torsdag 29. januar 2015

Hauker daler ned ved skjul

I den mørke årstiden, når naturen ligger i dvale, er det en lang rekke naturfotografer som går i skjul. I små, trange plankebuer sitter de i timesvis å fryser, mens de nistirrer ut gjennom små vindusglugger. Å gå ut for å slå lens er uaktuelt, her må det nødløsninger til, med gamle colaflasker og spylevæske kanner. Det er ofte en tålmodighetsprøve, og er det noe en naturfotograf må ha, så er det tålmodighet.

Hvorfor gjør vi dette? Jo, det er for muligheten til å se å fotografere de mange enestående og fantastiske rovfuglene våre. Nå for tiden er det nettopp fullt fokus på dette. Så fort muligheten byr seg, er det rett ut med med et mål om skarpe nebb og klør i kamerasøkeren.

Spenningen er like stor hver gang en setter seg inn i bua. Kommer det fugl? Hvilken art? Kanskje drømmearten? Når jeg sier drømmeart, er det myrhauken jeg sikter til. Vi har vært utrolig priviligert med å ha besøk av en fantastisk vakker myrhauk hann, en særdeles sjelden art å ha foran fotogluggene. Denne arten presser seg uten problemer inn på topp 10 listen over de råeste fuglene jeg har fotografert i Norge, ilag med kongeligheter som kongeørn, havørn, lappugle og hubro.

28 januar satt jeg i høljregn og sterk vind forventningsfull bak kamera. Ville det komme fugl i dette uværet? Jammen gjorde det det, og jammen var det myrhauken. Både en hann og hunnfugl holdt et lite show i en times tid. Fantastisk opplevelse, som virkelig er definisjonen på hvorfor en driver med naturfoto. De spesielle møtene, opplevelsene med dyreliv som du husker. Enten det er elg, lundefugl, rev, lavskrike eller i dette tilfellet, myrhauken.

Under følger en liten serie av myrhaukhannen, samt et møte med en ung hønsehauk noen dager før.

Myrhauk hann.
Myrhauk takeoff
Myrhauk hann (2).
Ung hønsehauk

søndag 18. januar 2015

Myrhauk m.m.

Da var fotoåret 2015 igang, og for en pangstart det ble!! Lørdag 17 januar ble tilbrakt i et lite treskjul. Målet var å fotografere bevingede venner med skarpe nebb og klør. Forventningene var ikke de helt store, med dårlig vær og en heller stille sesong. Ryktet om en myrhauk, å en vakker hannfugl sådan, gjorde det allikevel verdt å sitte de lange timene på vent.

Dagen kan oppsummeres som svært hendelsesrik. Jubelen sto  i taket, når første pippipp foran fotogluggene var myrhauken. Noe ergelig ble det ingen bilder, da en hønsehauk kjapt og effektivt jagde myrhauken vekk. I timene som fulgte kom 3 forskjellige hønsehauker og en stor fjellvåk på besøk. De var i utgangspunktet lite samarbeidsvillige, og ville stort sett rett ned på åtet. Neste gang legges det ved instruksjoner for bruk av åteplass, som innebærer krav om posering på tørrgadder og ihvertfall 5 lave fluktpassasjer forbi skjulet. 

Etter god fart på formiddagen, ble det så noen timer med lite annen action enn noen kjøttmeiser og småsnorking i skjulet. Trua om flere bilder var heller liten, men SÅ. Jaggu kom ikke myrhauken tilbake for ettermiddagssnacks. Den landet rett på åtet, og fikk endelig ro. Nå var det bare å vente på at den skulle fly rundt og sette seg rundt på tørrgaddene, slik den vist nok bruker å gjøre. 

Men hva f***!? Plutselig letter myrhauken, og i ren desperasjon fyrer jeg av en serie med bilder. Hva skjedde, ble den skremt? Jaggu ble den det! Noen sekunder etterpå kommer en stygg kattej**** frem, og begynner å forsyne seg grovt av åtet.  

Etter at frustrasjonen over kattebesøket hadde lagt seg, kunne vi innse at det tross alt hadde vært en knallfin dag.  Å få se og fotografere myrhauk var virkelig en stor opplevelse. Det samme kan sies om fjellvåk og hønsehauk. En kjempeflott start på fotoåret! Jeg ser frem til mange bilder og opplevelser i ukene og månedene som kommer.

