Blåveis - vårens vakreste blomst

Sammen med hvitveisen farger den vakre blåveisen en ellers så fargeløs skogbunn i vakre farger. Fuglesang, løvsprett og blåveisens blålige fargetoner gjør det intet annet en fantastisk å ferdes ute om våren. Jeg har endelig funnet en flott blåveislokalitet i nærheten av Steinkjer. Langs en lang åsrygg titter vårens vakreste blomst frem overalt. Jeg har derfor tilbrakt noen ettermiddagstimer med makroobjektiv, kamera og kropp på bakkeplan. Det å ha tusenvis av trekkende gjess over hodet og vakkert kveldslys, gjorde timene i skogene til en flott opplevelse.


Blåveis er en flerårig plante, med tykke trelappa og vintergrønne blad. De 15-25 mm brede blomstene har 6-10 blå blomsterdekkblad og hvite støvbærere. Blomsterdekkbladene er hovedsaklig blålig farget, men kan også fremstå lys lilla, rødt og i hvitt. En artig kuriositet med blåveisen, er den samspill med maur. Dette lille insektet hjelper nemlig blåveisen med frøspredning.

PS: Anbefaler å klikke på bildene, for å få større format og bedre visning.

Ørnenes dal

Fredag kveld tok jeg og Tommy Sørensen bilen fatt, og vendte fjernlysene mot Flatanger. Vi skulle tilbringe hele helga i fotoskjulet i Smålia, der målet var å få nærkontakt med Norges råeste fugl, kongeørna!05:00 neste morgen var vi ute en liten tur, for å sjekke at rødrev åtet ikke var nedsnødd. Den tabben har jeg gjort tidligere, og da ble det en dag uten så mye som en ørn. Vel tilbake i skjulet, var det bare å vente til fotolyset kom snikende.

Så, 07:30 var den der! Ei fantastisk vakker ørn kom inn på stive vinger, og landet på åtet. Dette var Tommy sitt aller første møte med kongeørn, så han var mildt sagt gira. Den vakre fuglen satt å betraktet åtet noen minutter, før den sakte men sikkert begynte rive seg inn til godsakene.Den første ørna satt slik i godt og vel to timer, og brydde seg svært lite om at det nesten blåste opp til storm utfor gluggene. Nysnøen gjorde at det til tider var total whiteout, og vi kunne bare såvidt skimte en kompakt skygge i alt det hvite.
Den første ørna ble etterhvert avløst av en annen, men den likte vinden mindre, og fløy relativt kjapt.
En voksen havørn var neste besøkende foran objektivene våre. Den var dessverre meget skeptisk til å sette seg til å spise, og holdt seg i bakkant av åtet. Det hadde nok sammenheng med den sterke vinden, og det at den tok tak i den ene lemmen som dekket foran fotogluggene. Vi irriterte oss grønn halve dagen, ikke mye å få gjort med det. Resten av dagen, helt frem til vi gikk var det et par kongeørner innom.En god middag ventet på den lokale resturanten Zanzibar, før vi igjen la oss til for natten. Vi hadde store forhåpninger til neste dag, da det var meldt vindstille og lettskyet vær. Fasit ble fantastisk morgenlys, og ørn i et kvarter på ettermiddagen.

Ole Martin sendte melding da vi hadde pakket, og satt klar i bilen på vei hjem. Det hadde vært en skidag èn kilometer unna på søndagen, så ikke rart ørnene glimret med sitt fravær. Men det gjorde så lite, vi hadde en knalldag på lørdag!!

Nok en gang leverer ørnenes dal naturopplevelser fra øverste hylle!
Tusen takk til Ole Martin Dahle for muligheten til å få nærkontakt med noen av naturens råeste skapnigner. En verdig avslutning på vintersesongen, nå står våren for tur!

