelige storfangsten startet. Gjedde, etter Gjedde bet på kroken. Utrolig artig! Til slutt endte jeg opp med dagens største, en fining på 2,5 kgDen kommende halvtimen ble et pokkers slit. Vi havnet inn på et stort gruntvannsområde, og kom oss ikke av flekken! Det hele endte med at alle måtte ut av båten, å skyve oss på dypere vann. En mildt sagt, kjølig opplevelse.
Resultatet ble til slutt respektable, 13 gjedder! Da vi trodde alt var over, og bare bilturen hjem ventet, vartet jeg opp med litt show for folket. Geniale meg satt fingrene inn i gjellene på gjedda, i det jeg skulle kaste den i et kratt. Tennene skar seg som barberblad inn i pekefingen, og blodet fosset ut. Jaja, en ny erfaring rikere!

Til info: Vi drepte samtlige gjedder, da de har blitt et forferdelig udyr i dette og mange andre vann. Fossemvatnet var tidligere nesten et rent ørretvann, men det har gjedda dessverre ødelagt. Derfor fiskes det så mye gjedde som mulig.
Ha en fin helg, selv sitter jeg klistret å ser på VM.

Knut Børge

Storørret!

Endelig ble det et lite spillerom mellom eksamen og feltkurs. Jeg og en kamerat brukte anledningen til å ta en tur til Fossemvatnet.

Jeg hadde noen fisketurer her ifjor, og fikk fine gjedder, og personlig rekord for brunørret. Forhåpningene var derfor store. Vi ble så absolutt ikke skuffet!

Jeg var førstemann med fisk på kroken. En brukbar gjedde på rett under 2 kilo bet på den sølvblanke vibrax spinneren. Jeg sverger alltid til dette luremiddelet, det svikter sjelden!Etter en morsom kamp, fikk den friheten tilbake. Vi orker rett og slett ikke å ta med gjeddene. Det er for mye arbeid, og de duger til lite annet enn fiskekaker.
En snau 20 minutter senere, nappet det kraftig i stanga til Robin. Lite ante vi hvilken fantastisk fisk som var i andre enden av snøret. Jeg sto igrunn klar til å ta bilde av "gjedda" som kom opp, men det kom fort høye rop : ØRRET! ØRRET! Jeg spratt opp etter håven, og landet en av de vakreste fiskene jeg har sett.

For en fisk! Vekta stoppet på 1,8 kg, men vi hadde våre mistanker om at den var nærmere 2. Vekta er ikke så altfor pålitelig.

En intressant notering, var et enormt hakk i pannen på fisken. En gigantgjedde som har vært på ferde kanskje?
Robin var mildt sagt fornøyd, og knuste med det sin gamle rekord.
Resten av turen ble det landet en gjedde, og mistet to. Det ble altså ikke det store antallet, men brunørreten veier opp for det.Hvis været holder, blir det nok en tur til helga. Det lurer både ørret og gjedder på oppunder 10 kg, så her snakker vi om et spennende fiskevann!
Til neste gang.
Knut Børge

Herlige vår!

I utganspunktet skulle jeg nå ligget i fjellskogen i Meråker, og registrere spillende Tiur. Nok en gang, ble det ingenting av. Men nå var det ikke pga sykdom, skade eller flytting, bacheloroppgaven har dessverre blitt skrinlagt. Vi har rett og slett altfor liten tid til å få samlet inn nok data. Nå starter en ganske intensiv tid, med mye feltkurs, oppgaveinnleveringer og eksamen. Vi tok en prat med støttekontakt, og innså at vi måtte ta dette valget.
Så da får vi bare starte å planlegge en ny oppgave, som vil bli gjennomført til høsten.

Det skal stadig dukke opp et eller annet som gjør at jeg ikke kommer meg ut på min første leik. Men ser ikke bort ifra at vi tar en tur neste helg uansett. Det er på tide jeg får oppleve enten tiur eller orrfuglleik.

Helga ble da plutselig ledig, og det har jeg selvfølgelig utnyttet. Jeg sto opp kvart på 5 i morres, og pakket fotosekken. Turen gikk til Leksdalsvatnet, på jakt etter den sjeldne og utrolig vakre Horndykkeren. Etter velvillig og flott info om lokalitet fra Kjartan, fant jeg frem til et kjempeområde. Det var dykkere på alle kanter!De var dessverre ganske så sky, å reagerte på den minste bevegelse fra objektivet som stakk ut fra kamoen. Jeg tror nok jeg var littegran sent ute, for det hadde startet å lysne endel da jeg kom. Jeg må nok komme meg opp en time tidligere. Det ble nå uansett noen bilder jeg ble brukbart fornøyd med. Men jeg håper å få knipset noen bedre etterhvert.
Jeg satt fra halv 6 til 9, da ble jeg tvunget til å pakke sammen. Vinden tok tak i teltet. Hele pikkpakket, inkludert kamerautstyret var på vei mot det våte element. Heldigvis fikk jeg reddet det i siste liten.

