tirsdag 4. oktober 2011

Elgjakt - et av årets høydepunkt

Tidlig lørdag morgen satt vi klar med store forventninger for hva årets elgjakt ville gi av opplevelser. Som en liten brannfakkel, hadde det blitt observert en stor okse med skovl horn på valdet noen dager i forveien. Om storoksen blir felt er ikke så viktig, men det å vite at den trasker i skogene gir en ekstra dimensjon når en sitter på post. Etter at postrekka tradisjonelt var trukket og fordelt, var det bare å legge i vei. Den store snakkisen iår var det nye jakttårnet vi hadde satt opp med livet som innsats. Nærmere 6 meter opp i et tre, virket det noe høyt for en del av oss.

Kort fortalt ble første drevet resultatløst. Vår 5 år gamle jamthund samt en unghund av typen norsk grå elghund viste ingen tegn til fersk aktivitet. Etter en liten kaffetår og skitprat posterte vi så på nytt i et område like ved. Like kort fortalt, her var det elg! Drivere og poster regelrett svømte i elg. Først datt det ei elgku, før en fantastisk flott elgokse endte sine dager i granskogen. Litt av en pangstart første jaktdag!
Yngve Strøm er storfornøyd med en av de største oksene på flere år. Nærmere 300 kg i slaktevekt og kraftig og originalt stanghorn.

Meget spesielt gevir
Neste jaktdag startet med kuling i kastene, hagl og regnbyger. Uvær stopper dog ikke "hardbarka" elgjegere. Enda kortere fortalt en dagen før, to elg! Først ble en kalv skutt, før ei fin fjorårskvige ble skutt. Med andre ord vi hadde en meget fin avskytning dette året, med 1 ku, 1 okse, 1 kvige og 1 kalv! At vi bare har 4 ( + 2 som blir solgt ) er dog helt latterlig. Vi har minimum 9000 mål å jakte på og en får tildelt 1 elg per 800 mål. Jeg får selv ikke dette regnestykket til å gå opp! Årsaken er dog at vi på mange år ikke har vært medlem av et storviltvald, og da synker kvotene. Fra neste år endrer dette seg, og vi kan forvente oss nærmere 10 dyr.
I år brukte vi altså bare to fattige jaktdager på å bli ferdige med kvoten. Ikke rart, da elgen er å finne overalt. Vi har faktisk ikke sett så mye elg på flere år. To små drev resulterte i intet mindte en 16 observerte dyr!

Årets elgjakt er med det dessverre over for min del. Jeg får trøste meg med at jeg fortsatt kan prøve meg på litt rådyrjakt og ikke minst skogsfugljakt i trøndelags dype skoger.

søndag 11. september 2011

Naturens spisskammers

Norsk natur er et skattekammers på mange måter. Hver eneste nordmann som er glad i natur og friluft har sin egen oppfatning og utnyttelse av naturen. Vi har skientusisaster, orienteringsløpere, jegere, fiskere, naturfotografer, vanlige turfolk eller en salig blanding av de nevnte. Felles for alle uansett interessegruppe er at de kan ta gleden i de fantastiske råvarene naturen kan by på.

Vi kan velge å høste delikatessene på egen hånd, kjøpe dem eller bli servert av venner og bekjente. Undertegnede er en av den første sorten. Jeg synes det er fantastisk å kunne ferdes i vår frie natur og ha muligheten til å sanke min egen mat. Middagene med selvskutt, selvfisket og selvplukket vill norsk mat har en egen stemning over seg. Forebeholdt at maten er tilberedt rett, er dette ofte noen av de beste middagene i løpet av året.I løpet av de siste ukene har jeg ferdes mye ute, og høstet av naturens overflod. Senest idag sitter jeg trøtt og litt småforkjølt igjen etter en helg med masse fin natur. Rype og skogsfugljakta startet som kjent 10 september. Jeg og en kamerat overnattet under en gapahuk, og var klar for en fantastisk åpning på jakta. Kort fortalt ble det ikke noe fugl, noe som igrunn var overraskende etter takseringsresultat å dømme. Jaktstarten ble med det heller en lang tur i fantastisk vakker natur. Lemen var å se overalt, noe tydeligvis både tårnfalk og jaktfalk hadde benyttet seg av.

