Gjeddefeber!

Det går mye i fisking for tiden. Vi måtte bare returnere til Fossemvatnet, etter den fantastiske fangsten dere kan lese om i forrige innlegg.

Denne gang var vi tre i båten, så sjangsen for fangst ville med det øke. Det skulle vise seg å bli en meget minnerik tur.Etter en liten svipptur innom en kamerat, fikk vi årer og nøkler til å låne en båt. Det er siste gang vi kommer til å ro båten vi benyttet sist tur. En elvebåt, som ikke har noe å gjøre på et stort vann.
Sommervarmen gjorde det behagelig å være ute på vannet, så alt lå til rette for en fin dag.
Det tok ikke lange tiden før Robin landet en fin gjedde på 1,6 kg. Jeg fuglte så med en på 1,2 kg, og Torben med en på 1.1 kg.

Etter en stund i båt, bestemte vi oss for å gå på land. Det var nå den virkelige storfangsten startet. Gjedde, etter Gjedde bet på kroken. Utrolig artig! Til slutt endte jeg opp med dagens største, en fining på 2,5 kgDen kommende halvtimen ble et pokkers slit. Vi havnet inn på et stort gruntvannsområde, og kom oss ikke av flekken! Det hele endte med at alle måtte ut av båten, å skyve oss på dypere vann. En mildt sagt, kjølig opplevelse.
Resultatet ble til slutt respektable, 13 gjedder! Da vi trodde alt var over, og bare bilturen hjem ventet, vartet jeg opp med litt show for folket. Geniale meg satt fingrene inn i gjellene på gjedda, i det jeg skulle kaste den i et kratt. Tennene skar seg som barberblad inn i pekefingen, og blodet fosset ut. Jaja, en ny erfaring rikere!

Til info: Vi drepte samtlige gjedder, da de har blitt et forferdelig udyr i dette og mange andre vann. Fossemvatnet var tidligere nesten et rent ørretvann, men det har gjedda dessverre ødelagt. Derfor fiskes det så mye gjedde som mulig.
Ha en fin helg, selv sitter jeg klistret å ser på VM.

Knut Børge

Storørret!

Endelig ble det et lite spillerom mellom eksamen og feltkurs. Jeg og en kamerat brukte anledningen til å ta en tur til Fossemvatnet.

Jeg hadde noen fisketurer her ifjor, og fikk fine gjedder, og personlig rekord for brunørret. Forhåpningene var derfor store. Vi ble så absolutt ikke skuffet!

Jeg var førstemann med fisk på kroken. En brukbar gjedde på rett under 2 kilo bet på den sølvblanke vibrax spinneren. Jeg sverger alltid til dette luremiddelet, det svikter sjelden!Etter en morsom kamp, fikk den friheten tilbake. Vi orker rett og slett ikke å ta med gjeddene. Det er for mye arbeid, og de duger til lite annet enn fiskekaker.
En snau 20 minutter senere, nappet det kraftig i stanga til Robin. Lite ante vi hvilken fantastisk fisk som var i andre enden av snøret. Jeg sto igrunn klar til å ta bilde av "gjedda" som kom opp, men det kom fort høye rop : ØRRET! ØRRET! Jeg spratt opp etter håven, og landet en av de vakreste fiskene jeg har sett.

For en fisk! Vekta stoppet på 1,8 kg, men vi hadde våre mistanker om at den var nærmere 2. Vekta er ikke så altfor pålitelig.

En intressant notering, var et enormt hakk i pannen på fisken. En gigantgjedde som har vært på ferde kanskje?
Robin var mildt sagt fornøyd, og knuste med det sin gamle rekord.
Resten av turen ble det landet en gjedde, og mistet to. Det ble altså ikke det store antallet, men brunørreten veier opp for det.Hvis været holder, blir det nok en tur til helga. Det lurer både ørret og gjedder på oppunder 10 kg, så her snakker vi om et spennende fiskevann!
Til neste gang.
Knut Børge

Herlige vår!

