søndag 6. april 2014

Vestlandsnatur: Truede og sjeldne arter - del I

Gjennom min jobb som konsulent innen naturforvaltning er jeg mye ute året rundt. Arbeidet omhandler blant annet kartlegging og stedfesting av sjeldne/truede arter og naturtyper. Kontoret ligger i Rogaland, noe som gjør den vestlandske naturen et normalt utgangspunkt for en rekke forskjellige prosjekter.

Tanken min bak denne bloggserien er å rette fokus mot alle de flotte artene som finnes her på sørvestlandet. I første omgang tar jeg for meg lav, før jeg går videre på bl.a. karplanter.

Lav er en spesiell organisme som siden studietiden har fascinert meg mer og mer. De ulike artene er ikke nødvendigvis feiende flotte å se på eller fotografere, men de kan fortelle oss noe viktig om naturområdet du befinner deg i. Lav er en organisme som danner tallus (lavkropp) på bakgrunn av en symbiose mellom alger og sopp. De kan ta flere former, fra store bladformede eksemplar til lange skjegglaver og skorpelav som vokser i ett med stein og tre. De er såkalte pioneérarter og er med det ofte først på plass når områder vokser til med vegetasjon. Felles for flere arter er at de stiller strenge krav til sine leveområder. Kunnskap og forståelse av disse artene kan være til hjelp ved avdekking av verdifull og verneverdig natur.

Jeg har vært inne på temaet lav i mine tidligere innlegg om boreal regnskog. I så måte kan vestlandsnaturen sammenlignes med disse fuktige midtnorske skogene, ved at vi også her har det svært fuktig og en stedvis høy luftfuktighet. Forskjellen ligger i at vi har et mer oseanisk og vintermildt klima, noe som resulterer i en særegen lavflora som kun finnes her nede.

Det som er så fantastisk innen forståelse av naturen og dens sammensetning, er å se at vi har et mangfold av arter som er tilpasset et spesifikt habitat, som kun finnes i et lite område basert på lokalklimatiske forhold som vind, regn, sol,  eller basert på en berggrunn av kalk eller rikbarkstrær som eik, alm og lind. Så er også dagens realitet at slike områder har blitt sjeldnere og sjeldnere, pga et sterkt press fra dagens krav om en infrastruktur i utvikling. Med naturen forsvinner artene.

Håper innlegget kan være av interesse. Viktig å av og til rette fokus mot de litt mer uanseelige artene i norsk natur.

Eikelav-Flavoparmelia caperata (NT-Nær truet)

Liten Praktkrinslav-Parmotrema chinense (VU-sårbar)

Hårkrinslav-Parmotrema crinitum (EN-sterkt truet)

Grå punktlav-Punctelia subrudecta (EN-sterkt truet)

Grå buktkrinslav-Hypotrachyna laevigata (EN-sterkt truet)

søndag 2. mars 2014

Årets første fototur!

Endelig. I februars siste dager ble årets første fototur gjennomført. Som nevnt i forrige innlegg, planla jeg å ta meg en tur etter rovfuglene på Jæren. Så, en fridag fra jobb og et ferskt åte senere, var jeg og en hyggelig kar ved navn Cato Elvik på vei til et lite fotoskjul på Jæren. Forventningene var store, med rykter om action fra både hønsehauker, myrhauk og fjellvåk.

Vi var på plass før grålysningen og kunne ta oss god tid med rigging av kamera og åte. Vel innlosjert i skjulet, valgte enkelte å ta seg en liten powernap i påvente av bevingede venner med skarpe klør. Det tok ikke lange tiden før det var bevegelse foran kamera, men da i form av en svær hannmink, faktisk den største jeg har sett. Det feite trollet gulpet i seg det den kunne av mat, før den trakk seg tilbake med vomma slepende langs marken. Hvordan vil dette hissige rovdyret påvirke fuglene?

Ikke lenge etter at minken forsvant, var det som sannsynligvis var en hønsehauk såvidt innom. Den så ut til å skulle lande, men fløy plutselig i stor fart tilbake til skogen. Det virket nesten som om den ble skremt. Minkf*** tenkte jeg stille med meg selv. En liten dødperiode ventet så, før hjertet tok et lite gladhopp. For første gang i mitt liv fikk jeg se en myrhauk på kloss hold! Nå var det bare å vente til den flyttet seg vekk fra åtet. Myrhaukhunnen hadde dessverre ikke lest avtalen og instruksene for bruk av åteplassen, da den forsvant uten at fotografene fikk mulighet til å få tatt noen gode bilder. Myrhauken forsvant 09:30. Vi ventet, ventet og ventet. Da klokken var rundt 14:30 måtte vi dessverre innse at dette ble en bomtur. Eneste aktivitet før vi gikk, var hannminken som for å si f*** you!, dreit en lang skittremse foran fotogluggene våres. En skal ha tålmodighet som naturfotograf!

