Tåke

I de magiske øyeblikkene der naturen vil gjemme seg vekk, ta en pause, vil jeg påstå at nærheten til det ville og urørte er større en noengang. Når tåkedisen ligger tett over skogstjernet, og en bare venter på å skimte nøkkens gule øyne der de prøver å lokke deg ut på dypt vann. Når skodden slikker seg oppetter de skogkledte åssidene, og lager vakre krystaller der de skinner i duggvått spindelvev. Når en kan høre elgen drøvtygge der den skimtes utpå den dislagte enga. Når landskapet ligger dekket i tåke, når naturen føles sårbar, er nærheten til moder natur på sitt største.

Fuglerike Norge

Mange forbinder et variert, eksotisk og fargerikt fugleliv med varme og tropiske strøk. De bortgjemte regnskogene i Sør Amerika og Afrika huser riktignok et unikt og ubeskrivelig vakkert mangfold av våre fjærkledde venner, men Norge har også fuglearter som kan ta pusten fra de fleste. Hvis en virkelig studerer artene våre,kan en finne et fargespill uten like. Se på kjøttmeisen, blåmeisen, bokfinken og stokkanda. Dette er vanlige fugler for mange, men tar en seg tid til å oppleve og studere, så åpenbarer det seg fargerike og vakre skapninger.

Noen arter forbløffer med sin råskap og størrelse, som eksempelvis kongeørna, havørrna og hønsehauken. En føler seg liten og ydmyk når en blir stirret i senk av gule haukeøyne, eller når havørna med et vingespenn på opptil 2,5 m tar fisk få meter ifra båtripa. Vi har noen arter som med sin mystikk trigger til sagn og historier, der lomens skrik i sommernatta kan få det til å gå kaldt nedover ryggraden. Til slutt har vi de artene som rett og slett er fantastisk vakre å se på. Lundefugl, kvinand, ærfugl og horndykker faller fint på plass under en slik kategori.

Legger ved et lite knippe bilder av norske fuglearter, som jeg synes er vakre og fasinerende.

Snøspurv

Lundefugl

Horndykker

Ringdue

Kvinand

Ærfugl

Havørn

Hønsehauk

Smålom

Krykkje

Herlige Trøndelag

Etter 3 og et halvt år boende i Nord Trøndelags knutepunkt Steinkjer, har jeg virkelig blitt glad i den mangfoldige og varierte midt norske naturen. Her finnes stor artsrikdom innen flora og fauna, og landskapet skifter raskt karakter etter noen minutters forflytning. Skogen er uten tvil mitt rike, men kysten er også et fantastisk sted. Fjellet har også sin tiltrekningskraft, men når ikke helt opp til gamle mosegrodde skoger og livet ved havet.

Etter en utrolig flott tid i hjemlige trakter, var det derfor godt å komme tilbake til herlige Trøndelag. Rune S.Karlsen fikk meg til å tenke litt på tilhørighet med sin kommentar i forrige innlegg, og helt rett, jeg føler meg på hjemmebane flere steder. Sandnes vil alltid være mitt hjem, men Steinkjer har iløpet av årene også fått en egen plass i hjertet. Velfjord i Brønnøy kommune er også en plass som har satt preg gjennom livet. Jeg kan vel av den grunn trygt si at jeg har tre forskjellige hjemmebaner, og det føles bra.

Vinterværet har siden jeg kom opp vært fantastisk. Snø, tørt og strålende solskinn. Det ble av den grunn kjapt ut med kamera. Første fotomål i Trøndelag anno 2012 ble en skikkelig raritet her på nordlige breddegrader. En mongolturteldue har slått seg behagelig til i Verdal. Turteldua er en fugl som mange forbinder med kjærlighet og trofasthet, og er en meget vakker fugl. Den ble lokalisert relativt kjapt, og i mer eller mindre 3 timer sto jeg å betraktet og fotograferte fuglen. Som selskap hadde jeg en gjeng ivrige ornitologer, hyggelig bekjentskap. Det tok rimelig lang tid å få til noenlunde godkjente bilder, da turteldua satt gjemt vekk blant skygge og greiner. Etterhvert som sola kom, og dua viste seg tillitsfull, så ble det noen bilder til slutt.

Fra mongolturteldue, gikk turen videre til Verdal Havn. Havna skulle være tilholdssted for en spesiell og vakker måkeart. Grønlandsmåke er tilnærmet helt hvit, og er med det et skikkelig blikkfang. Måka glimret dessverre med sitt fravær. Neste og siste stopp for dagen ble et sted jeg har besøkt så mange ganger før. Straumen på Inderøy er et fantastisk sted, og helt unikt på landsbasis. Den store ansamlingen av ærfugl i denne sterke tidevannsstrømmen er en opplevelse. Jeg fikk iløpet av de timene jeg tilbrakte med ærfuglene et helt enestående vinterlys.
Lyset skapte liv og farger i sjøen og omgivelsene, og dette prøvde jeg å fange i bildene. Speilingen fra land og røde naust farget vannflata i de vakreste farger.