Myrhauk.
Fjellvåk.
Hønsehauk.

fredag 26. september 2014

Blanda drops

Så var det gått flere måneder siden forrige blogginnlegg. Tiden går som vanlig unna i en fei. Siden den uforglemmelige og once in a lifetime opplevelsen på Galapagos har det blitt lite fotografering. Hode og kropp har nok trengt tid på å behandle mange sterke inntrykk. 

Tiden har gått til feltarbeid i Jontunheimen, Rondane, Hardanger og Ryfylke, ferie, familie, venner og jakt. Det  blir ofte slik at noe må vike, en får ikke tid til alt. Kamerasekken har derfor ligget i ro. Higen etter naturopplevelser og gode bilder dukker alikevell stadig opp i tankene. Hvor legges neste store fotoeventyr? Drømmer smått om en tur til Alaska for å fotografere brunbjørn. En ny tur til Afrika hadde også vært fantastisk. I mellomtiden får en prøve å finne smutthull i den vanlige hverdagen, til å ta seg mindre turer i nærmiljøet.

Noen bilder har det dog blitt de siste månedene. Legger ved et lite knippe fra årets sommerferie. 

Marisko (NT-nær truet). Vår største og kanskje vakreste orkide.
Solblom (VU-sårbar)
Marisko (NT-nær truet)
Hanekam
Brudespore
Elgokse.

mandag 23. juni 2014

Galapagos del III

Jeg sitter stadig å drømmer tilbake til uforglemmelige naturopplevelser på Galapagos. Nærmøtene med de mange unike, rare og spesielt tilpassede dyrene gav virkelig et varende inntrykk. I dette innlegget kan dere se bilder av noen av mine (mange) personlige høydepunkter på turen, med galapagospingviner, kjempeskilpadder og albatross.

Dette blir det foreløbig siste innleget fra Galapagos. Men det ligger fortsatt bilder i arkivet, så det kommer nok noen flere bilder i rolige høst/vinter måneder :)

Galapagos kjempeskilpadde
Kjempeskilpadde B/W
Galapagos albatross
Sally lightfoot
Pelikan
Galapagospingviner i solnedgang.
Lavamåke
Flamingo
Kaktusfink
Haviguana siluett.
Spøkelseskrabbe.
Nazcasule portrett.
Haviguana

fredag 23. mai 2014

Galapagos del II

Da var vi kommet til del II av min bloggserie fra Galapagos. I forrige innlegg presenterte jeg bilder fra en artsrik og flott regnskog med et yrende fugleliv. Dette var på fastlands Ecuador, altså før selve ekspedisjonen på Galapagos var igang.

Å beskrive opplevelsene fra Galapagosøyene i ord, vil nesten være en umulig oppgave. Inntrykkene på en slik unik plass kan være overveldene. Jeg kan trygt si at jeg fikk opplevelser for livet, opplevelser som virkelig har festet seg til kropp og sjel. Å kunne studere et dyreliv, så spesialisert til sine omgivelser er fantastisk fascinerende. Fra øy til øy kunne vi se artene og deres helt særegne utnyttelse av de levevilkår som var å finne. Enten dette var gold og tørr lava, småvegetasjon, kaktusplanter eller det store blå havet. Det er lett å se hva Darwin og en lang rekke biologer så og ser i dette stedet. Galapagos er virkelig et av verdens store naturlige underverk.

Under følger en serie bilder fra de første ekspedisjonsdagene på Galapagos. Følg også med i neste del, for bilder av haviguana, kjempeskilpadde, albatross m.m.

Flightless cormorant
Land iguana
Galapagos sea lion i solnedgang
Nazca booby par
Yellow crowned night heron med ghost crab
Galapagos sea lions
Blue footed booby oppvisning
Blue footed booby
Red footed booby
Land Iguana portrett
Nazca booby
Fregattfugl
Nacza booby ved solnedgang

mandag 12. mai 2014

Galapagos del I - Tropisk regnskog

Da begynner det å nærme seg en uke siden hjemkomsten fra Sør-Amerika og Darwins forgjettede land, Galapagos. Det har vært en ekspedisjon som vanskelig kan rettferdigjøres med ord. Opplevelser og minner har brent seg fast til både netthinner og bakhode. Jeg føler meg virkelig priviligert som har fått besøke denne unike plassen, og stiftet førstehands bekjentskap med evolusjonens vugge.