Klokken 05:30 søndag satt jeg så klar i en helt annen setting. Nå var det grågåsjakt som sto for tur. Gjessene var å se absolutt overalt, men de viste seg dessverre vanskelige å få ned på lokkefuglene. Jeg fikk dog skutt min første grågås, og var mer en fornøyd med det! Det er godt å vite at det ihvertfall er sikret to fantastiske gåsebiffer til vinteren.Gås har et fantastisk velsmakende og mørt kjøtt.

Det var to korte beretninger om jakten på hovedingrediensen i en viltrett, men hva med tilbehøret? Her kan jeg bare nevne èn ting, Sopp! Smørstekt sopp som tilbehør til viltretter er magisk. Soppåret 2011 har vist seg å være meget bra, noe jeg håper mange har utnyttet. Jeg har selv plukket flere poser med steinsopp, kantarell og blek piggsopp.
Kantarellen finner du oftest i halvåpne granskoger og langs stier og tråkk.

Ønsker alle sammen en fortsatt flott, fargerik og velsmakende september måned!

fredag 26. august 2011

Duejakta i full sving!

Da har duejakta snart vart en uke, og mange hundre duer har blitt felt landet rundt. Jakta etter ringdua er en fantastisk spennende og kjekk jaktform, som kan by på mange skuddsjanser iløpet av en økt.

Jeg hadde fra før jakta startet sett meg ut noen åkerlapper jeg skulle jakte på, og ting tydet på at spesielt den ene kunne by på haugveis med duer. Jeg så store flokker dagen før jakta, som forøvrig startet 21 august, som er nasjonal sørgedag. Jeg jaktet ikke denne dagen grunnet dette, og tok i stedet en tur for å sjekke "mine" åkere. Det førte jeg hørte var smell i smell, og duer som føyk i alle retninger. Jeg skal ærlig inrømme at jeg ikke ble fornøyd, da jeg hadde forstått at jeg var den eneste som skulle jakte på åkerene til bonden. Det hadde jeg helt rett i, og grunneieren ble ikke spesielt glad, da dette bare var folk som har tatt seg til rette. Ergelig at noen skal ødelegge for andre!Jeg har tilbrakt x antall timer på jakt iløpet av denne uka, og fasiten er 4 felte duer. 2 har jeg skutt selv og 2 har blitt skutt av noen kamerater. Det har ikke vært det store trekket som forventet, noe jeg er meget overrasket over. Det finnes dog muligens en forklaring, og det er meget høyt jaktpress de første dagene av jakta. Det har ihvertfall smellt godt hver bidige dag der jeg skulle jakte...

Det har uansett vært knallkjekt å være ute i fri luft, og jeg har hatt store opplevelser utenom selve jakta også. Ved en anledning kom en vakker hønsehauk og smalt inn i den ene lokkedua. Dette er slettes ikke uvanlig, men første gang jeg har fått oppleve dette. Ved en annen anledning kom ei rådyrgeit med to små kje gående innpå 5!! meter fra der jeg satt. Kanskje jeg skal begynne å ha kamera og teleobjektivet liggende klart også?

Det blir nok mange flere turer utover etterhvert, og jeg håper jeg får enda noen duer med meg hjem. Fantastisk matvilt, som kan serveres i fine middager eller rett og slett en helt vanlig arbeidsdag.

torsdag 28. april 2011

Blåveis - vårens vakreste blomst

Sammen med hvitveisen farger den vakre blåveisen en ellers så fargeløs skogbunn i vakre farger. Fuglesang, løvsprett og blåveisens blålige fargetoner gjør det intet annet en fantastisk å ferdes ute om våren. Jeg har endelig funnet en flott blåveislokalitet i nærheten av Steinkjer. Langs en lang åsrygg titter vårens vakreste blomst frem overalt. Jeg har derfor tilbrakt noen ettermiddagstimer med makroobjektiv, kamera og kropp på bakkeplan. Det å ha tusenvis av trekkende gjess over hodet og vakkert kveldslys, gjorde timene i skogene til en flott opplevelse.


Blåveis er en flerårig plante, med tykke trelappa og vintergrønne blad. De 15-25 mm brede blomstene har 6-10 blå blomsterdekkblad og hvite støvbærere. Blomsterdekkbladene er hovedsaklig blålig farget, men kan også fremstå lys lilla, rødt og i hvitt. En artig kuriositet med blåveisen, er den samspill med maur. Dette lille insektet hjelper nemlig blåveisen med frøspredning.

