Lappugle (Strix nebulosa)

Søndag 18 mars 2012 gikk en stor drøm i oppfyllelse. Jeg fikk se og fotografere den fantastiske lappugla. Etter et utall enestående tvprogram, med detaljerte skildringer av denne uglas liv, har jeg opp igjennom årene fått et spesielt forhold til lappuglen. Det var noe uforklarlig over denne arten, noe mystisk, vakkert og rått. Da kviskringen kom om at det for første gang på 3 år var observert lappugle i trøndelag, kjente jeg en klump av forventning i magen. Jeg hørte "nyheten" i midten av uken, men fikk ikke gjort noe mer, da jeg skulle ivei på et 2 dagers skredkurs i Snåsafjellene. Vel tilbake fra turen, så jeg at det hadde tikket inn en melding fra Tommy. Han spurte om jeg hadde hørt og visste av hvor lappugla holdt til. Det gjorde jeg forsåvidt ikke, men jeg var rask med å kontakte en meget dyktig ornitolog jeg kjenner, som garantert hadde avlagt lokaliteten et besøk. Som sagt, så gjort, og plutselig var det klart for avreise tidlig søndag morgen.

Klokken viste halv 7 da jeg møtte Tommy, og vi kjørte så videre til lokaliteten ugla skulle holde til. Vi brukte lang tid på å lete, og var iferd med å gi opp, da hjertet plutselig spratt opp i halsgropa. DER! DER var jammen meg lappugla!! Uten en lyd, hadde den plutselig dukket opp, og satt seg på en værbitt påle. Naturopplevelsen jeg følte da, er en av de største i mitt liv.

Vi tilbrakte flere timer på lokaliteten, hvorav vi bare fotograferte i korte perioder. Resten av tiden sto vi å betraktet ugla gjennom kikkert på lang avstand, med kanskje et håp om å få se den på jakt. Ved en anledning forsvant den bak en liten haug, for så å dukke opp noen minutter senere. Den fikk seg nok en god smågnagerbiff da.

Hyggelig samvær ble det også etterhvert, da kjente som ukjente fuglefolk dukket opp.
Det er virkelig kjekt å se hvilket engasjement og glede en slik naturopplevelse kan gi. Dette er så utrolig viktig, og bidrar til bevisstgjøring og videre vern av natur og dyreliv!

I moskusens rike

Etter å ha planlagt flere vinterturer til Dovre, ble det helgen 2-4 mars endelig realisert. Turkamerat Tommy Sørensen ventet på meg da jeg ankom shell stasjonen i Levanger tidlig fredag morgen. Som en start på langhelgen hadde jeg avtalt å møte den ivrige og dyktige ornitologen Ole Martin Sæterhaug. En meget sjelden gjest hadde nemlig dukket opp i et skogholt i trønderbyen. Slagugle, også kalt urskogsugle er an art det er få forunt å oppleve. I Norge er det sparsomt med hekkende par, og det er derfor meget spesielt at denne arten dukker opp her. Med hjelp av Ole Martin fant vi etterhvert slagugla, men den satt dessverre totalt utilgjengelig til. Vi måtte ha skremt den opp for å få gode bilder, og det blir å trå over grensen i mine øyne. Forhåpentligvis holder den seg i området en stund til. Møtet med denne store ugla med kullsvarte øyne og kraftig oransje nebb var allikevell en stor opplevelse.

Grytidlig lørdag morgen var vi så klar for avreise til Dovre. Målet for turen var å finne moskus, og etter mange gode tips hadde vi flere områder å velge mellom. Valget falt på Kongsvold, og å ta seg oppover bjørkelia der. Etter litt banning og steiking oppover lia, kom vi opp på snaufjellet. Med strålende solskinn, og majestetiske fjell på alle kanter måtte vi ta inn inntrykkene som møtte oss. Vi benyttet med det samme anledningen til å speide etter små bevegelige flekker i landskapet. Tommy fant relativt kjapt moskus både på Nystugguhøa og Høgsnyta. Vi hadde hele dagen på oss, så vi bestemte oss for å ta fatt på den bratte stigningen opp mot det 1700 meter høye fjellet Nystugguhøa. Et godt stykke oppover fjellsiden kom vi over spor etter en av fjellets store vandrere. Jerven hadde passert en skråning med myk snø, og satt igjen sine karakteristiske spor. En fin opplevelse, som gav en energiboost for å nå opp til toppen.Etterhvert ble skiene lagt igjen, og resten av turen ble til fots. Føret var rett og slett djevelsk, og snøen fremsto nesten like hard som asfalt. På toppen møtte vi en liten moskusflokk som gikk å beitet i siluett mot dalen under. Vi viet litt tid med disse individene, før turen gikk videre innover fjellplatået. Nede i et søkk fant vi enda en flokk. Det storslåtte landskapet rundt innyndet til litt miljøfoto, og det ble i hovedsak det med denne flokken. Vi fikk på følelsen av at disse dyrene ikke var like tålmodige som de andre, og var igrunn lite lysten på å få en illsint moskus i hælene.

Resten av dagen møtte vi på et enslig reinsdyr, men det var for kjapt til at jeg fikk noen bilder. Et stort samtaleemne ble forøvrig en kar som la i vei oppover en bratt og svært snøskredutsatt fjellside. Det er vel dessverre ikke uten grunn det skjer ulykker..
Vel tilbake på E6 gikk turen til Dombås hvor det ble litt næring iform av en deilig kyllingburger. En koselig hytte på furuhaugli ble husværet for natten.
Søndag ble enkelt og greit ingen stor dag. Vi gikk innover fra Hjerkinn, og rundt Tverrfjellet. Vi holdt utkikk, men så ingen moskus i fjellsidene rundt. Etter noen timers gange ble turen avbrutt, da vi rett og slett fant det umulig å ferdes. Skiene hadde null feste, og det ble heller ingen stor suksess til fots. Skikkelig trugeføre med andre ord. Heldigvis hadde vi en kjempeflott lørdag, og vi var godt fornøyde da vi vendte bilhjulene hjemover.