Kikk forøvrig innom Tommy sin blogg iløpet av uka, der det kommer både film og bilder fra helga! ---> TSnaturfoto

Grenseland og vakre fugler

Klokken 05:40 satt jeg i halvt koma halvt våken tilstand på nattoget. Jeg hadde avtalt å møte tur og fotokamerat Tommy Sørensen på Stjørdal stasjon klokken syv. Morgenfuglen Tommy sto og ventet i det toget ankom stasjonen, og jeg hadde etterhvet fått søvnen ut av øynene. En flott vår/vinterdag sto for døren.Vårt første mål var Nedre leirfoss i Trondheim. Dette lille partiet i den kjente Nidelven huser et mangfold av ovvervintrende andefugler. Rundt 40 sangsvaner hilset oss velkommen, stokkendene så vi overalt samt et titalls kvinender. Den særdeles vakre kvinandhannen var noe både jeg og Tommy gjerne kunne få bilder av. Med sin kontrastrike fjærdrakt i hvitt, svart og metallisk grønn er den et umiddelbart blikkfang i naturen.
Vi tilbrakte flere timer ved elva, og fikk ved noen anledninger nærkontakt med de lite nærgående kvinendene. Sangsvanene derimot lot seg ikke anfekte av to fotografer som lå langflate i nysnøen. Vi fikk en god del bilder, men det tok på for kroppene å ligge vannrett. Tommy ble klissvåt og frøs, og jeg fikk en skikkelig låsning i korsryggen. Men pytt, pytt, en må ofre litt for de gode bildene..
Tilbake i bilen, satte vi kursen for Meråker og grenselandet til vår gode nabo. Planen var å kjøre til vi fikk øynene opp for et vakkert landskap, og så legge i vei i skogen. Det ble en rundtur i et vakkert gammelskogområde, men lyset holdt dessverre vente på seg.En svipptur innom Sverige, og litt svenskehandel ordnet det. Stemningen ble helt fantastisk. Totalt urørt snølandskap, kombinert med en spesiell solnedgang gjorde at vi sprang rundt som harer for å fange de mange motivene som åpenbarte seg.

Vinteren holder enda et vakkert grep, men om ikke lenge tar våren over. Vi gleder oss!

Fantastiske vinterdager

Det har vært to fantastisk flotte vinterdager her i Trøndelag. Sol fra skyfri himmel, og ned mot 10 deilige minusgrader. Dette har selvføgelig blitt utnyttet, ved å tilbringe mangfoldige timer ute med kamera.

På fredag satt jeg hele formiddagen i kamuflasjeteltet som ligger i den trønderske granskogen. Det var opplevelser fra start til slutt. Et vakkert vinterkledt ekorn våget seg flere ganger ned for å smake på godsakene. Det var dog meget sky, og reagerte kjapt på kamerabevegelser.

Neste besøkende var nøttekråka, som flakset i skytteltrafikk frem og tilbake. Det kom til og med et fint lysglimt, og lyste opp den vakre fuglen ved en anledning. Det har vært lite lys i skogen, men det ser nå endelig ut som om det skal bedre seg! Ellers var en nøtteskrike såvidt innom, samt de faste meiseartene. Vi har forøvrig hengt opp ei kortnebbgås på en bøyd bjørkelegg. Hvem vet? Kanskje kommer hønsehauken innom?Idag, lørdag gikk turen utover til Straumen. Der hadde jeg avtalt å møte Tommy Sørensen, en ivrig og dyktig fotograf som sikkert mange kjenner til. Tommy hadde dessverre ikke med seg kamera, da det tok kvelden sist han var ute. Han hadde dog med seg kikkert, og masse godt humør.
Vi patruljerte strandlinja fra klokken åtte om morgenen, til nærmere halv fire på ettermiddagen. En kjempekjekk dag, i det vakre vinterværet. Vi var godt enige, om at det var herlig å kjenne varmen fra sola igjen.Det ble tatt mange bilder av den enorme ærfuglbestanden som så kjent holder til her. Det ble etterhvert et nokså fantastisk lys, som farget landskap og fugler i gull. Som vanlig holdt vi et godt øye etter praktærfuglen, men blant minimum 2000 ærfugl, er det som å finne nåla i høystakken.

Det er meldt godt vær hele uka, så det blir flere turer!

