søndag 23. juni 2013

Wild Africa Part III

Da var vi kommet til det tredje og siste innlegget fra min tur til Afrika. Vi fokuserte på de store pattedyrene under vår ferd i bushen, men var ved noen tilfeller heldig å treffe på mindre og mer spesielle skapninger. En kamelon i nattemørket var et knalltøft møte, det samme kan sies om en stor kneler med kraftige fangarmer. Ellers så vi flere fantastisk vakre fugler, der noen få lot seg avbilde. Bildene jeg legger ved blir de siste fra Afrika på en stund. 

Kameleon
Gribb 
Oksehakkertrio
Savanneråke
Kneler

lørdag 8. juni 2013

Wild Africa Part II

Første skildring fra min safari til Sør-Afrika var viet noen av planteeterne som finnes på det afrikanske kontinent. Zebra, gnu, elefant og flodhest er flotte dyr og en opplevelse å studere på nært hold. Personlig synes jeg særlig elefanten er en enestående skapning. Rovdyrene har på den annen side en helt spesiell tiltrekningskraft. Løver, leoparder, hyener og geparder er for mange det ultimate målet under en Afrikasafari. Jeg reiste til Afrika med et åpent sinn og gledet meg til å se alt fra firfisler til giraffer, men jeg må ærlig innrømme at jeg hadde et stort ønske om å se noen av de store rovdyrene. Jeg ble ikke skuffet! 

Hannløve
Vi fikk nærmøte med en løveflokk på 13 som lå og slappet av i skyggen av den stekende Afrikanske sola. Vi traff på en enslig og stor hannløve i ly av nattemørket. Vi så tilsammen 7 (!) forskjellige leoparder. Leopardmøtene definerte turen, og ga oss blant annet en av turens største opplevelser,  der vi var de første som fikk se en leopardmor med to 8 uker gamle unger. Vi så hyener og vi så til og med en gravid gepard. Geparden hadde dessverre et radiohalsbånd, og ble derfor ikke avbildet.

Under (og over) følger en rekke bilder fra disse uforglemmelige og fantastiske møtene.

Leopardportrett
Down a tree
Drikkende leopard
Løver i backlight
Lion movements
Hyene i morgensol
Hyeneportrett


Xiviti, en ung og modig leopardjente.
Nattens rovdyr
Hannløveportrett

lørdag 1. juni 2013

Wild Africa

Natt til 20 mai fikk jeg lite søvn. Jeg tilbrakte natten i skyene og hadde en kribling i magen som kunne minne om det av en unge som venter på lørdagsgodtet. Om noen få timer ville jeg for første gang sette mine føtter i Afrika. Lenge hadde drømmen om å få dra til dette eksotiske landet svirret, og nå ville den faktisk bli en realitet.

Tidlig mandag morgen landet vi ved Johannesburg flyplass. Her ble det venting noen timer før vi ville fly South-African til Hoedspruit og den ville Afrikanske bushen. Vel fremme ved siste flyplass ble vi møtt av smilende mennesker og en og annen velvet-ape i akasietrærne. Det tok omlag 20 minutter å kjøre til første camp, Kapama game logde. Intrykkene på veien var nesten vanskelig å ta inn over seg, der det tittet frem dyreliv på alle kanter.

Planen var å være ved Kapama 2 netter, før turen gikk videre til Timbavati og Simbavati river logde. Å skrive om alle intrykkene og hvert enkelt møte med dyrelivet ville kreve en litterær avhandling. Jeg får heller nevne i små setninger alt det fantastiske vi opplevde og la bildene tale for seg. 

I Kapama fikk vi blant annet nærmøter med elefanter, bøffel, impala, gnu, vannbukk, løver og gepard. I tillegg fikk vi stifte bekjentskap med en rekke neshorn. Å sitte midt blant en elefantflokk som passerer bilen på få meters hold, stirre en stor hannløve i hvitøyet og måtte søke tilflukt pga et småampert hvitt neshorn er opplevelser som blir fattige med ord.

Zebra i soloppgang
Etter et par knalldager i Kapama, gikk turen videre til Simbavati hvor vi skulle tilbringe de fire siste nettene. I motsetning til logden ved Kapama, som var gjerdet inn, ville vi her sove i telt midt ute i den åpne Afrikanske bushen. Kort fortalt, vi hadde giraff, elefant, hyener, flodhester og leopard som gikk gjennom leiren iløpet av oppholdet. Å ligge våken i den bemørke natta med et orkester av sirisser, hyener og flodhester rett utenfor teltduken, er noe som bare må oppleves.