I utganspunktet skulle jeg nå ligget i fjellskogen i Meråker, og registrere spillende Tiur. Nok en gang, ble det ingenting av. Men nå var det ikke pga sykdom, skade eller flytting, bacheloroppgaven har dessverre blitt skrinlagt. Vi har rett og slett altfor liten tid til å få samlet inn nok data. Nå starter en ganske intensiv tid, med mye feltkurs, oppgaveinnleveringer og eksamen. Vi tok en prat med støttekontakt, og innså at vi måtte ta dette valget.
Så da får vi bare starte å planlegge en ny oppgave, som vil bli gjennomført til høsten.

Det skal stadig dukke opp et eller annet som gjør at jeg ikke kommer meg ut på min første leik. Men ser ikke bort ifra at vi tar en tur neste helg uansett. Det er på tide jeg får oppleve enten tiur eller orrfuglleik.

Helga ble da plutselig ledig, og det har jeg selvfølgelig utnyttet. Jeg sto opp kvart på 5 i morres, og pakket fotosekken. Turen gikk til Leksdalsvatnet, på jakt etter den sjeldne og utrolig vakre Horndykkeren. Etter velvillig og flott info om lokalitet fra Kjartan, fant jeg frem til et kjempeområde. Det var dykkere på alle kanter!De var dessverre ganske så sky, å reagerte på den minste bevegelse fra objektivet som stakk ut fra kamoen. Jeg tror nok jeg var littegran sent ute, for det hadde startet å lysne endel da jeg kom. Jeg må nok komme meg opp en time tidligere. Det ble nå uansett noen bilder jeg ble brukbart fornøyd med. Men jeg håper å få knipset noen bedre etterhvert.
Jeg satt fra halv 6 til 9, da ble jeg tvunget til å pakke sammen. Vinden tok tak i teltet. Hele pikkpakket, inkludert kamerautstyret var på vei mot det våte element. Heldigvis fikk jeg reddet det i siste liten.

Som en avslutning, lokket jeg inn en Sivspurv, og knipset noen bilder av den.
Turen går uten tvil tilbake i morgen Søndag. Mulighetene for å få blinkskudd er absolutt til stede, det gjelder bare å ha tålmodigheten i orden.
Til sist i dette innlegget så kommer det en liten oppdatering på jakten på kortnebbgåsa. Jeg tror jeg har tøyd grensene for hvor nært det går an å komme innpå ved sniking. Så neste steg på den kanten, blir kamoteltet.

Har fått et par nye bilder allikevell. Et av to kortnebbgås som kommer inn for landing. Og et som viser de sinnsyke mengdene som finnes på et lite område.Oppdatering fra Horndykker prosjektet Søndag 2 mai.
Klokken 5 i natt satt jeg klar i kamoen. Jeg hadde store forhåpninger for å få noen blinskudd av horndykkerene. Men...
Da klokka nærmet seg 10, var det bare å pakke sammen. Sola ble i sterkeste laget. Det ble dessverre ingen knallbilder idag heller. Horndykkerene er der, men de er så altfor sky. De tør ikke komme nær nok innpå i forkant av teltet, der objektivet stikker ut. Ved de to andre "vinduene" derimot, er de godt innfor blinkskudd hold. Neste gang skal jeg prøve å flytte teltet, for om mulig å få det til å blende mer inn i omgivelsene.

Det jeg drømmer om, er jo å få kurtisebilder, og ikke minst parring. Jeg får bare prøve igjen...


PS. ( Anbefaler å klikke på bildene, for å få rett kvalitet )

Jakt vs Naturfotografering

Norges mest ettertraktede vilt? Med en usikker fremtid i møte.

Jeg føler meg utrolig priviligert som får ferdes så mye i vår fantastiske natur. Hele året går jeg på jakt med både kamera, gevær og fiskestang. Tenk å kunne kombinere jakt, fiske og fotografering. Iløpet av et år blir det MYE utetid, og med det MANGE opplevelser.