Nøttekråke - en gjest ifra øst

Idag fikk jeg endelig tatt meg en ny tur ut med kamera, og bestemte meg for å avlegge foringsplassen et besøk. Per Ivar har vært der oppe regelmessig denne uken, og kunne melde stor aktivitet på både nøttekråke, nøtteskrike og spurvefugler. Det oppsatte viltkamera hadde fulle minnekort, med samtlige av nevnte arter, ekorn og til og med en korthåret Vorsther! Ei fillebikkje som har funnet det for godt å stikke innom foringsplassen hver dag. Den markerer overalt, og har til og med pisset på rota der fuglene skal sitte.Etter at jeg hadde funnet meg godt til rette i teltet, ble det fullt liv foran objektivet. Sannsynligvis tre forskjellige nøttekråker kom i skytteltrafikk ned for å hente hasselnøtter. De satt ikke lenge stille på samme plass, men nok til å få tatt noen bilder. Fuglene har blitt mer og mer tillitsfulle, og utover våren tror jeg de knapt vil ense lyd og bevegelser fra kamera.Etter at nøttekråkene hadde fått sitt, dukker et ekorn opp. Fantastisk vakkert dyr. Det satt seg til å knaske på noen solsikkefrø, men reagerte kjapt når det merket folk i nærheten. Det for som et prosjektil opp i ei skjørtegran, og forsvant. Viltkamera viser at ekornet også er fast på plassen, så håper på noen flotte ekornportrett utover året.Fantastisk kjekt å endelig få bilder av den eksklusive og vakre nøttekråka. Jeg har bare sett den tidligere ved èn anledning. Ser virkelig frem til sola tar enda mer tak, og skaper stemning i skogen. I det våren melder sin ankomst, tipper jeg artsmangfoldet også kommer til å øke. Dette blir spennende!
Fakta om Nøttekråka:

Habitat: Virker å være nært knyttet til forekomster av hassel i Norge. Etter invasjoner av den østlige underarten har man også funnet den i forbindelse med forekomster av sembrafuru.

Utbredelse: Den tradisjonelle norske underarten finnes hekkende på Sørøstlandet og på Vestlandet. Begge områder har gode forekomster av hassel. Etter storinvasjonen av østlige nøttekråker i 1994/1995 har den også etablert en liten hekkebestand i Trøndelag. Her oppe i forbindelse med sembrafuruforekomster.

Forflytninger: Vanligvis en stasjonær art gjennom året. Ved dårlig frøsetting på hhv. hassel eller sembrafuru kan fugler vandre bort fra sitt normale utbredelsesområde. Spesielt de østlige nøttekråkene foretar med ujevne mellomrom store utvandringer.

Næring: Dette er en næringsspesialist. De vestlige fuglene hamstrer hasselnøtter, mens de østlige samler frø fra sembrafuru. De spiser også insekter og andre evertebrater. Hamstrete nøtter og frø utgjør mye av næringen til reirungene deres.

Hekkebiologi: Nøttekråka er en monogam art som muligens er tro mot sin partner gjennom hele livet. I mars og april bygges et omfattende reir med god islolasjon i løpet av knappe to uker. Tre til fem egg ruges i 18 dager, mens ungene ikke flyger ut av reiret før etter tre nye uker.

Ref. ( miljolare.no )

Foringsplass for fugl - Meget lovende!

Sammen med Per Ivar Nicolaisen, har jeg endelig mulighet til å fotografere småfugl fra kamuflasje. Jeg har lenge vurdert, og stått på startstreken til å starte en foringsplass selv, men det har alltid blitt lagt på is. Nå er vi to om det, og det blir med det fort mye enklere, og ikke minst kjekkere å tilbringe tid ute i skogen.

Per Ivar satt opp teltet i god tid før julestria, og har foret hyppig. Den store aktiviteten holdt dog vente på seg. Det tar nok litt tid før skogens dyreliv finner frem til en slik "gjemt" plass i skogen. I det siste har det allikevell tatt seg kraftig opp, og det ser meget lovende ut!