Årets første fototur ble en bomtur med stor B, da resultatet for min del var en kraftig influensa som fortsatt sitter litt i når jeg skriver dette innlegget. Jaja, alt kan ikke gå på skinner hver gang. Men det er kanskje lov å håpe at det er tatt et kraftig jafs av uflakskvoten, og at neste tur vil slå til for fullt :)

Legger ved et par arkivbilder, for å krydre innlegget med et par hønsehauker fra en våt dag på Jæren i 2013.



søndag 23. februar 2014

Hva skjer ?


En merkelig følelse. Det er nå over et halvt år siden jeg hadde en oppdatering på bloggen. Jeg har lenge kost meg med å dele mine opplevelser i ord og bilder, og ikke minst se alle de flotte bildene fra fotobloggene jeg følger. Tiden har dessverre gått unna i en fei, og en vanligvis oppdatert blogg har blitt liggende brakk.

Siden den fantastiske Afrikaturen i mai, må jeg ærlig innrømme at tidsklemma har tatt meg, og jeg har rett og slett ikke funnet tid og overskudd til foto. Iveren ettter nye opplevelser og gode bilder ligger der konstant, men det har blitt med dagdrømmene og tankene. Men nå skriver vi starten av 2014 og naturen vil igjen by på mange fantastiske naturopplevelser for den aktive naturfotograf.

Jeg sitter for øyeblikket med en kribling i både, fingre mage og hode. Kroppen lengter etter å høre mitraljøsen fra kamera, mens måker, kongeørner, hønsehauker og elg lager show i kamerasøkeren. Etter mange innetimer i stormfulle og klissvåte vintermåneder, har jeg bestemt meg for at 2014 skal bli et år fullt med uforglemmelige naturopplevelser. Selvfølgelig med Canonen på slep!

Så hva skjer? Planene er mange. Våren er for alvor i anmarsj, med snøklokker, stærflokker og varme briser. Jeg satser på å få meg noen timer i rovfuglskjul på Jæren før sesongen er over, med hønsehauk og musvåk som de mest sannsynlige fotoobjekter. Fotografering av trekkfuglene som tripper rundt på sandstrendene ved kysten, orrfuglen som buldrer og froskene som kvekker i myrputtene er alle ting jeg håper på å få foreviget til bildebrikka.

Til sommeren venter en 3 ukers ferie til Velfjorden. Her finnes det botaniske sjeldenheter, storslått natur og et variert dyreliv. Med andre ord, nok å fotografere hvis en bruker tid i naturen.

Jeg gleder meg til nye opplevelser i norsk natur, men det som kommer til å bli årets og mitt livs STØRSTE opplevelse ligger kun 2 fattige måneder unna. Jeg vil ikke avsløre hvor jeg skal reise enda, men jeg kan si så mye som at det er utenfor landets grenser og en unik plass på jordkloden!

I mellomtiden satser jeg på å komme med noen oppdateringer med skarpe nebb og klør.

søndag 23. juni 2013

Wild Africa Part III

Da var vi kommet til det tredje og siste innlegget fra min tur til Afrika. Vi fokuserte på de store pattedyrene under vår ferd i bushen, men var ved noen tilfeller heldig å treffe på mindre og mer spesielle skapninger. En kamelon i nattemørket var et knalltøft møte, det samme kan sies om en stor kneler med kraftige fangarmer. Ellers så vi flere fantastisk vakre fugler, der noen få lot seg avbilde. Bildene jeg legger ved blir de siste fra Afrika på en stund. 

Kameleon
Gribb 
Oksehakkertrio
Savanneråke
Edderkoppart (golden..)
Go-away bird 
Kneler

lørdag 8. juni 2013

Wild Africa Part II

Første skildring fra min safari til Sør-Afrika var viet noen av planteeterne som finnes på det afrikanske kontinent. Zebra, gnu, elefant og flodhest er flotte dyr og en opplevelse å studere på nært hold. Personlig synes jeg særlig elefanten er en enestående skapning. Rovdyrene har på den annen side en helt spesiell tiltrekningskraft. Løver, leoparder, hyener og geparder er for mange det ultimate målet under en Afrikasafari. Jeg reiste til Afrika med et åpent sinn og gledet meg til å se alt fra firfisler til giraffer, men jeg må ærlig innrømme at jeg hadde et stort ønske om å se noen av de store rovdyrene. Jeg ble ikke skuffet! 