Det er kanskje store sprang mellom fotografering og jakt. I den ene enden skytes viltet, ting skjer veldig fort. Så i den andre enden av snora, dreier det seg om en fredlig og om mulig "langvarig" opplevelse med det motivet som skal foreviges. Uansett, det finnes likhetstegn. Selve opplevelsen, adrenalinkicket vil jeg si er det samme. Enten du nettopp har felt en flott hjort, eller har foreviget den i et fantastisk naturfoto, så er akkurat det øyeblikket du opplever, noe som vil huskes lenge. Jeg har mange ganger de seneste månende lest at folk vil åpne for jakt på denne fantastiske fuglen. Dette er nok mye på bakgrunn av alle småhundene som ble mat iløpet av den tøffe vinterperioden. Hva sier dere til dette?

Hva liker jeg best? Det er et spørsmål jeg synes det er vanskelig å svare på. Men skal jeg velge så blir det en knapp seier til naturfotograferingen. Når et skyter et vilt, er opplevelsen der og da ofte helt rå, men det dabber kanskje litt av med tiden? Når en har nærkontakt med et dyr, og får et flott bilde, så kan en drømme seg tilbake, å føle en tilfredstilhet over det en klarte å oppnå. Men igjen, for mange gjelder jo også dette for en stor jakthendelse. Som sagt, et vanskelig spørsmål.

Jeg vet det er mange der ute som har lagt våpenet litt på hylla, og heller fokuserer mer på fotografering. Dette er noe jeg absolutt forstår. For meg ble det derimot litt omvendt. Jeg fotografer igrunn mest, men på høsten så er det nok hagla eller rifla som blir tatt med mest på tur. Det er noen arter jeg ser liten grunn til å jakte på. Enkeltbekkasinen som er avbildet her, er en av dem.

Rart det der, jeg skulle egentlig skrive et innlegg om mine planer for jaktåret 2010. Det viste seg at det skulle dreie mot jakting vs naturfotografering. Jeg får nå prøve å hoste opp litt kort allikevell.

I mars/april blir det for første gang beverjakt. En kamerat hadde så lyst til å prøve, jeg visste om et bra område, og vips så var planene lagt.

Jeg startet så smått med lokkjakt på brunstig rådyrbukk sent ifjor. Iår skal jeg stå klar når bukkejakta starter, og kanskje kan jeg lykkes i å felle mitt første rådyr. Det var nære på ifjor.

Elgjakta er som alltid en årlig hendelse. Jeg kan derimot møte på litt problemer iår. Vi skal på utenlandstur på utmarksstudiet, og det er selvfølgelig lagt når startskuddet går.
Sesongkort for jakt på skogsfugl skal kjøpes. Jeg har nå funnet et bankersområde, der både storfugl og orrfugl trives. Med litt bedre skyting, hadde jeg ifjor både fått gammaltiur, et par røy og ei orrhøne.

Rypejakta velger jeg å ikke planlegge så mye enda. Er det like dårlig som ifjor, så er det ikke kjekt å skyte fjellets fugl.

Gåsejakt og duejakt er andre jaktformer det kommer til å bli praktisert mye.
Det er altså nok av planer for høsten. Ikke rart det blir lite tid til fotografering da. Men jeg tar alltid med meg kamera på tur, og dukker det opp noe spennende, så pakkes fotosekken fort.

Over til noe helt annet. Jeg må si jeg ble utrolig overrasket og glad da jeg kikket innom jaktbloggen til Clausen og hans kamerater. De hadde rett og slett henvist til meg gjennom et blogginnlegg. Det er fantastisk kjekt å bli lagt merke til, og det motiverer virkelig til å stå på.
Her er bloggen Jegerliv

Hvis dere skulle ha noen tanker dere vil dele, så er det bare å skrive ivei.

Til neste gang

God jul og Godt nyttår!

Ville bare benytte et innlegg på bloggen til å ønske alle venner og bekjente der ute en riktig god julefeiring, og et godt nytt år.
Det har vært artig å entre bloggverdenen, og kjekt å følge med på de andre flotte bloggene til dyktige naturfotografer.
Vil gi en takk til alle som har inspirert gjennom gode bilder, og en takk til alle som har vært innom bloggen min og hilst.