Vanlige arter som granmeis, svartmeis, kjøttmeis og toppmeis er alle titt og ofte nede og henter seg solsikkefrø. Personlig synes jeg toppmeisen er en utrolig tøff og spennende art. Det skal bli kjekt å jobbe med den fremover.

En meget fortrolig og vakker flaggspett hann har sine daglige besøk ved meisebollene. Begge to er nok overrasket over hvor tillitsfull denne spettearten er. Arter som nøtteskrike, dvergspett, grønnspett og dompap er sett og hørt, så vi skal heller ikke se bort ifra at de dukker opp utover vinteren.

Det som kanskje er mest spennende, og igrunn ganske fantastisk, er et par sibirske gjester. Mon tro vi ble overrasket når nøttekråka dukket opp! Den viser seg ganske sky, men med tiden vil nok den også vende seg til kamuflasjeteltet.

Etter en befaringstur til Verdal med studiet, tok jeg idag en kjapp svipptur innom foringsplassen. Den ligger fint til i en liten lysning et stykke inne i den trønderske granskogen. Det var et ganske labert lys den timen jeg satt der, og aktiviteten var ikke helt på topp. Likevel stakk flere arter innom, og jeg tok et fåtall eksponeringer. Jeg ser virkelig frem til mildværet takker for seg, og den kalde og klare vinteren kommer tilbake. Det skall bli meget kjekt å arbeide med fuglene i glitrende hvite omgivelser, med en lav og vakker kveldssol. Ser frem til å vise dere mange bilder fra foringsplassen i tiden som kommer. Legger ved et bilde av flaggspetten. Ikke noe veldig å skryte av, satser på mye bedre etterhvert.

PS. Stikk innom Per Ivar Nicolaisen sin blogg, ene og alene viet til foringsplassen. http://foringsplassen.blogspot.com/ Legg merke til bildene av nøttekråka!

Venter på Nordlys

I disse dager venter jeg spent. Det fantastiske skuespillet som kan oppstå om vinterkveldene, er mystisk og fantastisk vakkert.
Nordlyset skal være på sitt mest aktive rundt vinter og vårjevndøgn. Foreløbig har det dog ikke vært det store utbruddet. Så det er nok bare Finnmark og Troms som har sjangs til å se det hver kveld. Men før vi vet ordet av det, danser det grønne og røde fenomenet over trønderske skoger.Aurora Borealis som det også heter, oppstår når partikler fra sola treffer atmosfæren på jorda. Aktive nordlysfenomener er avhengig av aktiviteten på soloverflata. Sola slynger med jevne mellomrom ut gigantiske gassskyer. Av og til oppstår det stormer, og et resultat av det er meget kraftig nordlysaktivitet.

Himmelsk skogsfugljakt!

Urørt og dekket av skodde ligger terrenget og venter på oss.

Jeg vet av et område, der skogsfuglen får være i fred fra det store jakttrykket. Eldoradoet "mitt" ligger i trollsk furu og granskog, med myrtanger som bukter seg gjennom terrenget. Idag gikk startskuddet for første jakttur, og FOR en uforglemmelig dag det skulle bli.

Værvarslinga hadde meldt regn og vind. Og regn og vind ble det. Men dette stoppet ikke undertegnede og jaktkameraten fra å legge ut i skogen. Når gammal tiuren venter, så skal det intet mer enn stiv kuling og snøstorm, før en lar hagla ligge i futturalet.En knallfornøyd jeger, med sin aller første tiur!

Med ryggsekk og hagle låste vi bilen, og tok de første jomfruelige stegene ut i den klissvåte myra. Lite ante vi hva som ventet noen få hundre meter lenger oppe i lia. Plutselig kunne kraftige vingeslag høres, og en svær svart skikkelse lettet fra bærlyngen. Runar var raskt oppe med hagla, og fuglen datt i smellen. YIHAAAA! Vi har jaktet i noen få stakkarslige minutter, og selveste gammel karen i skogen er allerede felt. Begge to er i lykkerus. EVENTYRLIG start!

En kjapp tur tilbake til bilen med fuglen, og vi var klar igjen. ( En voksen tiur på 4.5 kg ville blitt tungt å bære hele dagen )

Skogens vakreste skapning!

