Blåveis - vårens vakreste blomst

Sammen med hvitveisen farger den vakre blåveisen en ellers så fargeløs skogbunn i vakre farger. Fuglesang, løvsprett og blåveisens blålige fargetoner gjør det intet annet en fantastisk å ferdes ute om våren. Jeg har endelig funnet en flott blåveislokalitet i nærheten av Steinkjer. Langs en lang åsrygg titter vårens vakreste blomst frem overalt. Jeg har derfor tilbrakt noen ettermiddagstimer med makroobjektiv, kamera og kropp på bakkeplan. Det å ha tusenvis av trekkende gjess over hodet og vakkert kveldslys, gjorde timene i skogene til en flott opplevelse.


Blåveis er en flerårig plante, med tykke trelappa og vintergrønne blad. De 15-25 mm brede blomstene har 6-10 blå blomsterdekkblad og hvite støvbærere. Blomsterdekkbladene er hovedsaklig blålig farget, men kan også fremstå lys lilla, rødt og i hvitt. En artig kuriositet med blåveisen, er den samspill med maur. Dette lille insektet hjelper nemlig blåveisen med frøspredning.

PS: Anbefaler å klikke på bildene, for å få større format og bedre visning.

Kortnebbgås og vårflora

Det har vært den varmeste april måned siden midten av 1950 tallet, noe vi til de grader har fått kjenne her i Trøndelag. Påskehelga var velsignet med et fantastisk vær, og godt over 20 grader. Hadde en ikke hatt kontroll på datoen, kunne de like godt ha vært midten av juli. I slike fantastiske vårdager nytter det ikke å sitte i sofaen, da må en ut å oppleve naturen.Varmen har satt syklene i full sving i skogen. Trærne begynner å få bladverk og vårplantene står etterhvert i full blomst. Smågnagerne er også i full aktivitet, noe som har latt seg merke i media. Det går mot et helt fantastisk lemenår, noe som betyr at faunaen virkelig kan eksplodere frem mot sommeren. Det blir spennende å lete etter ugler og dagrovfugler!
Jeg har tilbrakt helga blant gjess og planter. Kortnebbgjessene er for tiden på titusenvis av individer, og finnes langs mange mudderbanker. Ifjor vår jobbet jeg mye med disse fuglene, men det har vist seg vanvittig vanskelig. De ser godt og er ekstremt kloke, så det er ingen enkel jobb å komme på fotohold. Foreløbig har jeg lykkes bedre enn ifjor, men har enda ikke kommet på optimalt hold. Noen bilder har det dog blitt. Jeg prøvde blant annet på litt panorering av gåseflokkene i kveldslyset.

Ellers har jeg foreviget både hestehov, hvitveis og tysbast. Hvitveisen har såvidt begynt å blomstre her i Steinkjer, men om ikke lenge er nok skogbunnen dekket av et hvitt teppe.


TysbastSkarlagen vårbeger, et sikkert vårtegn. Denne soppen får bare fruktlegemer om våren.

Full vår!

For en fantastisk tid vi er inne i nå. For vi som bruker mye av tiden i naturen med kamera rundt skulderen, er det motiv å finne overalt. Blåveis, hvitveis, hestehov og andre vårplanter titter frem fra skogbunnen, fuglene er på full vei tilbake til sine hekkeplasser og dyrene har høyt aktivitetsnivå.Å kjenne sola varme, våt mose under føttene og høre svarttrosten synge fra nærmeste grantopp får humøret til å stige til topps. Nå ser jeg virkelig frem til å tilbringe mange timer ute i naturen, og innta en svær dose naturopplevelser. Trekkfugler, planter, orrfuglleik og horndykker er noe av det jeg håper å tilbringe mye tid med i slutten av april og utover i mai.

Orrfuglleik er noe jeg spesielt håper på å få oppleve. De siste årene har det vært planlagt, men aldri blitt noe av. Håper inderlig jeg får oppleve vårens vakreste skuespill i år. En av norges vakreste fugler, horndykkeren står også høyt oppe på fotolista. Jeg fikk jobbet litt med denne i fjor vår, og fikk noen brukbare bilder til slutt. Leksdaslvatnet huser trøndelags tetteste bestand av denne arten, og her vet jeg om en bukt der de bruker å vise seg frem.
Foringsplassen jeg og Per Ivar Nicolaisen har i skogen er fortsatt i full gang. Nå er snøen vekk, og det innbyder til mer fargerike omgivelser. Artsmangfoldet bare øker etterhvert som våren kommer igang, noe som er vanvittig kjekt. Jeg hørte såvidt gjerdesmetten på forrige svipptur, håper den setter seg til på trerota!

Ønsker med dette innlegget alle en riktig god påske!
Hilsen Knut Børge

Bekkedaler

Norges bekkedaler. En skattekiste i naturen, og et av mine favorittområder å ferdes i. Nedsenkningene i terrenget, der større og mindre elver bukter seg gjennom landskapet er synonymt med artsrikdom og trollskhet. Her vokser de sjeldne artene, her ferdes tusser og troll i de disige morgentimene og her ferdes skogens andre innbyggere.
Bekkedalene ligger ofte utilgjengelig til for maskineriets grove klør, og et resultat av dette er at skogen får utvikle seg naturlig. Trærne som finnes her er svært gamle, og er bevokst med både mose og lav. Fuktigheten som skapes av bekken, fører til en stor oppblomstring av store mengder med spesialiserte lav, sopper og moser. Fugler som hønsehauk, jerpe og vintererle får hekke ifred, mens gaupe, rev, grevling, elg og andre dyr bruker dalen som en naturlig trekkvei.
På bakgrunn av alt dette, er bekkedaler noe av det mest verdifulle innslaget vi har i Norsk natur. Dette vet heldigvis mange, og det blir og skal tas hensyn til slike områder ved inngrep i naturen. En 100 meters buffersone skal overholdes i nærheten av bekke og elveleier.

Jeg har brukt noen timer av helga til litt avkobling i nettopp en slik liten bekkedal. Vinteren holder enda et lite grep, men elva rensker sakte men sikkert opp, slik at plantene nok en gang kan blomstre. Lite tyder på at det er vann som bukter vei nedover elva, da isen og sedimentene får det til å se ut som rennende gull.En grevling hadde funnet veien ut av hiet, og hadde luntet ivei ved siden av elva. Helt sikkert på leting etter en matbit, eller kanskje en vårflørt? Ellers var ekorn og småfugl i full aktivitet i skogen, klar for den kommende hekkesesongen.

Ser med forventing frem til fantastiske vår og sommeruker i tiden som kommer.