onsdag 28. oktober 2009

Rypejakt 2009 - Ren idioti?

Da har jeg nettopp kommet tilbake etter en jakttur etter rypa. Jeg må rett og slett si jeg er forferdet! Det var ikke en fjør etter verken fjellrype eller lirype.

Dagen starter allikevell fint. Vi så en hare springe langs skogsbilveien, og støkket opp 2 orrhøner og 1 orrhane. Jeg burde nok ha kommet hjem med en orrfugl i sekken, men iveren ble for stor, og jeg skalperte heller ei lita gran.

Etter dette var bare alt sorgen. Resten av turen så vi ingenting, og vi gikk langt. Terrenget var vakkert, og så perfekt så det kan få blitt. Det var til og med mulighet for en av de mest effektive jaktformene som er. Flekkjakt etter nylig hvit rype kan være utrolig effektiv. Den holder seg til de små snøflekkene, og er dermed enkel å finne. Vi gikk helt til topps på fjellet i området, for så å returnere en litt annen vei.

Det positive ut av turen var opplevelsen av fantastisk vakker natur, og stemningen det var å gå i tett skodde i fjellheimen. I tillegg fikk vi nå forbrent noen kalorier iløpet av dagen.

Jeg og kameraten var trygt enige om at vi aldri hadde sett så mye spor ett folk og hunder i terrenget. Når det i utgangspunktet er så lite rype, så hjelper det ikke at vi jegere støvsuger området for det siste som finnes.

Støkkjegeren går nå forbi en god del, og det vil dermed klare seg mer. Det gjør derimot ikke de som jakter med hund. Er det fugl i terrenget, så finner bikkja den. Det sier seg selv, med så mange hunder, så minker bestanden ytterligere.

Etter min mening burde det forbys å jakte med hund slik som ståa er nå. Kanskje til og med frede rypa totalt i et par år. Da får vi virkelig se om dette hjelper, eller om det ikke har noe å si om vi jakter eller ikke.

En ting er sikkert, det må tas mer drastiske grep, stortinget må få øynene opp, og gjøre noe nå!

11 kommentarer:

Terje Sylte sa...

Ganske så bastant modstander av hundejakt ser jeg. Er det lite ryper i ett terreng er det jegerne som må sette begrensningen hvor mange ryper en bør høste.
Baglimit eller begrensning av kortsalg er nøkkelen for å holde oppe levekraftige bestander. En hund finner på langt nær all fuglene i ett terreng. Sånn i snitt kan du nok regne 40-50 % men det er fortsatt jegeren som skyter.Jeg skjøt mye mer fugl i mine yngre dager på støkkjakt en de gangene jeg jakter med hund. Kanskje fordi jeg også ser verdien av sammarbeidet med hunden større, en antall ryper i sekken.En annen fordel med hund er at den finner alle de rypene/orrfuglene dere støkkjegere har skadeskutt og ikke funnet.Det burde være påbudt med hund på småviltjakt.Storviltjegere har i mange år vært pliktig til å ha godkjente ettersøkshunder. Dette burde vært innført for lenge siden for å slippe at jegerne legger igjen skogen full av skadeskutte fugler/dyr. Ett liv er ett liv uansett om du er rype eller hjort.Kanskje noen tankevekkene ord fra en jeger som har 3 hunder i stallen. 2 av dem er engelsk settere som jeg i fjor skjøt 2 ryper for.Har også en dachs som er ettersøkshund.

Terje

KnutBS sa...

Hei Terje.

Nei jeg er så absolutt ingen motsatander av jakt med hund. Er meget glad i hunder, og har planer om å skaffe meg Gordon setter når tida er inne. Er rype/skogsfugl bestanden god, er det selvfølgelig null problem.

Du sier noen kloke ord, og det er sant at det ikke er alle hundejegere som skyter mer enn støkkjegeren. Men en stor andel av dem vil gjøre det! Hadde vi hatt hund med på tur idag, så hadde det mest sannsynlig blitt mye flere skuddsjangser. En støkkjeger går forbi mye flere fugler enn en jeger med hund.

Uansett med en så liten bestand som er nå av rype, så burde generell jakt begrenses. Baglimit blir praktisert mange plasser, men jeg tror rett og slett dette heller ikke hjelper. Med mye trafikk i et område, vil en baglimit på 3 ryper per dag tære kraftig på bestanden.

Hvis bestanden skulle være like dårlig den dagen jeg får meg hund, så tror jeg rett og slett jeg ville lagt hagla igjen hjemme, og bare gått treningsturer.

Knut Børge

Studio Natura sa...