Etter å ha gått et stykke lenger oppover, så skulle det bli min tur. Nok en voksen tiur lettet ut foran oss. 15-20 meter, PANG! PANG! Fuglen fortsatte fint videre. En forbannelse hviler over meg og tiuren. Ifjor hadde jeg en lignende sjangse, og det samme skjedde da. Jeg klarer rett og slett ikke roe meg ned. Når en slik fugl letter foran deg, så sitter hjertet langt oppe i munnviken. Men èn gang, èn gang lykkes jeg!

Duskregnet forsatte å falle, men med tiur og orrfugl lettende med jevne mellomrom, betydde det lite. Runar klarte å felle en røy senere på dagen, ellers fikk vi ikke løsnet flere skudd. Noen var på for langt hold, og noen lettet i for tett kratt. Vi så til sammen smått utrolige 16 fugl på en formiddagsøkt. Fordelt på 5 tiur, 3 røy, 6 orrhaner og 2 orrhøner.Trollsk og vakkert landskap

En annen helt rå opplevelse som må nevnes, var nærkontakten vi fikk med elg. Først skremte vi ut ei elgku med kalv. En liten stund etterpå gikk jeg meg rett på en 8 spirs okse, som sto å reiv opp ei fjellbjørk. Litt smånervøs begynte jeg å bevege meg opp mot kameraten. Der sto han og lokket på dyret, så ikke rart den skulle vise hvem som var sjefen!Sitter tiuren gjemt innunder granleggene?

Etter en opplevelsrik og nesten uvirkelig dag, sitter jeg sliten og slapper av i stua. Det kommer uten tvil til å bli flere turer, og da med stående fuglehund!

Til neste gang!
Knut Børge

Drømmejakt i elgskogen

Da begynner noen helt fantastiske dager med elgjakt å gå mot slutten. For undertegnede har jakta iår ikke vært mindre en uvirkelig. Første jaktdag skjøt jeg 1 kvige, andre jaktdag skjøt jeg 1 ku og 3 jaktdag skjøt jeg mitt aller første rådyr. Tre storvilt på tre dager er jammen ikke hverdagskost!

Samtlige situasjoner har sin helt egen historie, som jeg tenker å dele med dere her på bloggen.Elgfall nummer èn foregikk på en flott myr nordvest for Hommelstø i Velfjord. Elg kviga sto 100 meter ifra myrkanten, og tok ikke beina fatt før driveren var rett i hælene på den.

Først passerte den post nummer 1, Terje som satt der prøvde å plystre, men den fortsatte rett mot min post. Da den var rett i framkant, gryntet jeg en etterligning av elgen, og den bråstoppet med bredsida til. Sikringen ble skjøvet frem, og et smell runget ut i høstskogen.Tross et veldig bra avtrekk, ble jeg litt smånervøs da kviga fortsatte videre. Hun haltet mye på fremfoten, noe jeg aldri har sett før. Det var allikevell liten grunn til å være redd. Perfekt skudd i lungeregionen, elgen lå maks hundre meter lenger borte.

Elgfall nummer to ble allerede dagen etter. Vi hadde gått et langt drev, og var igrunn klar til å avslutte. Jeg hadde fått elg på post i starten, men den stoppet bak kratt, så inget sikkert skudd kunne avfyres. Min onkel hadde også hatt en okse og en ku på post. Vi trodde med andre ord elgene hadde lurt seg ut av området.

Idet sekken skulle pakkes, hørte jeg et brak i brattlia rett bak meg. Neimen kom det ikke ei elgku ned skrenten, og ut på myra. Den var tydelig ikke vàr meg, da den beveget seg sakte. Midt utpå myra gryntet jeg, og nytt et smell fylte lufta. Kua sprang noen meter før jeg hørte et brak i skogen. Elg nummer to iår, og tredje noen gang var et faktum.