Jeg har som mål å komme meg mye ut dette halvåret. En jobbmulighet hjemme i Sandnes kan få meg på flyttefot, og da blir dette de siste månedene i denne fantastiske landsdelen. Opplevelsene er allerede igang, og det neste blir forhåpentligvis elg og rådyr i Overhalla.

Full storm på Jæren

Værvarslingen for torsdag varslet det den hadde gjort så mange ganger før. Vindkast opp mot storm styrke. Den store forskjellen denne gang, var at himmelens sluser skulle holde seg lukket, og det inviterte dermed til litt " Storm chasing".

I det jeg pakket sammen alt fotoutstyret, og gjorde meg klar for avreise, kunne jeg regelrett kjenne vindkastene rive og slite i husveggen. Hvordan ville dette være ute i havgapet, der atlanterhavet bråstopper blant sand og stein? Jeg har igrunn sjelden fotografert ruskevær, så en viss forventning ulmet innvending.
Første stopppunkt var en av mange sandstrender langs Jærkysten, Hellestø. En lang og vakker strand, som gir sterke assosiasjoner til varmere strøk. Etter en liten rusletur sto jeg klar med kamera og stativ, og det var litt av et syn som møtte meg. Frådene vannmasser sprengte vei og det var en sandstorm ala Sahara på land. Jeg ante fort uråd, og dekket til utstyret med en plastikkpose. Sand og kamera er nemlig ingen god kombinasjon. Jeg møtte stå med ryggen til vinden, noe annet var rett og slett umulig. Den sterke vinden presset sanden inn i både øyne og munn. Stativet som for øyeblikket var lånt av min far, var av den eldre og lette modellen. Det holdt seg med nød og neppe oppe, men jeg måtte allikevell holde et observant blikk, så ikke hele pikkpakket forsvant.

Etter noen eksponeringer på Hellestø, vendte jeg oppmerksomheten mot Sele Havn. Her finnes det lange rullesteinstrender, og flere kampesteiner i fjæra. Jeg våget meg så langt ut blant steinene som jeg turte og klarte med nød og neppe å unngå å gå på trynet. Jeg er sikker på jeg lå vanrett i luften, før jeg i siste liten klarte å sette ned en stødig venstrefot. Et fall der, og både kamera og kropp hadde fått noen kraftige blåmerker. Etterhvert sa jeg meg fornøyd, og tok turen tilbake til en varm og god stue. Å ta bilder når naturen viser muskler gav virkelig mersmak. Det blir nok flere turer når det river og sliter i husveggene!

Vestlandsk kystnatur

Da er endelig årets første blogginnlegg et faktum. Etter å ha vært hjemme i Sandnes i godt over en måned, så går turen snart oppover til vakre Trøndelag igjen. Dagene har gått til forsvinnende lite fotografering, mye pga en utrettelig uværsvegg. Tiden har dog også blitt brukt til familie, og ikke minst gamle venner.

Dårlig vær eller ei, litt fotografering finner en alltids tid til. Jeg har virkelig fått øynene opp for kystnaturen her på vestlandet, og hvilken skattekiste dette egentlig er. Jæren og fuglelivet er et kapittel i seg selv, men det jeg har brukt tid på er såkalte kryptogamer. Dette er organismer som forplanter seg ved hjelp av sporer, og omfatter blant annet lav og sopp.

Det blir sjelden iøyenfallende og fantastisk flotte bilder av disse gruppene. Art og utseende spiller åpenbart en rolle for hvordan bildet vil bli. Eksempelvis er det enklere å være kreativ med lys og komposisjon hvis den arten du jobber med er av noenlunde størrelse, og er fri fra substratet. Dette i motsetning til arter som så og si vokser i ett med underlaget, det være stein eller tre. Den dokumentariske verdien av bildene vil uansett være stor.

Grå Buktkrinslav ( Hypotrachyna laevigata )

Grå punktlav ( Punctelia subrudecta )

Kystnære strøk på sør-vestlandet inneholder en rekke meget sjeldne lavarter, og ved hjelp av registrerte UTM koordinater har jeg lett meg frem til noen av disse. Jeg lykkes i å finne to arter som står oppført som EN - Sterkt truet på den nasjonale rødlisten. Grå buktkrinslav (Hypotrachyna laevigata ) og Grå punktlav ( Punctelia subrudecta ). Jeg er fortsatt på leting etter en rekke andre arter, men noe unøyaktige koordinater gjør dette vanskelig. Lavtalluset ( selve lavkroppen ) er som oftest ikke større en noen få cm, noe som også vanskeligjør letingen.

