onsdag 8. juli 2015

Svalbard - arktisk magi

Lenge har jeg hørt om dette fantastiske stedet. Et sted med evig solskinn, evig mørke, hvor dyrelivet og naturen setter et varig preg på sjela. Svalbard har vært i tankene lenge. Drømmen om Svalbard, drømmen om eksotiske opplevelser i arktisk.

Når jeg skriver dette innlegget har jeg nettopp returnert fra en uforglemmelig og fantastisk uke ved Longyearbyen. Turen var ment som en liten smakebit på hva arktisk har å by på, og en smakebit ble det, en stor en sådan.

Svalbard viste seg fra sin beste side sommerstid, med lange netter med midnattssol, nærgående dyreliv og vakker blomsterprakt. Opplevelsene var mange, og for å kunne beskrive dette, kan jeg refere til en enkelt økt jeg var ute nattestid:

Jeg hadde etter noe leting endelig kommet over en tillitsfull og flott polarrev. Jeg lå å fotograferte denne i vakkert sollys klokken halv tre på natta, der den nysjerrig listet seg rundt, før den så la seg ned for å hvile. I det jeg hadde selskap med reven, kom to svalbardryper og landet i lia rett ovenfor. Jeg forflyttet meg videre for å forevige rypene, å lå dørgende stille. I neste øyeblikk kommer en liten flokk svalbardrein beitende sakte imot, og kommer av nysjerriget helt bort til tåspissene for å lukte på dette rare mennesket som ligger langflat på marka. Alle disse opplevelsene ble akkompagnert av et stemningsfullt orkester i ura, der alkekongene sang sine gjenkjennelige toner. MAGISK!

Jeg har lenge trodd at den såkalte svalbardbasillen var oppspinn og overdrivelse. Jeg kan nå se at jeg tok så til til grader feil, for jeg er definitivt smittet!

Polarrev
Polarrev II
Svalbardrein
Tyvjo
Polarrev III
Reven og flua
Polarsvømmesnipe
Svalbardrype - godt kamuflert
Svalbardrype
Svalbardrype II
Polarrev portrett
Tyvjo flukt
Portrett av grom svalbardbukk
På tur i svalbardnatur
Hvitkinngås 
Wait for me!
Alkekonge

mandag 4. mai 2015

Vår

For et par uker siden tikket det inn en invitasjon fra en god fotokamerat, Trond Westby. Planen var en langhelg på orreleik, med mulighet for annet fotokrydder på dagtid. Det var ikke vanskelig å takke ja, så dermed ble 1.mai helgen tilbrakt i vakker vestlandsnatur.

Våren slik den er nå er virkelig flott. Det kan trygt beskrives som ren terapi å ferdes ute i tidlige morgentimer, mens det yrer av liv fra nylig ankomne fugler og summende insekter. Solen begynner å varme godt, og vitner om en varmere årstid i vente. Overalt begynner landskapet å farges grønt med sprettende løvtrær, mens hvitveis, vårkål og andre tidligblomstrende planter setter farge på bakken.

Første morgen på leik ble heller mislykket sett fra en fotografisk ståsted. Orrhanene spilte de, og damene var også på besøk. Problemet var at spillet foregikk på kveldstid og i tidlige morgentimer, før fotolyset meldte sin ankomst. Det ble derfor ingen bilder første morgen. Stemningen og lydene med å ligge i en liten kamuflasje og høre på orrhanenes buldring og tjooing, er uansett en fantastisk opplevelse, som gir godt med påfyll til en villmarkssjel.

Dagtid lørdag ble benyttet til leting og fotografering av hoggorm, stålorm og andre vårmotiver. Vi fant flere forskjellige hoggormer, noen mer samarbedsvillige enn andre. Hoggormen er virkelig råtøffe skapninger, med et ufortjent dårlig rykte.

Søndagsmorgen ble det gjort et nytt forsøk med orrfuglene. Denne gang spilte hanene til godt utpå morgenen, med til tider særdeles flott fotolys. Men de var tydeligvis ikke i poseringshumør, da de mesteparten av tiden spilte bak eller på nedsiden av kamuflasjen. Ved noen få anledninger dukket de opp foran fotogluggene, noe som gav mulighet for å feste et par serier til bildebrikken. Sjefshanen på leiken skulle vistnok ha blitt tatt av rev tidligere i mars, noe som kunne være forklaringen på hvorfor de hadde forflyttet seg fra den "vandte" spillhaugen. Til neste år er det forhåpentligvis tilbake til normalen.