PS: Anbefaler å klikke på bildene, for å få større format og bedre visning.


mandag 14. mars 2011

Ørnenes dal

Fredag kveld tok jeg og Tommy Sørensen bilen fatt, og vendte fjernlysene mot Flatanger. Vi skulle tilbringe hele helga i fotoskjulet i Smålia, der målet var å få nærkontakt med Norges råeste fugl, kongeørna!05:00 neste morgen var vi ute en liten tur, for å sjekke at rødrev åtet ikke var nedsnødd. Den tabben har jeg gjort tidligere, og da ble det en dag uten så mye som en ørn. Vel tilbake i skjulet, var det bare å vente til fotolyset kom snikende.

Så, 07:30 var den der! Ei fantastisk vakker ørn kom inn på stive vinger, og landet på åtet. Dette var Tommy sitt aller første møte med kongeørn, så han var mildt sagt gira. Den vakre fuglen satt å betraktet åtet noen minutter, før den sakte men sikkert begynte rive seg inn til godsakene.Den første ørna satt slik i godt og vel to timer, og brydde seg svært lite om at det nesten blåste opp til storm utfor gluggene. Nysnøen gjorde at det til tider var total whiteout, og vi kunne bare såvidt skimte en kompakt skygge i alt det hvite.
Den første ørna ble etterhvert avløst av en annen, men den likte vinden mindre, og fløy relativt kjapt.
En voksen havørn var neste besøkende foran objektivene våre. Den var dessverre meget skeptisk til å sette seg til å spise, og holdt seg i bakkant av åtet. Det hadde nok sammenheng med den sterke vinden, og det at den tok tak i den ene lemmen som dekket foran fotogluggene. Vi irriterte oss grønn halve dagen, ikke mye å få gjort med det. Resten av dagen, helt frem til vi gikk var det et par kongeørner innom.En god middag ventet på den lokale resturanten Zanzibar, før vi igjen la oss til for natten. Vi hadde store forhåpninger til neste dag, da det var meldt vindstille og lettskyet vær. Fasit ble fantastisk morgenlys, og ørn i et kvarter på ettermiddagen.

Ole Martin sendte melding da vi hadde pakket, og satt klar i bilen på vei hjem. Det hadde vært en skidag èn kilometer unna på søndagen, så ikke rart ørnene glimret med sitt fravær. Men det gjorde så lite, vi hadde en knalldag på lørdag!!

Nok en gang leverer ørnenes dal naturopplevelser fra øverste hylle!
Tusen takk til Ole Martin Dahle for muligheten til å få nærkontakt med noen av naturens råeste skapnigner. En verdig avslutning på vintersesongen, nå står våren for tur!

Kikk forøvrig innom Tommy sin blogg iløpet av uka, der det kommer både film og bilder fra helga! ---> TSnaturfoto

mandag 7. mars 2011

Grenseland og vakre fugler

Klokken 05:40 satt jeg i halvt koma halvt våken tilstand på nattoget. Jeg hadde avtalt å møte tur og fotokamerat Tommy Sørensen på Stjørdal stasjon klokken syv. Morgenfuglen Tommy sto og ventet i det toget ankom stasjonen, og jeg hadde etterhvet fått søvnen ut av øynene. En flott vår/vinterdag sto for døren.Vårt første mål var Nedre leirfoss i Trondheim. Dette lille partiet i den kjente Nidelven huser et mangfold av ovvervintrende andefugler. Rundt 40 sangsvaner hilset oss velkommen, stokkendene så vi overalt samt et titalls kvinender. Den særdeles vakre kvinandhannen var noe både jeg og Tommy gjerne kunne få bilder av. Med sin kontrastrike fjærdrakt i hvitt, svart og metallisk grønn er den et umiddelbart blikkfang i naturen.
Vi tilbrakte flere timer ved elva, og fikk ved noen anledninger nærkontakt med de lite nærgående kvinendene. Sangsvanene derimot lot seg ikke anfekte av to fotografer som lå langflate i nysnøen. Vi fikk en god del bilder, men det tok på for kroppene å ligge vannrett. Tommy ble klissvåt og frøs, og jeg fikk en skikkelig låsning i korsryggen. Men pytt, pytt, en må ofre litt for de gode bildene..
Tilbake i bilen, satte vi kursen for Meråker og grenselandet til vår gode nabo. Planen var å kjøre til vi fikk øynene opp for et vakkert landskap, og så legge i vei i skogen. Det ble en rundtur i et vakkert gammelskogområde, men lyset holdt dessverre vente på seg.En svipptur innom Sverige, og litt svenskehandel ordnet det. Stemningen ble helt fantastisk. Totalt urørt snølandskap, kombinert med en spesiell solnedgang gjorde at vi sprang rundt som harer for å fange de mange motivene som åpenbarte seg.