Jeg er ikke jeger, og syns dette var interessant å lese. Godt å se at også jegere tenker litt lengre en sin egen børsepipe :). Tror ikke det er alt for vanlig...

Stian Holmen sa...

Hei Knut og takk for sist:-)

Har drevet småviltjakt i Trøndelag mange år, først uten og deretter med hund.

Har i dag kun en fuglehund igjen, og småviltbestanden motiverer ikke til flere på en stund! Fylt på med et par siberian til turbruk i stede!

Støtter Terje sine synspunkter ang hund. Det er ikke hundene som er skyld i at det jaktes for hardt, det er jegere og ikke minst de som forvalter områdene.

Fjellstyre, statskog og grunneiere bør nok tenke nytt, fort. I fjor fikk jeg beskjed av Namdalseid fjellstyre at baglimit var to fugler, kanskje 1 i år. Hvis bestanden ikke tåler beskatning, hvorfor selge kort i det hele tatt? Er det for gode inntekter ved kortsalg og hytteutleie til å stenge jakta helt? Baglimit er forresten et dårlig tiltak som du er inne på. Alle jegere er ikke like ærlige, eller grådigheten tar overhånd. På mine turer har jeg delvis blitt forundret over jegeres fraværende skytekunnskaper eller fraværende mattekunnskaper:-)

Realiteten er såre enkel: man kan høste av et overskudd, sammen med predatorer som faktisk livnærer seg på småvilt i deler av året. Er dette samlede uttaket gjennom året lik tilveksten, blir bestanden ca det samme til neste år ved samme hekkeresultat. Er tilveksten liten eller fraværende, og uttaket samme/større, blir vel totalbeatanden mindre.
Er hekkebestanden faretruende liten, og det fremdeles skytes noen fugler i tillegg til predasjonen, ja da hjelper det fanden så lite at rypa har potensiale for hurtig bestandsøkning. Død fugl legger ikke egg!!!

Til slutt litt om hund. Jeg har hørt meg lei på at hundene rydder fjellene for fugl:-) De finner selvsagt mer fugl som trykker enn oss mennesker, det er jo delvis derfor vi driver med fuglehunder.
Men det er vi som skyter rypa, ikke hundene.
At hundene finner fuglen betyr ikke derimot at den bringes for skudd:-) På dager med lett fugl(store deler av sesongen fra okt-feb), og de årene man trener unghund, ja da er neimen ikke hundejakta særlig effektiv hvis antall død fugl er kriteriet:-)

MEN, det er en god grunn til å ha fuglehund, en egenskap som vektlegges i avl og på prøver, de finner død og ikke minst skadet fugl! Hvis en jeger uten hund kan stå opp å si at vedkommende ikke har lagt igjen skadeskutt fugl i terrenget, kan jeg si at han enten lyger eller ikke har vært ute.
Jeg vet desverre ikke hvor mange ganger følgende episode har utspunnet seg, og jeg er slett ikke dårlig til å skyte:-) :

Hunden finnes i stram stand. På kommando reiser hun et lite kull. Jeg følger en fugl, drar av, men ingen tegn til treff. Skudd to følger på samme vis;
F...., og jeg som hadde godfølelsen inne. To blanke bommer, ja ja. Fuglen flyr flott videre, og forsvinner over neste blåne. Klok av skade, fortsetter vi jakten i den retningen fuglen fløy. Etter en 10-15 min kommer hunden inn fra et lengre søk. I munnen flakser en rype dovent. Det er hundejakt!
Hvor mange slike blir liggende å dø en langsom og pineful død i norske fjell hver eneste høst?
Og hvor mange ganger har man egentlig opplevd å dødskyte voksen tiur eller røy? Det er ikke helt sjelden at disse kan beine et par hundre meter med en vinge på slep... Å finne en slik uten hund kan bli en langdryg affære, med usikker suksess.

Min Svenske spetsjaktende venn skyter sine fugler med rifle, og de som ikke dør i smellen detter ned i kjeften på en spets. han mente "hagelbössan" burde vært forbudt på jakt:-)

Mulig han har rett, men krav til ettersøkshund lyder ikke ufornuftig i mine ører. I stede må jeg som jakter med hund betale dobbel pris på jaktkortet mange steder. Jo jo, det er vel ikke mer enn rett og rimelig. Vi finner tross alt en del fugl som støkkjegerne har skutt vekk dagen før...

Stian Holmen sa...

Hei Knut og takk for sist:-)

Har drevet småviltjakt i Trøndelag mange år, først uten og deretter med hund.

Har i dag kun en fuglehund igjen, og småviltbestanden motiverer ikke til flere på en stund! Fylt på med et par siberian til turbruk i stede!

