Venter på Nordlys

I disse dager venter jeg spent. Det fantastiske skuespillet som kan oppstå om vinterkveldene, er mystisk og fantastisk vakkert.
Nordlyset skal være på sitt mest aktive rundt vinter og vårjevndøgn. Foreløbig har det dog ikke vært det store utbruddet. Så det er nok bare Finnmark og Troms som har sjangs til å se det hver kveld. Men før vi vet ordet av det, danser det grønne og røde fenomenet over trønderske skoger.Aurora Borealis som det også heter, oppstår når partikler fra sola treffer atmosfæren på jorda. Aktive nordlysfenomener er avhengig av aktiviteten på soloverflata. Sola slynger med jevne mellomrom ut gigantiske gassskyer. Av og til oppstår det stormer, og et resultat av det er meget kraftig nordlysaktivitet.

Himmelsk skogsfugljakt!

Urørt og dekket av skodde ligger terrenget og venter på oss.

Jeg vet av et område, der skogsfuglen får være i fred fra det store jakttrykket. Eldoradoet "mitt" ligger i trollsk furu og granskog, med myrtanger som bukter seg gjennom terrenget. Idag gikk startskuddet for første jakttur, og FOR en uforglemmelig dag det skulle bli.

Værvarslinga hadde meldt regn og vind. Og regn og vind ble det. Men dette stoppet ikke undertegnede og jaktkameraten fra å legge ut i skogen. Når gammal tiuren venter, så skal det intet mer enn stiv kuling og snøstorm, før en lar hagla ligge i futturalet.En knallfornøyd jeger, med sin aller første tiur!

Med ryggsekk og hagle låste vi bilen, og tok de første jomfruelige stegene ut i den klissvåte myra. Lite ante vi hva som ventet noen få hundre meter lenger oppe i lia. Plutselig kunne kraftige vingeslag høres, og en svær svart skikkelse lettet fra bærlyngen. Runar var raskt oppe med hagla, og fuglen datt i smellen. YIHAAAA! Vi har jaktet i noen få stakkarslige minutter, og selveste gammel karen i skogen er allerede felt. Begge to er i lykkerus. EVENTYRLIG start!

En kjapp tur tilbake til bilen med fuglen, og vi var klar igjen. ( En voksen tiur på 4.5 kg ville blitt tungt å bære hele dagen )

Skogens vakreste skapning!

Etter å ha gått et stykke lenger oppover, så skulle det bli min tur. Nok en voksen tiur lettet ut foran oss. 15-20 meter, PANG! PANG! Fuglen fortsatte fint videre. En forbannelse hviler over meg og tiuren. Ifjor hadde jeg en lignende sjangse, og det samme skjedde da. Jeg klarer rett og slett ikke roe meg ned. Når en slik fugl letter foran deg, så sitter hjertet langt oppe i munnviken. Men èn gang, èn gang lykkes jeg!

Duskregnet forsatte å falle, men med tiur og orrfugl lettende med jevne mellomrom, betydde det lite. Runar klarte å felle en røy senere på dagen, ellers fikk vi ikke løsnet flere skudd. Noen var på for langt hold, og noen lettet i for tett kratt. Vi så til sammen smått utrolige 16 fugl på en formiddagsøkt. Fordelt på 5 tiur, 3 røy, 6 orrhaner og 2 orrhøner.Trollsk og vakkert landskap

En annen helt rå opplevelse som må nevnes, var nærkontakten vi fikk med elg. Først skremte vi ut ei elgku med kalv. En liten stund etterpå gikk jeg meg rett på en 8 spirs okse, som sto å reiv opp ei fjellbjørk. Litt smånervøs begynte jeg å bevege meg opp mot kameraten. Der sto han og lokket på dyret, så ikke rart den skulle vise hvem som var sjefen!Sitter tiuren gjemt innunder granleggene?

Etter en opplevelsrik og nesten uvirkelig dag, sitter jeg sliten og slapper av i stua. Det kommer uten tvil til å bli flere turer, og da med stående fuglehund!