Idag hadde vi et fantastisk søndagsvær her i Rogaland, og turen gikk med det utover mot svaberg og sandstrender. Tross en vannvittig mengde turfolk, gikk det allikvell an å finne noen vakre bortgjemte lommer. Det er nesten hypnotisk å stå å studere bølgene som slår inn mot de glatte svabergene, og med en lav kveldssol som farger omgivelsene gullfarget, så føles det godt å være ute. Fra svabergene gikk turen til en av mange strandstrender. Lyset forsvant fort, og avstanden til bølgene ble større. Det løstes med teleobjektiv og litt vading utover langgrunna.

Den lille uka jeg har igjen før turen går nordover, vil nok bli brukt til endel fotografering. Planen er å ta flere turer utover mot Jæren, i tillegg til fuglerike vann og botanisk rike skoger.

Arkivdryss

StorjofluktKongeørn i snøføyk

De mørke, våte og vindfulle dagene november har presentert, har ikke akkurat innledet til de helt store fotoekskursjonene. Kontrasten fra samme tidspunkt ifjor er enorm. Trær så hvite at greinene snart ikke hadde plass til mer snø, vakre snøformasjoner i landskapet og frostrøyk stigende opp fra de åpne råkene i elvene. November 2010 var fantastisk vakker, november 2011 viser seg fra en litt mørkere side. I slike tider er det godt å drømme seg tilbake til naturopplevelser tidligere år, og et dypdykk i arkivet hjelper godt på det. Legger derfor ved et lite knippe bilder hentet fra de dype mapper lagret på disken. Mulig det blir et par repriser, men håper det går bra.

For de som vil bla igjennom en god samling av mine bilder, så har jeg iløpet av helgen oppdatert min porfolio på foto.no. Flere av mine favoritter og beste bilder er nå lagt ut. Jeg må si meg fornøyd med bildepresentasjonen på denne siden, da kvalitet og farger holder seg på et bra nivå. Anbefaler alle å kikke innom:)
----> www.KBSnaturfoto.foto.noNordlys over SkoddevarreFlaggspett i miljø

Hestehov

Urskog med rødrandkjuke og gubbeskjeggTrådragg

Elgokse

Kongeørn i gråvær

Så var det duket for sesongens aller første tur etter kongen over alle fugler, kongeørna!

Onsdag ettermiddag satt jeg fornøyd og som alltid svært forventningsfull og hørte på bilradioen. Mitsubitshien kjørte kjente veier, nemlig utover mot en av trøndelags virkelige naturperler, Flatanger! The eagleman aka Ole Martin Dahle aka trøndelags trivligste kar hadde fyrt opp i naturfotografens beste krypinn, Ørneredet. Da jeg ankom Lauvsnes og gjestehuset traff jeg på en hyggelig svenske ved navn Kenny Isaksson. Han hadde kjørt 12 timer i strekk fra Gøteborg for å oppleve kongeørna. Makan til avstander! Det får en virkelig til å tenke på hvor fantastisk priviligert en er, så har disse fantastiske mulighetene innen kort kjøreavstand. ( Litt over 1 time fra Steinkjer ).

Etterhvert dukket Ole Martin også opp, samt et filmteam på to som var på en liten norgesturnè, amerikaneren Brian McClatchy og tyskeren Dietmar Nil. Fantastisk dyktige folk, og vi var i tillegg så heldige å være en av de aller første til å se en ferdigstilt film om flaggermus. Helt vilt bra! Følg med på National Geographic etterhvert! Etter en god middag ble det natt, og da var det bare timer til vi skulle sitte forventningsfulle foran fotogluggene.

Etter en kjapp frokost var jeg og Kenny på vei oppover mot kongeørnskjulet. Ole Martin kjørte oss frem, og innlosjerte oss. Jeg har altså sittet mange timer i dette skjulet tidligere, men det kribler like mye i magen hver gang en skyver kamera ut i fotogluggen. Kontrasten i forhold til 2010 var enorm. Året før var det et titals minusgrader og en halvmeter snø. Med mildvær og mye regn var vi spent på hvordan dagen kom til å bli. Kort fortalt ble det en relativt lysfattig dag, og kongen lot vente på seg. Kenny koste seg med endel nøtteskrikefotografering, mens jeg med jevne mellomrom tok en liten blund. I det vi trodde ørna ville utebli, kom den som en svær skygge rett forbi skjulet og satte seg på rødreven. Momentant våkner sansene, forsiktig, ikke for ivrig nå. Vi beveger kamera sakte, og begynner å ta bilder når ørna har roet seg ned.