Støtter Terje sine synspunkter ang hund. Det er ikke hundene som er skyld i at det jaktes for hardt, det er jegere og ikke minst de som forvalter områdene.

Fjellstyre, statskog og grunneiere bør nok tenke nytt, fort. I fjor fikk jeg beskjed av Namdalseid fjellstyre at baglimit var to fugler, kanskje 1 i år. Hvis bestanden ikke tåler beskatning, hvorfor selge kort i det hele tatt? Er det for gode inntekter ved kortsalg og hytteutleie til å stenge jakta helt? Baglimit er forresten et dårlig tiltak som du er inne på. Alle jegere er ikke like ærlige, eller grådigheten tar overhånd. På mine turer har jeg delvis blitt forundret over jegeres fraværende skytekunnskaper eller fraværende mattekunnskaper:-)

Realiteten er såre enkel: man kan høste av et overskudd, sammen med predatorer som faktisk livnærer seg på småvilt i deler av året. Er dette samlede uttaket gjennom året lik tilveksten, blir bestanden ca det samme til neste år ved samme hekkeresultat. Er tilveksten liten eller fraværende, og uttaket samme/større, blir vel totalbeatanden mindre.
Er hekkebestanden faretruende liten, og det fremdeles skytes noen fugler i tillegg til predasjonen, ja da hjelper det fanden så lite at rypa har potensiale for hurtig bestandsøkning. Død fugl legger ikke egg!!!

Til slutt litt om hund. Jeg har hørt meg lei på at hundene rydder fjellene for fugl:-) De finner selvsagt mer fugl som trykker enn oss mennesker, det er jo delvis derfor vi driver med fuglehunder.
Men det er vi som skyter rypa, ikke hundene.
At hundene finner fuglen betyr ikke derimot at den bringes for skudd:-) På dager med lett fugl(store deler av sesongen fra okt-feb), og de årene man trener unghund, ja da er neimen ikke hundejakta særlig effektiv hvis antall død fugl er kriteriet:-)

MEN, det er en god grunn til å ha fuglehund, en egenskap som vektlegges i avl og på prøver, de finner død og ikke minst skadet fugl! Hvis en jeger uten hund kan stå opp å si at vedkommende ikke har lagt igjen skadeskutt fugl i terrenget, kan jeg si at han enten lyger eller ikke har vært ute.
Jeg vet desverre ikke hvor mange ganger følgende episode har utspunnet seg, og jeg er slett ikke dårlig til å skyte:-) :

Hunden finnes i stram stand. På kommando reiser hun et lite kull. Jeg følger en fugl, drar av, men ingen tegn til treff. Skudd to følger på samme vis;
F...., og jeg som hadde godfølelsen inne. To blanke bommer, ja ja. Fuglen flyr flott videre, og forsvinner over neste blåne. Klok av skade, fortsetter vi jakten i den retningen fuglen fløy. Etter en 10-15 min kommer hunden inn fra et lengre søk. I munnen flakser en rype dovent. Det er hundejakt!
Hvor mange slike blir liggende å dø en langsom og pineful død i norske fjell hver eneste høst?
Og hvor mange ganger har man egentlig opplevd å dødskyte voksen tiur eller røy? Det er ikke helt sjelden at disse kan beine et par hundre meter med en vinge på slep... Å finne en slik uten hund kan bli en langdryg affære, med usikker suksess.

Min Svenske spetsjaktende venn skyter sine fugler med rifle, og de som ikke dør i smellen detter ned i kjeften på en spets. han mente "hagelbössan" burde vært forbudt på jakt:-)

Mulig han har rett, men krav til ettersøkshund lyder ikke ufornuftig i mine ører. I stede må jeg som jakter med hund betale dobbel pris på jaktkortet mange steder. Jo jo, det er vel ikke mer enn rett og rimelig. Vi finner tross alt en del fugl som støkkjegerne har skutt vekk dagen før...

Stian Holmen sa...

Og for å understreke det hele poster man inlegget to ganger:-)
Nei da, ble en feil...

Forresten, ikke ta dette som et angrep på ditt inlegg, heller et bidrag til debatten:-)

Stian

Terje Sylte sa...