Som en avslutning, lokket jeg inn en Sivspurv, og knipset noen bilder av den.
Turen går uten tvil tilbake i morgen Søndag. Mulighetene for å få blinkskudd er absolutt til stede, det gjelder bare å ha tålmodigheten i orden.
Til sist i dette innlegget så kommer det en liten oppdatering på jakten på kortnebbgåsa. Jeg tror jeg har tøyd grensene for hvor nært det går an å komme innpå ved sniking. Så neste steg på den kanten, blir kamoteltet.

Har fått et par nye bilder allikevell. Et av to kortnebbgås som kommer inn for landing. Og et som viser de sinnsyke mengdene som finnes på et lite område.Oppdatering fra Horndykker prosjektet Søndag 2 mai.
Klokken 5 i natt satt jeg klar i kamoen. Jeg hadde store forhåpninger for å få noen blinskudd av horndykkerene. Men...
Da klokka nærmet seg 10, var det bare å pakke sammen. Sola ble i sterkeste laget. Det ble dessverre ingen knallbilder idag heller. Horndykkerene er der, men de er så altfor sky. De tør ikke komme nær nok innpå i forkant av teltet, der objektivet stikker ut. Ved de to andre "vinduene" derimot, er de godt innfor blinkskudd hold. Neste gang skal jeg prøve å flytte teltet, for om mulig å få det til å blende mer inn i omgivelsene.

Det jeg drømmer om, er jo å få kurtisebilder, og ikke minst parring. Jeg får bare prøve igjen...


PS. ( Anbefaler å klikke på bildene, for å få rett kvalitet )

Jakt vs Naturfotografering

Norges mest ettertraktede vilt? Med en usikker fremtid i møte.

Jeg føler meg utrolig priviligert som får ferdes så mye i vår fantastiske natur. Hele året går jeg på jakt med både kamera, gevær og fiskestang. Tenk å kunne kombinere jakt, fiske og fotografering. Iløpet av et år blir det MYE utetid, og med det MANGE opplevelser.

Det er kanskje store sprang mellom fotografering og jakt. I den ene enden skytes viltet, ting skjer veldig fort. Så i den andre enden av snora, dreier det seg om en fredlig og om mulig "langvarig" opplevelse med det motivet som skal foreviges. Uansett, det finnes likhetstegn. Selve opplevelsen, adrenalinkicket vil jeg si er det samme. Enten du nettopp har felt en flott hjort, eller har foreviget den i et fantastisk naturfoto, så er akkurat det øyeblikket du opplever, noe som vil huskes lenge. Jeg har mange ganger de seneste månende lest at folk vil åpne for jakt på denne fantastiske fuglen. Dette er nok mye på bakgrunn av alle småhundene som ble mat iløpet av den tøffe vinterperioden. Hva sier dere til dette?

Hva liker jeg best? Det er et spørsmål jeg synes det er vanskelig å svare på. Men skal jeg velge så blir det en knapp seier til naturfotograferingen. Når et skyter et vilt, er opplevelsen der og da ofte helt rå, men det dabber kanskje litt av med tiden? Når en har nærkontakt med et dyr, og får et flott bilde, så kan en drømme seg tilbake, å føle en tilfredstilhet over det en klarte å oppnå. Men igjen, for mange gjelder jo også dette for en stor jakthendelse. Som sagt, et vanskelig spørsmål.

Jeg vet det er mange der ute som har lagt våpenet litt på hylla, og heller fokuserer mer på fotografering. Dette er noe jeg absolutt forstår. For meg ble det derimot litt omvendt. Jeg fotografer igrunn mest, men på høsten så er det nok hagla eller rifla som blir tatt med mest på tur. Det er noen arter jeg ser liten grunn til å jakte på. Enkeltbekkasinen som er avbildet her, er en av dem.

Rart det der, jeg skulle egentlig skrive et innlegg om mine planer for jaktåret 2010. Det viste seg at det skulle dreie mot jakting vs naturfotografering. Jeg får nå prøve å hoste opp litt kort allikevell.

I mars/april blir det for første gang beverjakt. En kamerat hadde så lyst til å prøve, jeg visste om et bra område, og vips så var planene lagt.

Jeg startet så smått med lokkjakt på brunstig rådyrbukk sent ifjor. Iår skal jeg stå klar når bukkejakta starter, og kanskje kan jeg lykkes i å felle mitt første rådyr. Det var nære på ifjor.