Jeg har hatt et flott år i naturen med kamera, og ser virkelig frem til hva 2010 vil by på av opplevelser.

mvh Knut Børge

I Kongeørnens rike

Da var en fantastisk flott helg i Flatangers fjell over. Målet for turen var selvfølgelig den sky og rå rovfuglen kongeørn. Forventningene var store, etter å ha sett resultater fra både Stian Holmen, Ole Arne Schlytter og Kjartan Trana. Det var virkelig perfekte forhold!
I hall 10 tida på fredagskvelden lå jeg godt inni soveposen, leste litt i bladet Jeger, og dagdrømte om hva morgendagen skulle by på. I det jeg gikk inn i skjulet var det ikke en snøflekk på bakken, så det var litt av et sjokk da lyset kom snikende innover dalen. Totalt hvitt. I løpet av natta hadde Kong Vinter blåst over landskapet. 20 cm puddersnø dekket nå omgivelsene.I løpet av dagen hadde jeg virkelig flotte forhold. Nydelig fotolys og vakre omgivelser. Problemet var da at ørna glimret med sitt fravær. Jeg satt og ventet hele dagen, men kongen var forduftet. Ikke før det snart var på tide å avslutte, så så jeg en ørn i en tretopp på oversiden av skjulet. Den forsvant fort. Hva som gjorde at ørna ikke kom ned idag er uvisst, var det fordi reven var nedsnødd kanskje?

Litt skuffet satt jeg meg inn i bilen, for å ta meg en matbit på Zanzibar i Lauvsnes. ( Marinert kylling på tortilla med hvitløksaus anbefales! ) Gamlemor selv?
Vel tilbake i skjulet krysset jeg fingrene for at kongeørna skulle bli fristet neste dag. Det ble den!
Fra hall 10, til jeg skulle gå i 4 tiden var det ørn. Til sammen 4 konger var innom. Det ble ikke samme lyset som lørdagen, men det ble nå noe opphold i snøbygene. Minnekort fylt opp, og med nye gåsehudopplevelser i minne, pakket jeg sakene mine.
Det tok sin tid å komme tilbake på veien. Bilen var nedsnødd, og det måtte virkelig masing til for å komme ut av snømassene på parkeringsplassen. Jeg fikk meg i tillegg en liten støkk langs grusveien fra smålia. I en sving gikk bilen rett frem, og smalt i autovernet. Nyttet ikke å stoppe. Blinklyset ble knust, og det kom en smell oppfor støtfangeren. Jeg takker bare gud for at autovernet var der, viss ikke hadde jeg ikke hatt bil lenger.

Nå sitter jeg i leiligheten i Steinkjer, og er utslitt etter mange timers bilderedigering. Det ble endel nye kongeørnbilder i arkivet gitt! Gleder meg allerede til neste tur.


Denne ørna satt slik lenge, å lot seg snø ned!

Rypejakt 2009 - Ren idioti?

Da har jeg nettopp kommet tilbake etter en jakttur etter rypa. Jeg må rett og slett si jeg er forferdet! Det var ikke en fjør etter verken fjellrype eller lirype.

Dagen starter allikevell fint. Vi så en hare springe langs skogsbilveien, og støkket opp 2 orrhøner og 1 orrhane. Jeg burde nok ha kommet hjem med en orrfugl i sekken, men iveren ble for stor, og jeg skalperte heller ei lita gran.

Etter dette var bare alt sorgen. Resten av turen så vi ingenting, og vi gikk langt. Terrenget var vakkert, og så perfekt så det kan få blitt. Det var til og med mulighet for en av de mest effektive jaktformene som er. Flekkjakt etter nylig hvit rype kan være utrolig effektiv. Den holder seg til de små snøflekkene, og er dermed enkel å finne. Vi gikk helt til topps på fjellet i området, for så å returnere en litt annen vei.

Det positive ut av turen var opplevelsen av fantastisk vakker natur, og stemningen det var å gå i tett skodde i fjellheimen. I tillegg fikk vi nå forbrent noen kalorier iløpet av dagen.