Til neste gang!
Knut Børge

Drømmejakt i elgskogen

Da begynner noen helt fantastiske dager med elgjakt å gå mot slutten. For undertegnede har jakta iår ikke vært mindre en uvirkelig. Første jaktdag skjøt jeg 1 kvige, andre jaktdag skjøt jeg 1 ku og 3 jaktdag skjøt jeg mitt aller første rådyr. Tre storvilt på tre dager er jammen ikke hverdagskost!

Samtlige situasjoner har sin helt egen historie, som jeg tenker å dele med dere her på bloggen.Elgfall nummer èn foregikk på en flott myr nordvest for Hommelstø i Velfjord. Elg kviga sto 100 meter ifra myrkanten, og tok ikke beina fatt før driveren var rett i hælene på den.

Først passerte den post nummer 1, Terje som satt der prøvde å plystre, men den fortsatte rett mot min post. Da den var rett i framkant, gryntet jeg en etterligning av elgen, og den bråstoppet med bredsida til. Sikringen ble skjøvet frem, og et smell runget ut i høstskogen.Tross et veldig bra avtrekk, ble jeg litt smånervøs da kviga fortsatte videre. Hun haltet mye på fremfoten, noe jeg aldri har sett før. Det var allikevell liten grunn til å være redd. Perfekt skudd i lungeregionen, elgen lå maks hundre meter lenger borte.

Elgfall nummer to ble allerede dagen etter. Vi hadde gått et langt drev, og var igrunn klar til å avslutte. Jeg hadde fått elg på post i starten, men den stoppet bak kratt, så inget sikkert skudd kunne avfyres. Min onkel hadde også hatt en okse og en ku på post. Vi trodde med andre ord elgene hadde lurt seg ut av området.

Idet sekken skulle pakkes, hørte jeg et brak i brattlia rett bak meg. Neimen kom det ikke ei elgku ned skrenten, og ut på myra. Den var tydelig ikke vàr meg, da den beveget seg sakte. Midt utpå myra gryntet jeg, og nytt et smell fylte lufta. Kua sprang noen meter før jeg hørte et brak i skogen. Elg nummer to iår, og tredje noen gang var et faktum.

Dag nummer tre var det ikke vårt største hjortevilt så ble med hjem, men det minste. Driveren var rett i hælene på elg, men det var rådyr som kom på min post. Først var det to stk som snek seg unna, før en rådyrbukk kom på perfekt hold der jeg satt i linja. Et skudd, og bukken datt i smellen. Mitt aller første rådyr!Nå sitter vi igjen med èn kalv på kvoten, og vi har tatt en liten pause. Tvilsomt at det blir mer elgjakt på meg iår, men de dagene jeg har vært med, vil sitte i minnet lenge!

Vannvittig spennende gåsejakt!

Endelig kom kortnebbgåsa til Trøndelag! De siste dagene har det vært opp før sola varmer bakken, og vente på gåsetrekket.

Gåsejakt er en vannvittig spennende og kjekk jakt. Lykkes du bra, kan du få en god fangst, men dette er enklere sagt enn gjort. Mye spiller inn på resultatet. Du må velge rett åker, kamuflere deg godt, sette opp lokkefugler rett osv.Gås er det mer en nok av, å en skulle tro det var lett å få noen ned på lokkefuglene. Dette har allikevell foreløbig vist seg problematisk. Undertegnede skjøt ei kortnebbgås som kom inn for landing første turen. Det ble med det.

I morres var vi ute igjen. Godt oppunder 60 bulvaner var satt ut, og forhåpningene store. Ikke ett eneste fjærkre slo ned foran oss. Det fant heller ut at de skulle lande rett bak oss! Jaktkameraten hadde med seg rifla, så han fikk nå skutt sine to første gjess. En utrolig flott voksengås, og en unggås.

Vi kommer nok til å fortsette å jakte ut uka. På fredag vender jeg nesen nordover, for om få dager starter et av årets store høydepunkt. Elgjakta!