Hannløve
Vi fikk nærmøte med en løveflokk på 13 som lå og slappet av i skyggen av den stekende Afrikanske sola. Vi traff på en enslig og stor hannløve i ly av nattemørket. Vi så tilsammen 7 (!) forskjellige leoparder. Leopardmøtene definerte turen, og ga oss blant annet en av turens største opplevelser,  der vi var de første som fikk se en leopardmor med to 8 uker gamle unger. Vi så hyener og vi så til og med en gravid gepard. Geparden hadde dessverre et radiohalsbånd, og ble derfor ikke avbildet.

Under (og over) følger en rekke bilder fra disse uforglemmelige og fantastiske møtene.

Leopardportrett
Down a tree
Tørst leopard
Løver i backlight
Lion movements
Hyene i morgensol
Hyeneportrett


Xiviti, en ung og modig leopardjente.
Nattens rovdyr
Hannløveportrett

lørdag 1. juni 2013

Wild Africa

Natt til 20 mai fikk jeg lite søvn. Jeg tilbrakte natten i skyene og hadde en kribling i magen som kunne minne om det av en unge som venter på lørdagsgodtet. Om noen få timer ville jeg for første gang sette mine føtter i Afrika. Lenge hadde drømmen om å få dra til dette eksotiske landet svirret, og nå ville den faktisk bli en realitet.

Tidlig mandag morgen landet vi ved Johannesburg flyplass. Her ble det venting noen timer før vi ville fly South-African til Hoedspruit og den ville Afrikanske bushen. Vel fremme ved siste flyplass ble vi møtt av smilende mennesker og en og annen velvet-ape i akasietrærne. Det tok omlag 20 minutter å kjøre til første camp, Kapama game logde. Intrykkene på veien var nesten vanskelig å ta inn over seg, der det tittet frem dyreliv på alle kanter.

Planen var å være ved Kapama 2 netter, før turen gikk videre til Timbavati og Simbavati river logde. Å skrive om alle intrykkene og hvert enkelt møte med dyrelivet ville kreve en litterær avhandling. Jeg får heller nevne i små setninger alt det fantastiske vi opplevde og la bildene tale for seg. 

I Kapama fikk vi blant annet nærmøter med elefanter, bøffel, impala, gnu, vannbukk, løver og gepard. I tillegg fikk vi stifte bekjentskap med en rekke neshorn. Å sitte midt blant en elefantflokk som passerer bilen på få meters hold, stirre en stor hannløve i hvitøyet og måtte søke tilflukt pga et småampert hvitt neshorn er opplevelser som blir fattige med ord.

Zebra i soloppgang
Impalaportrett
Etter et par knalldager i Kapama, gikk turen videre til Simbavati hvor vi skulle tilbringe de fire siste nettene. I motsetning til logden ved Kapama, som var gjerdet inn, ville vi her sove i telt midt ute i den åpne Afrikanske bushen. Kort fortalt, vi hadde giraff, elefant, hyener, flodhester og leopard som gikk gjennom leiren iløpet av oppholdet. Å ligge våken i den bemørke natta med et orkester av sirisser, hyener og flodhester rett utenfor teltduken, er noe som bare må oppleves.

Dagene i Timbavatiområdet var intet annet en enestående og jeg finner det vanskelig å beskrive oppholdet på en slik måte at det yter rettferdighet. Jeg tror hele reisefølget kan være enig i at turen kan døpes til "the leopard trip". Vi hadde noen unike opplevelser med disse sky kattedyrene, og så hele 7 forskjellige individer på 4 dager. Rimelig vannvittig med tanke på at leoparden skal være det vanskeligste dyret å få øye på av "the big five". 

Etter en enormt intrykksfull og fantastisk uke vendte vi flysnuten hjemover søndag 21 mai.  Mange snakker om svalbardsbasillen. Jeg kan trykt si at samme viruset eksisterer på det Afrikanske kontinentet. Jeg skal tilbake!!

Det ble en fin bunke med bilder iløpet av turen. I henhold til bloggingen velger jeg derfor å dele opp utleggelsene. Til å begynne med tenker jeg å publisere bilder av Afrikas plantetere. I neste omgang av rovdyrene, med løver, hyener og en leopardmor med 2 unger som høydepunkt. Del 3 vil vise bilder av de mindre, men vel så eksotiske og vakre dyrene.

Til slutt vil jeg rette en stor takk til Roy Mangersnes, for en skreddersydd og ubeskrivelig bra fotosafari. Wildphoto Travel kan anbefales på del aller varmeste, for alle som vil ha en eller flere naturopplevelser for livet.