Vinteren holder enda et vakkert grep, men om ikke lenge tar våren over. Vi gleder oss!

lørdag 12. februar 2011

Fantastiske vinterdager

Det har vært to fantastisk flotte vinterdager her i Trøndelag. Sol fra skyfri himmel, og ned mot 10 deilige minusgrader. Dette har selvføgelig blitt utnyttet, ved å tilbringe mangfoldige timer ute med kamera.
På fredag satt jeg hele formiddagen i kamuflasjeteltet som ligger i den trønderske granskogen. Det var opplevelser fra start til slutt. Et vakkert vinterkledt ekorn våget seg flere ganger ned for å smake på godsakene. Det var dog meget sky, og reagerte kjapt på kamerabevegelser.

Neste besøkende var nøttekråka, som flakset i skytteltrafikk frem og tilbake. Det kom til og med et fint lysglimt, og lyste opp den vakre fuglen ved en anledning. Det har vært lite lys i skogen, men det ser nå endelig ut som om det skal bedre seg! Ellers var en nøtteskrike såvidt innom, samt de faste meiseartene. Vi har forøvrig hengt opp ei kortnebbgås på en bøyd bjørkelegg. Hvem vet? Kanskje kommer hønsehauken innom?Idag, lørdag gikk turen utover til Straumen. Der hadde jeg avtalt å møte Tommy Sørensen, en ivrig og dyktig fotograf som sikkert mange kjenner til. Tommy hadde dessverre ikke med seg kamera, da det tok kvelden sist han var ute. Han hadde dog med seg kikkert, og masse godt humør.
Vi patruljerte strandlinja fra klokken åtte om morgenen, til nærmere halv fire på ettermiddagen. En kjempekjekk dag, i det vakre vinterværet. Vi var godt enige, om at det var herlig å kjenne varmen fra sola igjen.Det ble tatt mange bilder av den enorme ærfuglbestanden som så kjent holder til her. Det ble etterhvert et nokså fantastisk lys, som farget landskap og fugler i gull. Som vanlig holdt vi et godt øye etter praktærfuglen, men blant minimum 2000 ærfugl, er det som å finne nåla i høystakken.

Det er meldt godt vær hele uka, så det blir flere turer!

torsdag 3. februar 2011

Nøttekråke - en gjest ifra øst

Idag fikk jeg endelig tatt meg en ny tur ut med kamera, og bestemte meg for å avlegge foringsplassen et besøk. Per Ivar har vært der oppe regelmessig denne uken, og kunne melde stor aktivitet på både nøttekråke, nøtteskrike og spurvefugler. Det oppsatte viltkamera hadde fulle minnekort, med samtlige av nevnte arter, ekorn og til og med en korthåret Vorsther! Ei fillebikkje som har funnet det for godt å stikke innom foringsplassen hver dag. Den markerer overalt, og har til og med pisset på rota der fuglene skal sitte.Etter at jeg hadde funnet meg godt til rette i teltet, ble det fullt liv foran objektivet. Sannsynligvis tre forskjellige nøttekråker kom i skytteltrafikk ned for å hente hasselnøtter. De satt ikke lenge stille på samme plass, men nok til å få tatt noen bilder. Fuglene har blitt mer og mer tillitsfulle, og utover våren tror jeg de knapt vil ense lyd og bevegelser fra kamera.Etter at nøttekråkene hadde fått sitt, dukker et ekorn opp. Fantastisk vakkert dyr. Det satt seg til å knaske på noen solsikkefrø, men reagerte kjapt når det merket folk i nærheten. Det for som et prosjektil opp i ei skjørtegran, og forsvant. Viltkamera viser at ekornet også er fast på plassen, så håper på noen flotte ekornportrett utover året.Fantastisk kjekt å endelig få bilder av den eksklusive og vakre nøttekråka. Jeg har bare sett den tidligere ved èn anledning. Ser virkelig frem til sola tar enda mer tak, og skaper stemning i skogen. I det våren melder sin ankomst, tipper jeg artsmangfoldet også kommer til å øke. Dette blir spennende!
Fakta om Nøttekråka:

Habitat: Virker å være nært knyttet til forekomster av hassel i Norge. Etter invasjoner av den østlige underarten har man også funnet den i forbindelse med forekomster av sembrafuru.