Jeg blir kvalm på jegerstandens vegne når jeg ser flere hundre pipkyllinger skutt i tidligjakta i Sverige oppstilt foran stolte jegere. Skal det jaktes bør bestandene være gode men samtidig bør jegerene være måteholdne.
Her hjemme har det blitt så mye rådyr etter milde vintre og gode fødeforhold at vi greier ikke å holde nede bestanden. Kunstig høye viltstammer skaper sykdom ,sult og mindre dyr.Medaljens bakside er store mengder påkjørte dyr i traffiken. Rådyr er noe av det vanskeligeste en kan bedrive jakt på.De opptrer mer som alver i skogen.Når en tror at man har skutt mange nok dukker det opp dyr både her å der. Får en tid tilbake på ett gods i Sverige ble rådyrbestanden estimert til å være 70 dyr. Godset hadde bestemt seg for å skytte ut hele stammen for å bygge opp igjen med større dyr. Sikkert med tanke på trofejakt å større gevir. Du kan gjette hvor mange dyr som ble skutt ut i fra den estimerte bestand. Jo, det ble skutt 210 dyr der bestanden høyst kunne ære 70 dyr. Så ut i fra bestandstallene bør vi gange med 3 for å få vite hvor mange dyr ett område innholder.

Skyt ett rådyr før du kjører på det.

Terje

Terje Sylte sa...

Beklager alle skriveleifene men orker ikke se gjennom før jeg poster. Stian har mye rett i det han sier.


Men si meg en ting. Du skal ikke kjøpe deg Gordonsetter. Jeg hadde en når jeg var på din alder.
Skal ikke ha flere heller.Jeg var på ett fjell og hunden på ett annet.

Terje

KnutBS sa...

Hei Stian, og takk for sist ja!
Nei du trenger ikke være redd for at jeg tolker innlegget ditt feil. Jeg visste i utgangspunktet at dette var et ganske hett tema, og meningen var nå at det skulle fyre opp til en liten debatt. Og det gjorde det nå;)

Jeg tror jeg har fått øynene opp litt her. Som støkkjeger har jeg/vi selvfølgelig null erfaring med hund, og det er derfor veldig lett for oss å ta slike antakelser som jeg nå gjorde!
"det går ikke an å jakte med hund, den renser terrenget"

Jeg legger meg derfor flat, og vil si jeg har lært litt idag. Å skylde på hundene blir feil, det er den enkelte jeger, og deres innstilling som er hovedproblemet!

Jeg ser nå virkelig frem til det blir min tur å få en valp i hus. Det finnes vel ikke mye råere innen jakt, en å skyte f.eks gammaltiuren for hunden sin, eller epsioder som stian beskriver med den skadeskutte rypa.
Samspillet med hunden sin under jakta er det mest givende.

Knut Børge

KnutBS sa...

Tja sier du det Terje:P Men det kan nå være litt individuelt fra hund til hund? Jeg har vært i kontakt med mange som eier gordon setter, og de skryter av rasen. Den bruker å være hyppig innom i søket, og er dermed lettere å holde noenlunde kontroll på.

Men har hørt skrekkhistorier om gordon settere å, så kan bli uheldig. Det gjelder nå å ta en skikkelig bakgrunssjekk av stamtavler osv, å finne hunder med gode gener.

Hunder som ikke fungere under jakt er vel noenlunde "vanlig" å forekomme blant diverse jakthunder.

Rune Sveinsgjerd Karlsen sa...

Hei Knut

Fin blogg du har og mye kjekk lesing:-)
Har selv hatt et par lengre turer i fjellet på rypejakt nylig å det ble en fin og sosial tur å det var det det ble for hvor er rypene...
Det hadde vært taksering i terrenget i høst å det var etter sigende bra spesielt for lirypa.
Likevel så fikk ikke vi det inntrykket for etter å ha gått ca 7mil til sammen å dekket det de plassene som vi normalt har sett og fått ryper pluss noen nye plasser. På de to turene så har vi sett ca 50 ryper og da stortsett fjellrype. Det bekymringsfulle er at det stortsett har vært single eller doble og se pluss noen få kull.
I et normal år så ser vi mellom 200 og 300 ryper på en tur med klar hovedvekt av fjellrype siden det er den vi er ivrigst på.
Lirypa har alltid vært litt opp og ned i terrenget men når fjellrypa som har vært så stabil i antall i flere år nå er så svak så er det bekymringsfullt å et varsku. Selv om det kun er 3 dager med jakt i uka intil 6 jegere pr dag på 60 000mål så er det ingen tvil om at vis det ikke endre seg til neste år så bør rypa så apsolutt fredes i en periode.
Om jeg ble bekymret så er det sikkert en ennå større bekymring for kongeørna som passerte meg jaktende på 40 meters hold. Jeg kan kjøpe meg en burger på statoilstasjonen å er ikke avhengig av ei god jakt for å fylle magen for dagen...

Ha en fin dag!:-)

Mvh Rune