Impala i soloppgang
Vannbukk i solnedgang
Bøffel
Flodhest
Vortesvin
Vannbukk
Hannelefant
Neshorn
Neshorn ved vannhull
Neshorn close-up

søndag 3. mars 2013

Lyngbrenning - skjøtsel av kystlynghei

Lyngbrenning
Kystlynghei er et flere tusen år gammelt kulturlandskap. Den finnes i de ytterste kyststrøkene fra Lofoten til Kristiansand og utgjorde tidligere ca. 2 % av landarealet i Norge. Opphør av tradisjonell bruk som beite, slått og lyngbrenning har de senere år ført til at lyngheiene har grodd igjen. Trolig så mye som 80 % av kystlyngheiene har dermed gått tapt de siste 100 årene.  Idag står kystlynghei oppført som EN-sterkt truet på den nasjonale rødlisten for naturtyper.

Brannen kontrolleres ved bruk av et langt skaft med en metallvifte i enden. Hvis flammene strekker seg for langt, kveles de ved bruk av dette redskapet.
Einer er en av hovedtruslene når det kommer til gjengroing, da den fort tar over hvis lyngheia ikke blir holdt i hevd.
De fleste kystlyngeheiene betår av næringsfattig flora, men artsmangfoldet er alikevell stort. I enkelte områder er det registrert hele 200 karplanter, hvorav flere er meget sjeldne. Røsslyng er karaktertarten i kystlynghei, ellers kan disse artene påtreffes : blåbær, tyttebær, blokkebær, skrubbær, tepperot, soldogg, tettegras, flekkmarihand, smyle, heiblåfjær, kystbergknapp, rome, pors, kystmyrklegg og kystmaure. Klokkesøte (VU-sårbar), Solblom (VU), purpurlyng (NT-nær truet) og ekornsvingel (CR-kritisk truet) kan fremheves som vakre, sjeldne og truete arter innenfor denne naturtypen. I tillegg finnes det en rekke sjeldne lav og sopparter, for å ikke snakke om leveområder for flere titalls ulike fuglearter.

Kystlynghei har stor verdi for biologisk mangfold og for vår kulturhistorie. Det er derfor viktig at de resterende arealene av denne sjeldne naturtypen blir ivaretatt. Budskapet ser heldigvis ut til å nå frem til både grunneiere og på forvaltningsnivå. En rekke skjøtselsplaner begynner å ta form, og vi kan med det glede oss over å få revitalisert en rekke kystlyngheier i årene fremover.

Rogaland er som landbruksfylke tradisjonellt sett rikt på kystlyngheier. I forbindelse med 17 skjøtselsplaner i Rennesøy kommune, tok jeg tirsdag 26 februar del i lyngbrenning i vakkert kystlandskap. Selve brenningen gikk helt etter boka, med tilnærmet optimale vindforhold. En spennende og flott dag i perfekt vintervær.

Den kjøttetende planten soldogg finnes ofte rikelig på myrflekker innenfor kystlyngheia.
Flekkmarihand er en iøyenfallende art. Dette er en av våre vanligste orkidéarter og vokser blant annet i lynghei.
Vakkert kystlandskap i Flatanger. Større områder med kystlynghei kan ses  utover i bildeflaten.

søndag 17. februar 2013

Jæren - et rovfuglparadis



Jæren som fuglelokalitet er viden kjent. Ornitologer og fotografer avlegger turer i hopetall for å få med seg noe av det eksotiske fuglelivet langs kysten. Her kan det oppleves alt fra ekstremt sjeldne arter fra andre land, til store ansamlinger av vadefugl og rovfugler. Selv har jeg såvidt begynt å utforske mulighetene Jæren har å by på, etter 5 år boende i henholdsvis Alta og Steinkjer.

Iløpet av vinteren har jeg tilbrakt en god del timer i kamuflasje,med forhåpninger og mål om å forevige noen av våre fantastiske rovfuglarter. I så måte er Jæren helt unikt, da det er gode muligheter å få oppleve 4-5 arter iløpet av en dag. Myrhauk, hønsehauk, fjellvåk og musvåk er mer eller mindre regelmessig i traktene og en vet aldri før samtlige har vist seg foran fotogluggene. Havørn ses også med jevne mellomrom,men er vanskeligere å få ned.

Utifra tidligere innlegg har dere sett at jeg har fått ned hønsehauken. En helt rå fugl som har vist seg å være en trofast middagsgjest. Musvåk har i tillegg vært å se ganske ofte, men ikke villet komme ned mens jeg har sittet klar med kamera.

Jeg avla fotoskjulet en ny tur igår og denne gang skulle jeg få flere arter festet til brikka. Kort fortalt, jeg hadde hønsehauk og musvåk store deler av dagen. Intet annet enn fantastisk å få oppleve, og jeg følte meg virkelig privilgert der jeg satt å stirret disse enestående fuglene inn i øynene. Jeg har fortsatt til gode å få sett fjellvåk og myrhauk og motivene er mange. En ting er sikkert, det blir flere turer før våren melder sin ankomst.