Et kongelig møte

Tankene har ofte streifet mot sist jeg møtte den eneste fuglen med blått blod i norsk natur. Opplevelsene etter tidligere års møter med kongeørna sitter som brent i minnet, og jeg har lenge ønsket å få se og fotografere denne enestående fuglen nok en gang.

Etter mange skrinlagte planer, dukket det plutselig opp en mulighet nå andre helgen i mars. En høyst verdig avslutning på vintersesongen før våren virkelig kan ønskes velkommen.

Klokken 03:30 lørdag morgen sto jeg i det som trygt kan kalles zombietilstand å pakket siste rest av fotoutstyr. Et stykke å kjøre, å en må være på plass i kamoflasjen i god tid før det lysner. Ferdig rigget, var det bare å ta seg en kjapp liten powernap før konturene av landskapet begynte å bli synlig i det solen bikket horisonten. 

Værmeldingen var fantastisk, å kunne by på magisk lys i morgen og ettermiddagstimene. I det morgensolen farget omgivelsene rosa, og noen kråker og skjærer forsynte seg av buffetfrokosten, kjentes den sedvanlige spenningen en får av å vente på æresgjesten. Ingenting kunne alikevell tas for gitt. Midten av mars er veldig sent på sesongen, å ørnene har sannsynligvis startet hekkingen. 

At ørnene var opptatt med hekking var det som sto i tankene mine hele dagen. Etter å ha ventet 10 timer uten å se fjæra på en ørn, begynte troen så smått å forsvinne. Men så, plutselig satt den der! Gjensynsgleden var stor. Kongeørna er virkelig fantastisk vakker, og har en råskap over seg som få andre fugler har. 

Kongen var innom på to småvisitter, på tilsammen ca 15 min. Ikke særlig lenge, tatt i betrakning en 13 timers lang dag i skjulet. Slik er naturfoto, og slik skal det være. Ventetiden var så absolutt verdt det, for å tilbringe et kvarter i kongelig selskap.

Kongeørn i kveldssol

Kongeørn 

Kongeørn 2