Norges mest ettertraktede vilt? Med en usikker fremtid i møte.Jeg føler meg utrolig priviligert som får ferdes så mye i vår fantastiske natur. Hele året går jeg på jakt med både kamera, gevær og fiskestang. Tenk å kunne kombinere jakt, fiske og fotografering. Iløpet av et år blir det MYE utetid, og med det MANGE opplevelser.
Det er kanskje store sprang mellom fotografering og jakt. I den ene enden skytes viltet, ting skjer veldig fort. Så i den andre enden av snora, dreier det seg om en fredlig og om mulig "langvarig" opplevelse med det motivet som skal foreviges. Uansett, det finnes likhetstegn. Selve opplevelsen, adrenalinkicket vil jeg si er det samme. Enten du nettopp har felt en flott hjort, eller har foreviget den i et fantastisk naturfoto, så er akkurat det øyeblikket du opplever, noe som vil huskes lenge.
Jeg har mange ganger de seneste månende lest at folk vil åpne for jakt på denne fantastiske fuglen. Dette er nok mye på bakgrunn av alle småhundene som ble mat iløpet av den tøffe vinterperioden. Hva sier dere til dette?Hva liker jeg best? Det er et spørsmål jeg synes det er vanskelig å svare på. Men skal jeg velge så blir det en knapp seier til naturfotograferingen. Når et skyter et vilt, er opplevelsen der og da ofte helt rå, men det dabber kanskje litt av med tiden? Når en har nærkontakt med et dyr, og får et flott bilde, så kan en drømme seg tilbake, å føle en tilfredstilhet over det en klarte å oppnå. Men igjen, for mange gjelder jo også dette for en stor jakthendelse. Som sagt, et vanskelig spørsmål.
Jeg vet det er mange der ute som har lagt våpenet litt på hylla, og heller fokuserer mer på fotografering. Dette er noe jeg absolutt forstår. For meg ble det derimot litt omvendt. Jeg fotografer igrunn mest, men på høsten så er det nok hagla eller rifla som blir tatt med mest på tur.
Det er noen arter jeg ser liten grunn til å jakte på. Enkeltbekkasinen som er avbildet her, er en av dem.Rart det der, jeg skulle egentlig skrive et innlegg om mine planer for jaktåret 2010. Det viste seg at det skulle dreie mot jakting vs naturfotografering. Jeg får nå prøve å hoste opp litt kort allikevell.
I mars/april blir det for første gang beverjakt. En kamerat hadde så lyst til å prøve, jeg visste om et bra område, og vips så var planene lagt.
Jeg startet så smått med lokkjakt på brunstig rådyrbukk sent ifjor. Iår skal jeg stå klar når bukkejakta starter, og kanskje kan jeg lykkes i å felle mitt første rådyr. Det var nære på ifjor.
Elgjakta er som alltid en årlig hendelse. Jeg kan derimot møte på litt problemer iår. Vi skal på utenlandstur på utmarksstudiet, og det er selvfølgelig lagt når startskuddet går.
Sesongkort for jakt på skogsfugl skal kjøpes. Jeg har nå funnet et bankersområde, der både storfugl og orrfugl trives. Med litt bedre skyting, hadde jeg ifjor både fått gammaltiur, et par røy og ei orrhøne.Rypejakta velger jeg å ikke planlegge så mye enda. Er det like dårlig som ifjor, så er det ikke kjekt å skyte fjellets fugl.
Gåsejakt og duejakt er andre jaktformer det kommer til å bli praktisert mye.
Det er altså nok av planer for høsten. Ikke rart det blir lite tid til fotografering da. Men jeg tar alltid med meg kamera på tur, og dukker det opp noe spennende, så pakkes fotosekken fort.
Over til noe helt annet. Jeg må si jeg ble utrolig overrasket og glad da jeg kikket innom jaktbloggen til Clausen og hans kamerater. De hadde rett og slett henvist til meg gjennom et blogginnlegg. Det er fantastisk kjekt å bli lagt merke til, og det motiverer virkelig til å stå på.
Her er bloggen Jegerliv
Hvis dere skulle ha noen tanker dere vil dele, så er det bare å skrive ivei.