Dagene i Timbavatiområdet var intet annet en enestående og jeg finner det vanskelig å beskrive oppholdet på en slik måte at det yter rettferdighet. Jeg tror hele reisefølget kan være enig i at turen kan døpes til "the leopard trip". Vi hadde noen unike opplevelser med disse sky kattedyrene, og så hele 7 forskjellige individer på 4 dager. Rimelig vannvittig med tanke på at leoparden skal være det vanskeligste dyret å få øye på av "the big five". 

Etter en enormt intrykksfull og fantastisk uke vendte vi flysnuten hjemover søndag 21 mai.  Mange snakker om svalbardsbasillen. Jeg kan trykt si at samme viruset eksisterer på det Afrikanske kontinentet. Jeg skal tilbake!!

Det ble en fin bunke med bilder iløpet av turen. I henhold til bloggingen velger jeg derfor å dele opp utleggelsene. Til å begynne med tenker jeg å publisere bilder av Afrikas plantetere. I neste omgang av rovdyrene, med løver, hyener og en leopardmor med 2 unger som høydepunkt. Del 3 vil vise bilder av de mindre, men vel så eksotiske og vakre dyrene.

Til slutt vil jeg rette en stor takk til Roy Mangersnes, for en skreddersydd og ubeskrivelig bra fotosafari. Wildphoto Travel kan anbefales på del aller varmeste, for alle som vil ha en eller flere naturopplevelser for livet.

Impala i soloppgang
Vannbukk i solnedgang
Bøffel
Flodhest
Vortesvin
Vannbukk
Neshorn
Neshorn close-up

søndag 3. mars 2013

Lyngbrenning - skjøtsel av kystlynghei

Lyngbrenning
Kystlynghei er et flere tusen år gammelt kulturlandskap. Den finnes i de ytterste kyststrøkene fra Lofoten til Kristiansand og utgjorde tidligere ca. 2 % av landarealet i Norge. Opphør av tradisjonell bruk som beite, slått og lyngbrenning har de senere år ført til at lyngheiene har grodd igjen. Trolig så mye som 80 % av kystlyngheiene har dermed gått tapt de siste 100 årene.  Idag står kystlynghei oppført som EN-sterkt truet på den nasjonale rødlisten for naturtyper.

Brannen kontrolleres ved bruk av et langt skaft med en metallvifte i enden. Hvis flammene strekker seg for langt, kveles de ved bruk av dette redskapet.
Einer er en av hovedtruslene når det kommer til gjengroing, da den fort tar over hvis lyngheia ikke blir holdt i hevd.
De fleste kystlyngeheiene betår av næringsfattig flora, men artsmangfoldet er alikevell stort. I enkelte områder er det registrert hele 200 karplanter, hvorav flere er meget sjeldne. Røsslyng er karaktertarten i kystlynghei, ellers kan disse artene påtreffes : blåbær, tyttebær, blokkebær, skrubbær, tepperot, soldogg, tettegras, flekkmarihand, smyle, heiblåfjær, kystbergknapp, rome, pors, kystmyrklegg og kystmaure. Klokkesøte (VU-sårbar), Solblom (VU), purpurlyng (NT-nær truet) og ekornsvingel (CR-kritisk truet) kan fremheves som vakre, sjeldne og truete arter innenfor denne naturtypen. I tillegg finnes det en rekke sjeldne lav og sopparter, for å ikke snakke om leveområder for flere titalls ulike fuglearter.

Kystlynghei har stor verdi for biologisk mangfold og for vår kulturhistorie. Det er derfor viktig at de resterende arealene av denne sjeldne naturtypen blir ivaretatt. Budskapet ser heldigvis ut til å nå frem til både grunneiere og på forvaltningsnivå. En rekke skjøtselsplaner begynner å ta form, og vi kan med det glede oss over å få revitalisert en rekke kystlyngheier i årene fremover.

Rogaland er som landbruksfylke tradisjonellt sett rikt på kystlyngheier. I forbindelse med 17 skjøtselsplaner i Rennesøy kommune, tok jeg tirsdag 26 februar del i lyngbrenning i vakkert kystlandskap. Selve brenningen gikk helt etter boka, med tilnærmet optimale vindforhold. En spennende og flott dag i perfekt vintervær.