Slike turer som dette er virkelig en energiboost, og gir stor inspirasjon til nye opplevelser. Det blir nok ikke lenge til neste tur!

(Trykk på bilder for best visning!)

Hoggorm
Orrhane
Orrhane standoff
Løvsanger
Hoggormportrett
Hoggorm
Hoggorm
Stålorm 
Hvitveis

onsdag 8. april 2015

Hornøya - et eldorado

Fotoåret 2015 er i sin helhet viet norsk natur. Dyrelivet i landet vårt er virkelig unikt, og mulighetene for store naturopplevelser lurer bak hver stein, trelegg og åsrygg. Over tid har jeg sett meg ut flere områder som må besøkes før eller siden. Av disse har Hornøya stått uthevet med fet skrift og dobbel underskrift. 

I starten av året ble endelig avgjørelsen tatt. Flybiletter og overnatting på Hornøya fyr ble bestilt. Tiden raste plutselig avgårde, og når jeg skriver dette innlegget har jeg nettopp kommet hjem fra en ukestur på denne fantastiske lokaliteten.

Målet for turen og årsaken til den tidlige avreisen var muligheten for alkefugl i snø og snøvær. Da jeg og turkamerat Tommy Sørensen (TSNaturfoto) ankom øya, så vi derimot at dette ikke ble helt som ønsket. Mesteparten av snøen var smeltet vekk, og iløpet av uken ble det kun 10 minutter med lett snødrev. Spredte snøfonner fantes det dog, noe som gav mulighet for noen vinterlige motiver.

Det livet som er på Hornøya når lomvi, lunde, alke, toppskarv og krykkje kommer inn for å hekke i fuglefjellet er vanskelig å beskrive. Lydene, luktene og de enorme mengdene fugl er virkelig en opplevelse av de sjeldne.

I det vi satt i fuglefjellet, måtte vi stadig ta en pause, og ta inn over oss det enorme livet vi var vitne til. Naturen er virkelig fantastisk, og Hornøya kan med trygghet sammenlignes med den kjente, myteommspunnede byen, El dorado!

Lunde
Lundeflukt
Toppskarv solnedgang
Lunde strekk
Lomvi landing
Trøtt krykkje
Lunder i snøvær
Shit happens
Lundeflukt 2
Alke strekk
Lomvi portrett
Toppskarvportrett 
Krykkjepar
Innflukt
Lunde low key

søndag 15. mars 2015

Et kongelig møte

Tankene har ofte streifet mot sist jeg møtte den eneste fuglen med blått blod i norsk natur. Opplevelsene etter tidligere års møter med kongeørna sitter som brent i minnet, og jeg har lenge ønsket å få se og fotografere denne enestående fuglen nok en gang.

Etter mange skrinlagte planer, dukket det plutselig opp en mulighet nå andre helgen i mars. En høyst verdig avslutning på vintersesongen før våren virkelig kan ønskes velkommen.

Klokken 03:30 lørdag morgen sto jeg i det som trygt kan kalles zombietilstand å pakket siste rest av fotoutstyr. Et stykke å kjøre, å en må være på plass i kamoflasjen i god tid før det lysner. Ferdig rigget, var det bare å ta seg en kjapp liten powernap før konturene av landskapet begynte å bli synlig i det solen bikket horisonten. 

Værmeldingen var fantastisk, å kunne by på magisk lys i morgen og ettermiddagstimene. I det morgensolen farget omgivelsene rosa, og noen kråker og skjærer forsynte seg av buffetfrokosten, kjentes den sedvanlige spenningen en får av å vente på æresgjesten. Ingenting kunne alikevell tas for gitt. Midten av mars er veldig sent på sesongen, å ørnene har sannsynligvis startet hekkingen. 

At ørnene var opptatt med hekking var det som sto i tankene mine hele dagen. Etter å ha ventet 10 timer uten å se fjæra på en ørn, begynte troen så smått å forsvinne. Men så, plutselig satt den der! Gjensynsgleden var stor. Kongeørna er virkelig fantastisk vakker, og har en råskap over seg som få andre fugler har. 

Kongen var innom på to småvisitter, på tilsammen ca 15 min. Ikke særlig lenge, tatt i betrakning en 13 timers lang dag i skjulet. Slik er naturfoto, og slik skal det være. Ventetiden var så absolutt verdt det, for å tilbringe et kvarter i kongelig selskap.