Den voksne kongeørna blir fotografert i godt og vel 20 minutt, før den blir lei skitværet, og forsvant. Slik er det. Noen ganger har du ørn hele dagen, i strålende fotolys, snøvær eller regnvær. Du vet aldri når den kommer, hvor mange som kommer eller om den kommer i det hele tatt. Uansett, det er like spennende hver bidige gang!

Bilderesultatet ble ikke det helt store, men opplevelsen er uansett like stor. Jeg fikk på den annen side nye bilder i arkivet, da jeg ikke har fotografert kongeørna på barmark før.

Tusen takk Ole Martin ( Norway nature ) for at vi får oppleve dette!

På grensa til Snåsa

I gammel nord trøndersk skog, helt på grensen til Snåsa finnes en virkelig perle av norsk natur. Eldgammel gran og furuskog sprer seg i ulendt terreng, her og der avbrutt av trollske bekkedaler. Overalt er det tydelig spor etter brennmerker på store furugadder, og på de friske furuene har tiuren forsynt seg med saftige barnåler i de kalde vinterdagene. Lavskrika leter etter mat innimellom granleggene, mens jerpa nå og da gir ifra seg et velkjent pip. Terrenget er i tillegg domene for mang en elgokse, med store klauvavtrykk i de fleste myrområder.Jeg ble først kjent med dette fantastiske stykket norsk natur for 3 år siden. Da var jeg på jakttur en kritthvit vinterdag, og ble trollbundet over en enorm mengde skogsfugl. Turen endte dog med å bli fraktet ut av et Seaking helikopter, da vi ikke hadde helt kontroll på hvor vi endte opp i mørket. 3 år etter helikopterepisoden har jeg tilbakelagt x antall turer i samme område, og hatt uforglemmelige jakt og naturopplevelser. Idag, 16 oktober var jeg tilbake igjen. Denne gang var Tommy Sørensen ( www.tsnaturfoto.blogspot.com ) og full kameraoppakning med. Turens høydepunkt var uten tvil en vakker tiur som kom seilende forbi på 15 meter. Lavskrike, grønnspett, meiser og fuglekonge sa også hei iløpet av dagen.

Ha en flott uke!

Elgjakt - et av årets høydepunkt

Tidlig lørdag morgen satt vi klar med store forventninger for hva årets elgjakt ville gi av opplevelser. Som en liten brannfakkel, hadde det blitt observert en stor okse med skovl horn på valdet noen dager i forveien. Om storoksen blir felt er ikke så viktig, men det å vite at den trasker i skogene gir en ekstra dimensjon når en sitter på post. Etter at postrekka tradisjonelt var trukket og fordelt, var det bare å legge i vei. Den store snakkisen iår var det nye jakttårnet vi hadde satt opp med livet som innsats. Nærmere 6 meter opp i et tre, virket det noe høyt for en del av oss.

Kort fortalt ble første drevet resultatløst. Vår 5 år gamle jamthund samt en unghund av typen norsk grå elghund viste ingen tegn til fersk aktivitet. Etter en liten kaffetår og skitprat posterte vi så på nytt i et område like ved. Like kort fortalt, her var det elg! Drivere og poster regelrett svømte i elg. Først datt det ei elgku, før en fantastisk flott elgokse endte sine dager i granskogen. Litt av en pangstart første jaktdag!
Yngve Strøm er storfornøyd med en av de største oksene på flere år. Nærmere 300 kg i slaktevekt og kraftig og originalt stanghorn.

Meget spesielt gevir
Neste jaktdag startet med kuling i kastene, hagl og regnbyger. Uvær stopper dog ikke "hardbarka" elgjegere. Enda kortere fortalt en dagen før, to elg! Først ble en kalv skutt, før ei fin fjorårskvige ble skutt. Med andre ord vi hadde en meget fin avskytning dette året, med 1 ku, 1 okse, 1 kvige og 1 kalv! At vi bare har 4 ( + 2 som blir solgt ) er dog helt latterlig. Vi har minimum 9000 mål å jakte på og en får tildelt 1 elg per 800 mål. Jeg får selv ikke dette regnestykket til å gå opp! Årsaken er dog at vi på mange år ikke har vært medlem av et storviltvald, og da synker kvotene. Fra neste år endrer dette seg, og vi kan forvente oss nærmere 10 dyr.
I år brukte vi altså bare to fattige jaktdager på å bli ferdige med kvoten. Ikke rart, da elgen er å finne overalt. Vi har faktisk ikke sett så mye elg på flere år. To små drev resulterte i intet mindte en 16 observerte dyr!

Årets elgjakt er med det dessverre over for min del. Jeg får trøste meg med at jeg fortsatt kan prøve meg på litt rådyrjakt og ikke minst skogsfugljakt i trøndelags dype skoger.