Håper vi kan ha flaksen litt mer på vår side de kommende dagene. Uansett er det en flott opplevelse å følge med på trekket, en vet aldri, plutselig slår en flokk ned.

Blir veldig lite naturfoto på bloggen nå, men jeg får bare be "ikke jegerne" om å være tålmodig:) Plutselig kommer det et innlegg i de mer vante baner.

mvh Knut Børge

10 september = Rype/Skogsfugl

Torsdagskveld satt undertegnede og 3 gode kamerater rundt kveldsbålet.Mange jakthistorier ble delt utover kveldstimene, og stemningen var på topp. Om noen få timer, så ventet både rype og skogsfugl på oss i kratt og tjerr.

05:15 sto vi opp. Undertegnede merkelig våken og opplagt. Det samme kunne ikke sies for jaktkameratene. Pissmaur og mygg hadde gjort det til en lang natt. Av erfaring, la jeg meg inn i teltet.Etter en god frokost delte vi oss i lag på to, og la ivei. Fantastisk vær, og fantastisk vakker høstnatur ventet de neste timene. Det var dessverre ikke mye annet å glede seg over. Vi så ikke en eneste fjær av hønsefugl. Første jaktdag er ikke dette, mildt sagt, spesielt motiverende.

Tilbake i leiren traff vi på de andre to. Øynene sperret virkelig opp, de bare tungt i sekkene. De hadde sett flere brukbare orrfuglkull, i tillegg til enkeltfugler. Med seg tilbake hadde de intet annet en ei gammal røy, en voksen orrhane og en ung orrhanekylling.

Utrolig artig at de lykkes så bra. Det viser iallefall at det finnes bra med fugl i terrenget. De ville bare tydeligvis ikke vise seg for oss.Bekymringsverdig var uansett at ingen så en eneste rype på hele turen! Årsaken var ifølge en lokal jeger, at de trykket noe utrolig. Det måtte hund til for å få de på vingene.

Jeg sitter nå hjemme etter en liten tur på jakt. Lite motivasjon, kombinert med at jeg ikke følte meg helt i toppform, gjorde at jeg returnerte hjem. Det kommer nok garantert til å bli flere turer opp, men da er jeg forhåpentligvis i et mer jaktbart humør.

At jakttrykket er helt enormt i området de første dagene er også en grunn til å utsette sakene litt. Fuglene blir også litt lettere å få på vingene litt uti jakta.

Ha en fin helg!

Knut Børge

Duejakta nærmer seg slutten

Da begynner årets duejakt å gå mot slutten. Fuglene begynner etterhvert å flokke seg, for så å trekke sørover. Det har blitt mange turer ut på kornåkerene, noen mer vellykkede enn andre.

Resultatet for undertegnede har blitt tilsammen 7 felte duer. Altså inget kjempeantall med tanke på hva en kan få, men jeg er mer enn fornøyd. Jeg har i all hovedsak fått et bra utbytte på de sjangsene jeg har fått.Mandag ettermiddag var vi en tur på en nytresket kornåker ved Vist på Steinkjer. Vi kom nok lovende sent, da vi ikke var godt på plass før nærmere halv fem. Duer så vi endel av når vi kom, så vi hadde store forhåpninger. Det hviste seg at det også skulle ble den kjekkeste turen etter til nå.

Due på due kom ned på lokkefuglene, og jeg plukket tilsammen 5 på 6 skudd. Noe jeg er godt fornøyd med. Jaktkompisen felte 3. Vi hadde uten tvil skutt godt over ti, hadde det ikke vært for at vi måtte passe på bakgrunn. E6 gikk på oversiden, så skuddene måtte holdes tilbake helt til de kom nedenfor en bakketopp.

Nå ligger 14 herlige duefileter å mørnes i kjøleskapet. Skal bli god middag utover året.

Fredag går forøvrig startskuddet for rype og skogsfugljakta! Kjenner det kribler godt i magen. Alltid en utrolig spenning for de første jakttdagene. Jeg har selv skaffet meg ukeskort fra fredag av, og kommer nok til å tilbrigne mye tid i skogen.

