Nær hønsehauk opplevelser

Grytidlig lørdag morgen, mens solens stråler bare kunne skimtes som en smal stripe i horisonten, gikk jeg med ivrige steg inn i nattemørket. Det var dørgende stille, stjernehimmelen strakte seg over meg og kulden hadde skulpturert vakre iskrystaller. Stemningen på vei til "post" var fantastisk, og tilførte ekstra spenning til hva de neste timene kunne bringe. Fremme ved skjulet ble kamera montert og soveposen dratt frem, nå var det bare å sitte stille å vente på lyset og dagens æresgjester.

Klokken nærmet seg 09:00, da høylydte skrik kunne høres fra skogholtet. To hønsehauker var på plass, og i nærmere halvtimen var de opptatt med å jage hverandre rundt. Det hele endte med at de kom i full fart mot skjulet, og den jagede måtte gjøre en rask unnamanøver, for å ikke fly rett inn i fotogluggene.  Helt rått å bivåne! Kort tid etterpå satt plutselig den første hauken på en av tørrgaddene utenfor skjulet. Med lydløse vingeslag fløy den videre ned på åtet, og der satt den ifred helt til den andre hauken dukket opp. De neste minuttene endte opp i en real staredown, der haukene med brusene nakkefjær, og utbrettede vinger, tydeligvis hadde et lite oppgjør om hvem som hadde rett på maten. Etter en kjapp luftduell, måtte den ene fint finne seg i å vente i skyggen til matfatet ble ledig.

Etterhvert fløy haukene tilbake til skogs, og nå var det musvåken som skulle vise seg. Ved flere anledninger fløy den rett forbi skjulet, og satt seg i buskvegetasjonen rundt. Våken våget seg dessverre ikke nedpå, så det ultimate nærmøtet med denne fasinerende fuglearten får bli til neste gang.

En utrolig flott dag ilag med Jærens rovfugler. Nærmøter med disse enestående skapningene er like uforglemmelig hver gang. En fantastisk flott start på fotoåret 2013, jeg ser frem til fortsettelsen!