Dag nummer tre var det ikke vårt største hjortevilt så ble med hjem, men det minste. Driveren var rett i hælene på elg, men det var rådyr som kom på min post. Først var det to stk som snek seg unna, før en rådyrbukk kom på perfekt hold der jeg satt i linja. Et skudd, og bukken datt i smellen. Mitt aller første rådyr!Nå sitter vi igjen med èn kalv på kvoten, og vi har tatt en liten pause. Tvilsomt at det blir mer elgjakt på meg iår, men de dagene jeg har vært med, vil sitte i minnet lenge!

Vannvittig spennende gåsejakt!

Endelig kom kortnebbgåsa til Trøndelag! De siste dagene har det vært opp før sola varmer bakken, og vente på gåsetrekket.

Gåsejakt er en vannvittig spennende og kjekk jakt. Lykkes du bra, kan du få en god fangst, men dette er enklere sagt enn gjort. Mye spiller inn på resultatet. Du må velge rett åker, kamuflere deg godt, sette opp lokkefugler rett osv.Gås er det mer en nok av, å en skulle tro det var lett å få noen ned på lokkefuglene. Dette har allikevell foreløbig vist seg problematisk. Undertegnede skjøt ei kortnebbgås som kom inn for landing første turen. Det ble med det.

I morres var vi ute igjen. Godt oppunder 60 bulvaner var satt ut, og forhåpningene store. Ikke ett eneste fjærkre slo ned foran oss. Det fant heller ut at de skulle lande rett bak oss! Jaktkameraten hadde med seg rifla, så han fikk nå skutt sine to første gjess. En utrolig flott voksengås, og en unggås.

Vi kommer nok til å fortsette å jakte ut uka. På fredag vender jeg nesen nordover, for om få dager starter et av årets store høydepunkt. Elgjakta!

Håper vi kan ha flaksen litt mer på vår side de kommende dagene. Uansett er det en flott opplevelse å følge med på trekket, en vet aldri, plutselig slår en flokk ned.

Blir veldig lite naturfoto på bloggen nå, men jeg får bare be "ikke jegerne" om å være tålmodig:) Plutselig kommer det et innlegg i de mer vante baner.

mvh Knut Børge

10 september = Rype/Skogsfugl

Torsdagskveld satt undertegnede og 3 gode kamerater rundt kveldsbålet.Mange jakthistorier ble delt utover kveldstimene, og stemningen var på topp. Om noen få timer, så ventet både rype og skogsfugl på oss i kratt og tjerr.

05:15 sto vi opp. Undertegnede merkelig våken og opplagt. Det samme kunne ikke sies for jaktkameratene. Pissmaur og mygg hadde gjort det til en lang natt. Av erfaring, la jeg meg inn i teltet.Etter en god frokost delte vi oss i lag på to, og la ivei. Fantastisk vær, og fantastisk vakker høstnatur ventet de neste timene. Det var dessverre ikke mye annet å glede seg over. Vi så ikke en eneste fjær av hønsefugl. Første jaktdag er ikke dette, mildt sagt, spesielt motiverende.

Tilbake i leiren traff vi på de andre to. Øynene sperret virkelig opp, de bare tungt i sekkene. De hadde sett flere brukbare orrfuglkull, i tillegg til enkeltfugler. Med seg tilbake hadde de intet annet en ei gammal røy, en voksen orrhane og en ung orrhanekylling.

Utrolig artig at de lykkes så bra. Det viser iallefall at det finnes bra med fugl i terrenget. De ville bare tydeligvis ikke vise seg for oss.Bekymringsverdig var uansett at ingen så en eneste rype på hele turen! Årsaken var ifølge en lokal jeger, at de trykket noe utrolig. Det måtte hund til for å få de på vingene.

Jeg sitter nå hjemme etter en liten tur på jakt. Lite motivasjon, kombinert med at jeg ikke følte meg helt i toppform, gjorde at jeg returnerte hjem. Det kommer nok garantert til å bli flere turer opp, men da er jeg forhåpentligvis i et mer jaktbart humør.

At jakttrykket er helt enormt i området de første dagene er også en grunn til å utsette sakene litt. Fuglene blir også litt lettere å få på vingene litt uti jakta.

Ha en fin helg!

Knut Børge