Den kjøttetende planten soldogg finnes ofte rikelig på myrflekker innenfor kystlyngheia.
Flekkmarihand er en iøyenfallende art. Dette er en av våre vanligste orkidéarter og vokser blant annet i lynghei.

søndag 17. februar 2013

Jæren - et rovfuglparadis


Jæren som fuglelokalitet er viden kjent. Ornitologer og fotografer avlegger turer i hopetall for å få med seg noe av det eksotiske fuglelivet langs kysten. Her kan det oppleves alt fra ekstremt sjeldne arter fra andre land, til store ansamlinger av vadefugl og rovfugler. Selv har jeg såvidt begynt å utforske mulighetene Jæren har å by på, etter 5 år boende i henholdsvis Alta og Steinkjer.

Iløpet av vinteren har jeg tilbrakt en god del timer i kamuflasje,med forhåpninger og mål om å forevige noen av våre fantastiske rovfuglarter. I så måte er Jæren helt unikt, da det er gode muligheter å få oppleve 4-5 arter iløpet av en dag. Myrhauk, hønsehauk, fjellvåk og musvåk er mer eller mindre regelmessig i traktene og en vet aldri før samtlige har vist seg foran fotogluggene. Havørn ses også med jevne mellomrom,men er vanskeligere å få ned.

Utifra tidligere innlegg har dere sett at jeg har fått ned hønsehauken. En helt rå fugl som har vist seg å være en trofast middagsgjest. Musvåk har i tillegg vært å se ganske ofte, men ikke villet komme ned mens jeg har sittet klar med kamera.

Jeg avla fotoskjulet en ny tur igår og denne gang skulle jeg få flere arter festet til brikka. Kort fortalt, jeg hadde hønsehauk og musvåk store deler av dagen. Intet annet enn fantastisk å få oppleve, og jeg følte meg virkelig privilgert der jeg satt å stirret disse enestående fuglene inn i øynene. Jeg har fortsatt til gode å få sett fjellvåk og myrhauk og motivene er mange. En ting er sikkert, det blir flere turer før våren melder sin ankomst.



søndag 13. januar 2013

Nær hønsehauk opplevelser

Grytidlig lørdag morgen, mens solens stråler bare kunne skimtes som en smal stripe i horisonten, gikk jeg med ivrige steg inn i nattemørket. Det var dørgende stille, stjernehimmelen strakte seg over meg og kulden hadde skulpturert vakre iskrystaller. Stemningen på vei til "post" var fantastisk, og tilførte ekstra spenning til hva de neste timene kunne bringe. Fremme ved skjulet ble kamera montert og soveposen dratt frem, nå var det bare å sitte stille å vente på lyset og dagens æresgjester.

Klokken nærmet seg 09:00, da høylydte skrik kunne høres fra skogholtet. To hønsehauker var på plass, og i nærmere halvtimen var de opptatt med å jage hverandre rundt. Det hele endte med at de kom i full fart mot skjulet, og den jagede måtte gjøre en rask unnamanøver, for å ikke fly rett inn i fotogluggene.  Helt rått å bivåne! Kort tid etterpå satt plutselig den første hauken på en av tørrgaddene utenfor skjulet. Med lydløse vingeslag fløy den videre ned på åtet, og der satt den ifred helt til den andre hauken dukket opp. De neste minuttene endte opp i en real staredown, der haukene med brusene nakkefjær, og utbrettede vinger, tydeligvis hadde et lite oppgjør om hvem som hadde rett på maten. Etter en kjapp luftduell, måtte den ene fint finne seg i å vente i skyggen til matfatet ble ledig.

Etterhvert fløy haukene tilbake til skogs, og nå var det musvåken som skulle vise seg. Ved flere anledninger fløy den rett forbi skjulet, og satt seg i buskvegetasjonen rundt. Våken våget seg dessverre ikke nedpå, så det ultimate nærmøtet med denne fasinerende fuglearten får bli til neste gang.

En utrolig flott dag ilag med Jærens rovfugler. Nærmøter med disse enestående skapningene er like uforglemmelig hver gang. En fantastisk flott start på fotoåret 2013, jeg ser frem til fortsettelsen!