Jeg og kameraten var trygt enige om at vi aldri hadde sett så mye spor ett folk og hunder i terrenget. Når det i utgangspunktet er så lite rype, så hjelper det ikke at vi jegere støvsuger området for det siste som finnes.

Støkkjegeren går nå forbi en god del, og det vil dermed klare seg mer. Det gjør derimot ikke de som jakter med hund. Er det fugl i terrenget, så finner bikkja den. Det sier seg selv, med så mange hunder, så minker bestanden ytterligere.

Etter min mening burde det forbys å jakte med hund slik som ståa er nå. Kanskje til og med frede rypa totalt i et par år. Da får vi virkelig se om dette hjelper, eller om det ikke har noe å si om vi jakter eller ikke.

En ting er sikkert, det må tas mer drastiske grep, stortinget må få øynene opp, og gjøre noe nå!

Foringsplass i Skogen

Det slo meg plutselig en dag, jeg bor midt i sentrum av Steinkjer, men det er allikevell ikke lange veien til store skogområder. Hvorfor ikke starte en foringsplass for småfugler til vinteren?

Kamuflasjetelt har jeg, så da er det egentlig bare å reise på en liten rekognisering i skogen. Se etter en fin lysning der morgensola skinner fint inn, og omgivelsene er fotogene. Neste stopp blir vel rema, der jeg får hamstre solsikkefrø, hasselnøtter og meiseboller.

Det skal bli meget spennende å se hvilke arter jeg klarer å lure inn på foringa iløpet av vinteren. Vanlige arter som Kjøttmeis, blåmeis, granmeis og grønnfink burde være bankers. Jeg håper kanskje med tida at mer ekslusive arter som Toppmeis, lavskrike, Nøtteskrike og forskjellige spetter vil stikke innom. Håper også på å lokke inn et ekorn eller to med hasselnøttene.

Utfordringen blir da å holde foringsplassen med mat gjennom vinteren. Dette er meget viktig, for fugler som holder til ved foringsplassen blir ofte "avhengig" av denne plassen for å klare seg gjennom vinteren.

Forhåpentligvis får jeg mange gode stunder med kameraet i kamuflasjen utover vinteren.

Fototur til Straumen ( Inderøy )

Idag har jeg og Bjørn Oddvar tilbrakt morgen og formiddag ved fuglemagneten Straumen på Inderøy. Utrolig flott område, der strømmen livnærer mang en organisme. Dette merker selvfølgelig forskjellige fugler seg, og mange forskjellige arter kan påtreffes.

Målet for turen var Ærfugl og Praktærfugl. Førstnevnte fikk vi i bøtter og spann. Ærfuglene virret rundt oss, og vi kunne studere dem på nært hold. Fantastisk flotte fugler, og utrolig artig å studere.

Vi så praktærfugl også, både en adult hann og en 2K hann. Den voksne hannen lå dessverre langt uti Børgin, og det ble derfor ingen mulighet for fotografering. Den unge hannen derimot var viste seg såvidt det var blant ærfuglflokken nær oss, og vi fikk skutt noen få bilder. Langt ifra noen store fotografiske mesterverk, men kjekt å ha denne arten i arkivet.

Mens vi sto å snakket med noen lokale fuglekikkere, dukket plutselig Ole Martin opp. Han hadde vært på Værnes å hentet noen engelskmenn. Det endte opp med at hele gjengen slo seg ilag på ærfugl fotografering eller Eiderphotography på engelsk.

Vi observerte også Havelle, Hegre, Spurvehauk, Tjeldflokk, Storspove, Sangsvane, Storskarv og Mellomskarv!! Ingen av disse var derimot på noe akseptabelt fotohold. Jeg skulle gjerne tenkt meg å fått fotografert mellomskarven, jammen ingen vanlig art.

Alt i alt hadde vi en knalldag, vi fikk mange ærfuglbilder. Neste gang håper vi at praktærfuglhannen holder seg litt nærmere land, slik at vi kan få foreviget denne usedvanlig vakre fuglen.

mvh Knut Børge