Norges mest ettertraktede vilt? Med en usikker fremtid i møte.
Jeg føler meg utrolig priviligert som får ferdes så mye i vår fantastiske natur. Hele året går jeg på jakt med både kamera, gevær og fiskestang. Tenk å kunne kombinere jakt, fiske og fotografering. Iløpet av et år blir det MYE utetid, og med det MANGE opplevelser.
Det er kanskje store sprang mellom fotografering og jakt. I den ene enden skytes viltet, ting skjer veldig fort. Så i den andre enden av snora, dreier det seg om en fredlig og om mulig "langvarig" opplevelse med det motivet som skal foreviges. Uansett, det finnes likhetstegn. Selve opplevelsen, adrenalinkicket vil jeg si er det samme. Enten du nettopp har felt en flott hjort, eller har foreviget den i et fantastisk naturfoto, så er akkurat det øyeblikket du opplever, noe som vil huskes lenge. Jeg har mange ganger de seneste månende lest at folk vil åpne for jakt på denne fantastiske fuglen. Dette er nok mye på bakgrunn av alle småhundene som ble mat iløpet av den tøffe vinterperioden. Hva sier dere til dette?
Hva liker jeg best? Det er et spørsmål jeg synes det er vanskelig å svare på. Men skal jeg velge så blir det en knapp seier til naturfotograferingen. Når et skyter et vilt, er opplevelsen der og da ofte helt rå, men det dabber kanskje litt av med tiden? Når en har nærkontakt med et dyr, og får et flott bilde, så kan en drømme seg tilbake, å føle en tilfredstilhet over det en klarte å oppnå. Men igjen, for mange gjelder jo også dette for en stor jakthendelse. Som sagt, et vanskelig spørsmål.
Jeg vet det er mange der ute som har lagt våpenet litt på hylla, og heller fokuserer mer på fotografering. Dette er noe jeg absolutt forstår. For meg ble det derimot litt omvendt. Jeg fotografer igrunn mest, men på høsten så er det nok hagla eller rifla som blir tatt med mest på tur. Det er noen arter jeg ser liten grunn til å jakte på. Enkeltbekkasinen som er avbildet her, er en av dem.
Rart det der, jeg skulle egentlig skrive et innlegg om mine planer for jaktåret 2010. Det viste seg at det skulle dreie mot jakting vs naturfotografering. Jeg får nå prøve å hoste opp litt kort allikevell.
I mars/april blir det for første gang beverjakt. En kamerat hadde så lyst til å prøve, jeg visste om et bra område, og vips så var planene lagt.
Jeg startet så smått med lokkjakt på brunstig rådyrbukk sent ifjor. Iår skal jeg stå klar når bukkejakta starter, og kanskje kan jeg lykkes i å felle mitt første rådyr. Det var nære på ifjor.
Elgjakta er som alltid en årlig hendelse. Jeg kan derimot møte på litt problemer iår. Vi skal på utenlandstur på utmarksstudiet, og det er selvfølgelig lagt når startskuddet går.
Sesongkort for jakt på skogsfugl skal kjøpes. Jeg har nå funnet et bankersområde, der både storfugl og orrfugl trives. Med litt bedre skyting, hadde jeg ifjor både fått gammaltiur, et par røy og ei orrhøne.
Rypejakta velger jeg å ikke planlegge så mye enda. Er det like dårlig som ifjor, så er det ikke kjekt å skyte fjellets fugl.
Gåsejakt og duejakt er andre jaktformer det kommer til å bli praktisert mye.
Det er altså nok av planer for høsten. Ikke rart det blir lite tid til fotografering da. Men jeg tar alltid med meg kamera på tur, og dukker det opp noe spennende, så pakkes fotosekken fort.
Over til noe helt annet. Jeg må si jeg ble utrolig overrasket og glad da jeg kikket innom jaktbloggen til Clausen og hans kamerater. De hadde rett og slett henvist til meg gjennom et blogginnlegg. Det er fantastisk kjekt å bli lagt merke til, og det motiverer virkelig til å stå på.
Her er bloggen Jegerliv
Hvis dere skulle ha noen tanker dere vil dele, så er det bare å skrive ivei.
Til neste gang