Utbredelse: Den tradisjonelle norske underarten finnes hekkende på Sørøstlandet og på Vestlandet. Begge områder har gode forekomster av hassel. Etter storinvasjonen av østlige nøttekråker i 1994/1995 har den også etablert en liten hekkebestand i Trøndelag. Her oppe i forbindelse med sembrafuruforekomster.

Forflytninger: Vanligvis en stasjonær art gjennom året. Ved dårlig frøsetting på hhv. hassel eller sembrafuru kan fugler vandre bort fra sitt normale utbredelsesområde. Spesielt de østlige nøttekråkene foretar med ujevne mellomrom store utvandringer.

Næring: Dette er en næringsspesialist. De vestlige fuglene hamstrer hasselnøtter, mens de østlige samler frø fra sembrafuru. De spiser også insekter og andre evertebrater. Hamstrete nøtter og frø utgjør mye av næringen til reirungene deres.

Hekkebiologi: Nøttekråka er en monogam art som muligens er tro mot sin partner gjennom hele livet. I mars og april bygges et omfattende reir med god islolasjon i løpet av knappe to uker. Tre til fem egg ruges i 18 dager, mens ungene ikke flyger ut av reiret før etter tre nye uker.

Ref. ( miljolare.no )

torsdag 20. januar 2011

Foringsplass for fugl - Meget lovende!

Sammen med Per Ivar Nicolaisen, har jeg endelig mulighet til å fotografere småfugl fra kamuflasje. Jeg har lenge vurdert, og stått på startstreken til å starte en foringsplass selv, men det har alltid blitt lagt på is. Nå er vi to om det, og det blir med det fort mye enklere, og ikke minst kjekkere å tilbringe tid ute i skogen.

Per Ivar satt opp teltet i god tid før julestria, og har foret hyppig. Den store aktiviteten holdt dog vente på seg. Det tar nok litt tid før skogens dyreliv finner frem til en slik "gjemt" plass i skogen. I det siste har det allikevell tatt seg kraftig opp, og det ser meget lovende ut!

Vanlige arter som granmeis, svartmeis, kjøttmeis og toppmeis er alle titt og ofte nede og henter seg solsikkefrø. Personlig synes jeg toppmeisen er en utrolig tøff og spennende art. Det skal bli kjekt å jobbe med den fremover.

En meget fortrolig og vakker flaggspett hann har sine daglige besøk ved meisebollene. Begge to er nok overrasket over hvor tillitsfull denne spettearten er. Arter som nøtteskrike, dvergspett, grønnspett og dompap er sett og hørt, så vi skal heller ikke se bort ifra at de dukker opp utover vinteren.

Det som kanskje er mest spennende, og igrunn ganske fantastisk, er et par sibirske gjester. Mon tro vi ble overrasket når nøttekråka dukket opp! Den viser seg ganske sky, men med tiden vil nok den også vende seg til kamuflasjeteltet.

Etter en befaringstur til Verdal med studiet, tok jeg idag en kjapp svipptur innom foringsplassen. Den ligger fint til i en liten lysning et stykke inne i den trønderske granskogen. Det var et ganske labert lys den timen jeg satt der, og aktiviteten var ikke helt på topp. Likevel stakk flere arter innom, og jeg tok et fåtall eksponeringer. Jeg ser virkelig frem til mildværet takker for seg, og den kalde og klare vinteren kommer tilbake. Det skall bli meget kjekt å arbeide med fuglene i glitrende hvite omgivelser, med en lav og vakker kveldssol. Ser frem til å vise dere mange bilder fra foringsplassen i tiden som kommer. Legger ved et bilde av flaggspetten. Ikke noe veldig å skryte av, satser på mye bedre etterhvert.

PS. Stikk innom Per Ivar Nicolaisen sin blogg, ene og alene viet til foringsplassen. http://foringsplassen.blogspot.com/ Legg merke til bildene av nøttekråka!