Søndag 18 mars 2012 gikk en stor drøm i oppfyllelse. Jeg fikk se og fotografere den fantastiske lappugla. Etter et utall enestående tvprogram, med detaljerte skildringer av denne uglas liv, har jeg opp igjennom årene fått et spesielt forhold til lappuglen. Det var noe uforklarlig over denne arten, noe mystisk, vakkert og rått. Da kviskringen kom om at det for første gang på 3 år var observert lappugle i trøndelag, kjente jeg en klump av forventning i magen. Jeg hørte "nyheten" i midten av uken, men fikk ikke gjort noe mer, da jeg skulle ivei på et 2 dagers skredkurs i Snåsafjellene. Vel tilbake fra turen, så jeg at det hadde tikket inn en melding fra Tommy. Han spurte om jeg hadde hørt og visste av hvor lappugla holdt til. Det gjorde jeg forsåvidt ikke, men jeg var rask med å kontakte en meget dyktig ornitolog jeg kjenner, som garantert hadde avlagt lokaliteten et besøk. Som sagt, så gjort, og plutselig var det klart for avreise tidlig søndag morgen.

Klokken viste halv 7 da jeg møtte Tommy, og vi kjørte så videre til lokaliteten ugla skulle holde til. Vi brukte lang tid på å lete, og var iferd med å gi opp, da hjertet plutselig spratt opp i halsgropa. DER! DER var jammen meg lappugla!! Uten en lyd, hadde den plutselig dukket opp, og satt seg på en værbitt påle. Naturopplevelsen jeg følte da, er en av de største i mitt liv.


Hyggelig samvær ble det også etterhvert, da kjente som ukjente fuglefolk dukket opp.
Det er virkelig kjekt å se hvilket engasjement og glede en slik naturopplevelse kan gi. Dette er så utrolig viktig, og bidrar til bevisstgjøring og videre vern av natur og dyreliv!