Skandinavias største urskogsområder

Gigantisk rødrandkjuke

4 dager var undertegnede og medstudenter på farten i noe av de mest fantastiske og eventyraktige skoger Skandinavia kan by på.Målet for disse dagene var å studere de forskjellige typer skogsuksesjoner vi har i naturen, og såkalte signalarter for verneverdig skog. Lierne Gjestegård var vårt utgangspunkt, og herfra fartet vi rundt i både Norske og Svenske urskogsområder.Taigabendellav. Oppført som CR-Kritisk truet på rødlista

Korallpiggsopp. Rødlisteart i kategorien NT

I løpet av turen fant vi ikke mindre en flere titalls rødlistearter, noe som viser hvor utrolig viktig urørte skogområder er for artsmangfoldet. Kjuker dominerte artsbildet, da råtnende treverk er et viktig bidrag i slike områder. Men også lavarter, og andre sopper var å finne.Harekjuke. En viktig rødlisteart. Parasittisk på grantrær, og er med det med på å felle trær.
Gubbeskjegg, signalart for urskog
Å vandre i en slik eventyrskog er utrolig spennende. Hva som helst kan dukke opp rundt neste rotvelt. At vi befant oss i et av skandinavis mest bjørnetette områder dempet heller ikke på entusiasmen. Vi kom stadig over fersk bjørneskit, utgravde maurtuer og liggegroper.Spindelvev. Et av naturens mange kunstverk
For en ivrig fotograf så var det rene drømmeområdet, med motiver rundt vært hjørne. Dessverre var det ikke mye tid til slikt, så det ble mest noen kjappe knips ved hver stopp.En meget spesiell sopp. Gråfiolett køllesopp, også rødlistet.
Fersk bjønnskit. Legg merke til bærene.

Nylig utgravd maurtue. Totalt rensket for de næringsrike larvene.

Boreal regnskog

Boreal regnskog eller kystgranskog, er en helt spesiell skogtype som finnes i kystnære områder i Midt-Norge og helt sør i Nordland. Det dominerende treslaget her er gran, men andre treslag som gråor, bjørk, selje, rogn og osp er også viktige innslag.
I innlandet er lufta gjerne tørr og nedbørsfattig hele året, varm om sommeren og kald om vinteren. Langs kysten blåser fuktig luft inn fra havet og gir mye og hyppig nedbør året rundt og mindre forskjell i sommer- og vintertemperatur. I dette fuktige og kjølige skogmiljøet har det utviklet seg en stor artsrikdom, særlig av epifyttiske (dvs arter som lever på, men ikke av, trærne) lavarter. Flere av lavartene står på den norske rødlista over utrydningstrua arter.

Den siste uken har jeg delvis konsentrert meg om å ferdes i natureservatene Strengivatnet og Storhaugen her i Velfjord. Begge disse områdene er vernet som boreal regnskog. Jeg har da vært på jakt etter de sjeldnere lavartene.
En meget vakker karakterart, som jeg håpet å finne, var gullprikklav. Denne står på rødlista, merket VU-sårbar. Jeg fant etterhvert et flott eksemplar, men det er foreløbig den eneste jeg har lykkes med.Granfiltlav, Trønderlav, Narreglye og Ulvelav er andre meget sjeldne arter jeg er på jakt etter. Førstnevnte har jeg sett, men har foreløbig ikke tatt bilde.
I tillegg til makrofoto av lavfloraen, prøver jeg også å fange den spesielle og mystiske stemninga det er i en slik skog. Jeg har testet en mye utprøvd teknikk, ved å sakte bevege kamera med lengre lukkertid. Ikke ofte jeg gjør slikt, så hører gjerne om det er vellykket eller ikke.
Tett tåke hører også med i disse dalsøkkene der regnskogen befinner seg, noe vi fikk oppleve en tidlig morgen.Har et lite prosjekt om å få på trykk en artikkel om boreal regnskog, så konsentrerer meg mye om det fremover.

mvh Knut Børge

Gjeddefeber!