Elgjakta er som alltid en årlig hendelse. Jeg kan derimot møte på litt problemer iår. Vi skal på utenlandstur på utmarksstudiet, og det er selvfølgelig lagt når startskuddet går.
Sesongkort for jakt på skogsfugl skal kjøpes. Jeg har nå funnet et bankersområde, der både storfugl og orrfugl trives. Med litt bedre skyting, hadde jeg ifjor både fått gammaltiur, et par røy og ei orrhøne.

Rypejakta velger jeg å ikke planlegge så mye enda. Er det like dårlig som ifjor, så er det ikke kjekt å skyte fjellets fugl.

Gåsejakt og duejakt er andre jaktformer det kommer til å bli praktisert mye.
Det er altså nok av planer for høsten. Ikke rart det blir lite tid til fotografering da. Men jeg tar alltid med meg kamera på tur, og dukker det opp noe spennende, så pakkes fotosekken fort.

Over til noe helt annet. Jeg må si jeg ble utrolig overrasket og glad da jeg kikket innom jaktbloggen til Clausen og hans kamerater. De hadde rett og slett henvist til meg gjennom et blogginnlegg. Det er fantastisk kjekt å bli lagt merke til, og det motiverer virkelig til å stå på.
Her er bloggen Jegerliv

Hvis dere skulle ha noen tanker dere vil dele, så er det bare å skrive ivei.

Til neste gang

God jul og Godt nyttår!

Ville bare benytte et innlegg på bloggen til å ønske alle venner og bekjente der ute en riktig god julefeiring, og et godt nytt år.
Det har vært artig å entre bloggverdenen, og kjekt å følge med på de andre flotte bloggene til dyktige naturfotografer.
Vil gi en takk til alle som har inspirert gjennom gode bilder, og en takk til alle som har vært innom bloggen min og hilst.

Jeg har hatt et flott år i naturen med kamera, og ser virkelig frem til hva 2010 vil by på av opplevelser.

mvh Knut Børge

I Kongeørnens rike

Da var en fantastisk flott helg i Flatangers fjell over. Målet for turen var selvfølgelig den sky og rå rovfuglen kongeørn. Forventningene var store, etter å ha sett resultater fra både Stian Holmen, Ole Arne Schlytter og Kjartan Trana. Det var virkelig perfekte forhold!
I hall 10 tida på fredagskvelden lå jeg godt inni soveposen, leste litt i bladet Jeger, og dagdrømte om hva morgendagen skulle by på. I det jeg gikk inn i skjulet var det ikke en snøflekk på bakken, så det var litt av et sjokk da lyset kom snikende innover dalen. Totalt hvitt. I løpet av natta hadde Kong Vinter blåst over landskapet. 20 cm puddersnø dekket nå omgivelsene.I løpet av dagen hadde jeg virkelig flotte forhold. Nydelig fotolys og vakre omgivelser. Problemet var da at ørna glimret med sitt fravær. Jeg satt og ventet hele dagen, men kongen var forduftet. Ikke før det snart var på tide å avslutte, så så jeg en ørn i en tretopp på oversiden av skjulet. Den forsvant fort. Hva som gjorde at ørna ikke kom ned idag er uvisst, var det fordi reven var nedsnødd kanskje?

Litt skuffet satt jeg meg inn i bilen, for å ta meg en matbit på Zanzibar i Lauvsnes. ( Marinert kylling på tortilla med hvitløksaus anbefales! ) Gamlemor selv?
Vel tilbake i skjulet krysset jeg fingrene for at kongeørna skulle bli fristet neste dag. Det ble den!
Fra hall 10, til jeg skulle gå i 4 tiden var det ørn. Til sammen 4 konger var innom. Det ble ikke samme lyset som lørdagen, men det ble nå noe opphold i snøbygene. Minnekort fylt opp, og med nye gåsehudopplevelser i minne, pakket jeg sakene mine.
Det tok sin tid å komme tilbake på veien. Bilen var nedsnødd, og det måtte virkelig masing til for å komme ut av snømassene på parkeringsplassen. Jeg fikk meg i tillegg en liten støkk langs grusveien fra smålia. I en sving gikk bilen rett frem, og smalt i autovernet. Nyttet ikke å stoppe. Blinklyset ble knust, og det kom en smell oppfor støtfangeren. Jeg takker bare gud for at autovernet var der, viss ikke hadde jeg ikke hatt bil lenger.

Nå sitter jeg i leiligheten i Steinkjer, og er utslitt etter mange timers bilderedigering. Det ble endel nye kongeørnbilder i arkivet gitt! Gleder meg allerede til neste tur.


Denne ørna satt slik lenge, å lot seg snø ned!