Til neste gang
7 kommentarer:
Hallo Knut Børge. Interessant lesning. Jeg var, må jeg nå si, en normalt iverig jeger selv. Dabber ut denne interessen.Hvert år setter jeg av 4-5 dager ilag med noen gode venner for å komme oss på rypejakt.Denne lille uka er fredet som ferie.Vi har med MYE god mat, godt med pils og vin og vi er i noe av det vakreste av norsk fjellnatur. De siste åra er kameraet blitt viktigere enn børsa. For meg er denne uka så viktig og da som rekreasjon. Om bag limiten hadde vært 0 fugl så hadde vi tatt denne uka uansett. Sjelebot. DET E SÅ FLOTT der inne.Alle mennesker skulle hatt ei uke i fjellet på denne tiden, uten noe annet mål enn å kjenne at kropp og sjel finner roa. Det finner man sjelden i hverdagen. Men jeg skjønner "ungdommen":-) Dåkk blir voksen etter hvert!!!:-)
Nå er det bataljoner ute for å skyte en Gaupefamilie her ute. Føler meg trist!!Olem
Jeg har også vært der du er Knut Børge, og jeg vet at jaktiveren er stor i deg og i mange av dine venner.
Med tida faller de fleste i fra, jobb, famillie og unger tar mye tid, også blir det slik Ole Martin beskriver - Turen ut blir viktigere enn jakta.
Med naturfoto som hobby er du sikker på å få langt flere turer ut, og det gjør godt for deg. Det er alt for mange nordmenn som bare sitter i sofaen og klør seg, mens de ser frem til september.
Å skyte den beveren er sikkert bra for kammeratskap og samhold, men etter ei stund merker du også at det egentlig er turen ut som gjør godt. At ordet forvaltning bare er en unnskyldning for å komme seg ut i naturen. Og blir du gammel som Ole M så blir smellet bare irriterende :-)
Akk ja. Ein dag blir livet bare minner. Gode minner får vi håpe.Go natt. klokka e snart 2030.
Den siste var Ole m. Zoo and Moose tomorrow.
For min del kuttet jeg ut børsa. Jeg skaut meg en tiur eller to i året og etterhvert blei jeg såpass god på det at det ikke var store utfordringen.
Jeg blei litt blaut om hjertet og fant det bare trist en morgen jeg skaut en fugl i rosa morgenhimmel. Jeg kjente tiuren igjen fra vårspellet.
Slik ble det til at børsa blei liggende på brisken. Der har den ligget siden.
Jeg er ikke jaktmotstander og det kan jo selvsagt hende at børsa finner sin plass i sekken igjen, men det tviler jeg i grunn på. Jeg har mange jegervenner og jeg syns de har en kortere og kjedeligere sesong når det kommer til jakt enn hva jeg selv har...
Smellet blir etterhvert et antiklimaks. Da er jakta over for jegeren. Når første kameraklikket går starter vanligvis jakta for fotojegeren..
Jan-Eilert
Jeg har jaktet veldig mye på både storvilt og småvilt men har byttet ut jaktvåpen med kamera som gir meg mye mer. Ikke bare det øyeblikket byttet dukker opp men å greie å beholde motivet og jobbe med det for å få det beste blinkskuddet og minnet. Det samme motivet kan finnes igjen gang etter gang om en vil. Det er ikke mulig om det skytes. Da blir det bare en smell og så er alt over. Nå ser jeg frem til hver en ny gang ut i naturen og motivene på en annen måte som gir mer enn å jakte. Jeg er ikke mot jakt men har sett mange nok tilfeller der byttet skytes og en gidder ikke engang ta det med seg.
Hei folkens, og takk for kjempeflotte kommentarer.
Jeg er igrunn ganske fersk som jeger, og det er vel mye av grunnen til at jeg er så ivrig. Jeg kjenner jeg har veldig mye jaktiver som må ut, før jeg eventuelt legger børsa på hylla for godt.
Så lenge jeg har tid, med tanke på jobb og familie, så skal jeg prøve å være ute så mye som mulig.
Det blir muligens ikke like lett med årene, og da blir det som dere skriver, selve turen, opplevelsen av natur det viktigste.
Det at jeg er fotograferer så mye, og tilbringer mye tid med motivene, føler jeg er gull verdt for hva jaktinga angår. Respekten for viltet blir om mulig enda større. Å høre om hensynsløse jegere, som ikke bryr seg om viltet, er virkelig trist.
Takk igjen for flotte tilbakemeldinger.
Knut Børge
Legg inn en kommentar