Det går mye i fisking for tiden. Vi måtte bare returnere til Fossemvatnet, etter den fantastiske fangsten dere kan lese om i forrige innlegg.

Denne gang var vi tre i båten, så sjangsen for fangst ville med det øke. Det skulle vise seg å bli en meget minnerik tur.Etter en liten svipptur innom en kamerat, fikk vi årer og nøkler til å låne en båt. Det er siste gang vi kommer til å ro båten vi benyttet sist tur. En elvebåt, som ikke har noe å gjøre på et stort vann.
Sommervarmen gjorde det behagelig å være ute på vannet, så alt lå til rette for en fin dag.
Det tok ikke lange tiden før Robin landet en fin gjedde på 1,6 kg. Jeg fuglte så med en på 1,2 kg, og Torben med en på 1.1 kg.

Etter en stund i båt, bestemte vi oss for å gå på land. Det var nå den virkelige storfangsten startet. Gjedde, etter Gjedde bet på kroken. Utrolig artig! Til slutt endte jeg opp med dagens største, en fining på 2,5 kgDen kommende halvtimen ble et pokkers slit. Vi havnet inn på et stort gruntvannsområde, og kom oss ikke av flekken! Det hele endte med at alle måtte ut av båten, å skyve oss på dypere vann. En mildt sagt, kjølig opplevelse.
Resultatet ble til slutt respektable, 13 gjedder! Da vi trodde alt var over, og bare bilturen hjem ventet, vartet jeg opp med litt show for folket. Geniale meg satt fingrene inn i gjellene på gjedda, i det jeg skulle kaste den i et kratt. Tennene skar seg som barberblad inn i pekefingen, og blodet fosset ut. Jaja, en ny erfaring rikere!

Til info: Vi drepte samtlige gjedder, da de har blitt et forferdelig udyr i dette og mange andre vann. Fossemvatnet var tidligere nesten et rent ørretvann, men det har gjedda dessverre ødelagt. Derfor fiskes det så mye gjedde som mulig.
Ha en fin helg, selv sitter jeg klistret å ser på VM.

Knut Børge

Storørret!

Endelig ble det et lite spillerom mellom eksamen og feltkurs. Jeg og en kamerat brukte anledningen til å ta en tur til Fossemvatnet.

Jeg hadde noen fisketurer her ifjor, og fikk fine gjedder, og personlig rekord for brunørret. Forhåpningene var derfor store. Vi ble så absolutt ikke skuffet!

Jeg var førstemann med fisk på kroken. En brukbar gjedde på rett under 2 kilo bet på den sølvblanke vibrax spinneren. Jeg sverger alltid til dette luremiddelet, det svikter sjelden!Etter en morsom kamp, fikk den friheten tilbake. Vi orker rett og slett ikke å ta med gjeddene. Det er for mye arbeid, og de duger til lite annet enn fiskekaker.
En snau 20 minutter senere, nappet det kraftig i stanga til Robin. Lite ante vi hvilken fantastisk fisk som var i andre enden av snøret. Jeg sto igrunn klar til å ta bilde av "gjedda" som kom opp, men det kom fort høye rop : ØRRET! ØRRET! Jeg spratt opp etter håven, og landet en av de vakreste fiskene jeg har sett.

For en fisk! Vekta stoppet på 1,8 kg, men vi hadde våre mistanker om at den var nærmere 2. Vekta er ikke så altfor pålitelig.

En intressant notering, var et enormt hakk i pannen på fisken. En gigantgjedde som har vært på ferde kanskje?
Robin var mildt sagt fornøyd, og knuste med det sin gamle rekord.
Resten av turen ble det landet en gjedde, og mistet to. Det ble altså ikke det store antallet, men brunørreten veier opp for det.Hvis været holder, blir det nok en tur til helga. Det lurer både ørret og gjedder på oppunder 10 kg, så her snakker vi om et spennende fiskevann!
Til neste gang.
Knut Børge