Kongeørn i kveldssol
Kongeørn 
Kongeørn 2

søndag 8. februar 2015

Rovfugler på Jæren

Jæren som fuglelokalitet er viden kjent blant naturfotografer og ornitologer. Kanskje først og fremst som en meget viktig rasteplass for myriader av trekkfugl vår og høst. De mange sandstrendene, åkrene og vannene flommer over av store flokker med vadefugler, gjess og ender. Det blir stadig registrert eksotiske sjeldenheter, som normalt hører hjemme i sydligere strøk eller på andre enden av Atlanteren. Vi har trekkfuglene vår/sommer/høst, men hva med vinteren? 

Vinteren kan vel sies å være rovfuglenes årstid. Ihvertfall sett fra mange naturfotografers ståsted. Vinteren gir ofte en mulighet å få studert disse fantastiske fuglene på kloss hold. Jæren er i så måte unikt. En kan nesten sammenligne rovfuglfoto på Jæren, med havfiske. En vet aldri hva en får på stanga, eller i aktuell sammenheng, foran kamera. Denne sesongen har det vært fjellvåk, musvåk, hønsehauk, spurvehauk og myrhauk nede foran fotogluggene. Ganske fantastisk! Det er grunn nok å sitte i skjul for å fotografere én av disse artene, men her er muligheten tilstede for å fotografere 5 rovfuglarter på én dag. En føler seg virkelig priviligert og heldig som naturfotograf, når en har slike muligheter.

Lørdag 7 februar ble det en ny tur til det lille treskjulet. Fra 07:45 - 15:00, i regn, sol og sterk vind holdt hønsehaukene et svare leven foran skjulet. 3 forskjellige hauker sloss om maten, og vet et tilfelle brøt to fugler sammen i full boksekamp. En virkelig heftig opplevelse å være vitne til! Myrhaukene stakk også innom ved flere anledninger, men var skeptiske og lettskremte. De var nok litt obs på kranglesyke hønsehauker.

Rovfuglsesongen begynner å nærme seg slutten, med en liten måned igjen med antatt bra aktivitet. Dette ble min fjerde tur i skjul denne sesongen, forhåpentligvis får jeg meg en tur eller to til før årene legges inn for denne gang.

Myrhaukhann, norges flotteste rovfugl? 
Myrhauk portrett
Denne vakre gulspurvhannen fikk min oppmerksomhet midt i rovfuglfotograferingen. En art som med sin flotte sang får vårfølesen frem.
Tett på, brøt det ut full boksekamp mellom to hønsehauker.
Hønsehauk portrett.

torsdag 29. januar 2015

Hauker daler ned ved skjul

I den mørke årstiden, når naturen ligger i dvale, er det en lang rekke naturfotografer som går i skjul. I små, trange plankebuer sitter de i timesvis å fryser, mens de nistirrer ut gjennom små vindusglugger. Å gå ut for å slå lens er uaktuelt, her må det nødløsninger til, med gamle colaflasker og spylevæske kanner. Det er ofte en tålmodighetsprøve, og er det noe en naturfotograf må ha, så er det tålmodighet.

Hvorfor gjør vi dette? Jo, det er for muligheten til å se å fotografere de mange enestående og fantastiske rovfuglene våre. Nå for tiden er det nettopp fullt fokus på dette. Så fort muligheten byr seg, er det rett ut med med et mål om skarpe nebb og klør i kamerasøkeren.

Spenningen er like stor hver gang en setter seg inn i bua. Kommer det fugl? Hvilken art? Kanskje drømmearten? Når jeg sier drømmeart, er det myrhauken jeg sikter til. Vi har vært utrolig priviligert med å ha besøk av en fantastisk vakker myrhauk hann, en særdeles sjelden art å ha foran fotogluggene. Denne arten presser seg uten problemer inn på topp 10 listen over de råeste fuglene jeg har fotografert i Norge, ilag med kongeligheter som kongeørn, havørn, lappugle og hubro.

28 januar satt jeg i høljregn og sterk vind forventningsfull bak kamera. Ville det komme fugl i dette uværet? Jammen gjorde det det, og jammen var det myrhauken. Både en hann og hunnfugl holdt et lite show i en times tid. Fantastisk opplevelse, som virkelig er definisjonen på hvorfor en driver med naturfoto. De spesielle møtene, opplevelsene med dyreliv som du husker. Enten det er elg, lundefugl, rev, lavskrike eller i dette tilfellet, myrhauken.

Under følger noen bilder av myrhaukhannen, samt et møte med en ung hønsehauk noen dager før.

Myrhauk hann.
Myrhauk takeoff
Ung hønsehauk