Ekspedisjonen varte i godt og vel 14 dager. Opplegget til Wildphoto Travel var skreddersydd og fotoplanene for det meste lagt. Vi startet vår reise i Ecuador, der vil tilbrakte noen netter i den tropiske regnskogen i Andesfjellene. Området vi oppholdt oss i er en av verdens mest fuglerike lokaliteter, med opptil 1000 arter registrert på én dag!

Målet for besøket var å fotografere jungelens små juveler, kolibri. Det ble sett og fotografert mange arter, og jeg ble virkelig fascinert over hvor raske og flotte disse fuglene er. I tillegg til kolibri, så vi en rekke andre eksotiske og særdeles vakre fuglearter på vår vandring gjennom regnskogen.

En stor bonus som ingen av oss kunne forvente, var et svært sjeldent syn i det nattemørket hadde senket seg. Olinguitoen ble nyooppdaget for 6 måneder siden, og vi var så heldig å få se dette fantastiske dyret! Slike øyeblikk er ubeskrivelige.

I dette innlegget er fokuset rettet mot opplevelsene i regnskogen. I del II beveger vi oss ut i havgapet, og det første møtene med dyrelivet på Galapagos.

Rufous-tailed Hummingbird
Buff tailed coronet
Purple troated woodstar
Tukan
Olinguito

Fawn-breasted Brilliant

søndag 6. april 2014

Vestlandsnatur: Truede og sjeldne arter - del I

Gjennom min jobb som konsulent innen naturforvaltning er jeg mye ute året rundt. Arbeidet omhandler blant annet kartlegging og stedfesting av sjeldne/truede arter og naturtyper. Kontoret ligger i Rogaland, noe som gjør den vestlandske naturen et normalt utgangspunkt for en rekke forskjellige prosjekter.

Tanken min bak denne bloggserien er å rette fokus mot alle de flotte artene som finnes her på sørvestlandet. I første omgang tar jeg for meg lav, før jeg går videre på bl.a. karplanter.

Lav er en spesiell organisme som siden studietiden har fascinert meg mer og mer. De ulike artene er ikke nødvendigvis feiende flotte å se på eller fotografere, men de kan fortelle oss noe viktig om naturområdet du befinner deg i. Lav er en organisme som danner tallus (lavkropp) på bakgrunn av en symbiose mellom alger og sopp. De kan ta flere former, fra store bladformede eksemplar til lange skjegglaver og skorpelav som vokser i ett med stein og tre. De er såkalte pioneérarter og er med det ofte først på plass når områder vokser til med vegetasjon. Felles for flere arter er at de stiller strenge krav til sine leveområder. Kunnskap og forståelse av disse artene kan være til hjelp ved avdekking av verdifull og verneverdig natur.

Jeg har vært inne på temaet lav i mine tidligere innlegg om boreal regnskog. I så måte kan vestlandsnaturen sammenlignes med disse fuktige midtnorske skogene, ved at vi også her har det svært fuktig og en stedvis høy luftfuktighet. Forskjellen ligger i at vi har et mer oseanisk og vintermildt klima, noe som resulterer i en særegen lavflora som kun finnes her nede.

Det som er så fantastisk innen forståelse av naturen og dens sammensetning, er å se at vi har et mangfold av arter som er tilpasset et spesifikt habitat, som kun finnes i et lite område basert på lokalklimatiske forhold som vind, regn, sol,  eller basert på en berggrunn av kalk eller rikbarkstrær som eik, alm og lind. Så er også dagens realitet at slike områder har blitt sjeldnere og sjeldnere, pga et sterkt press fra dagens krav om en infrastruktur i utvikling. Med naturen forsvinner artene.

Håper innlegget kan være av interesse. Viktig å av og til rette fokus mot de litt mer uanseelige artene i norsk natur.

Eikelav-Flavoparmelia caperata (NT-Nær truet)

Liten Praktkrinslav-Parmotrema chinense (VU-sårbar)

Hårkrinslav-Parmotrema crinitum (EN-sterkt truet)

Grå punktlav-Punctelia subrudecta (EN-sterkt truet)

Grå buktkrinslav-Hypotrachyna laevigata (EN-sterkt truet)