Kjøttetende planter!

Smalsoldogg
Da har de første bildene begynt å tikke inn på harddisken. Foreløbig går det mest i macroens verden, og da den artsrike floraen vi har i Norge. Etter botanikk kurset på studiet, har jeg lært mye. Nå kan jeg mange arter og vet hvor jeg skal lete for å finne dem. Det gjør det enda et hakk kjekkere å ferdes i skogen. Rundsoldogg
Jeg lette spesielt etter to artsgrupper på min tur igår, og det var orkidèer og soldoggfamilien. Jeg var heldig og fant representanter fra begge familiene. Begge disse familiene er eksotisk til Norge å være, og de er desto kjekkere å betrakte.

Orkidèene er jo en av de flotteste plantefamiliene i verden, og med sin karakteristiske blomst er de vanskelige å ta feil av. Jeg fant flekkmarihånd og skogmarihånd.
Soldogg er noe jeg selv synes er vanvittig tøft. Dette er en kjøttetende plante, som livnærer seg av insekter som er uheldige å la seg lokke av nektaren. Den løser opp insektkroppen til saft, og suger til seg næringen. Flekkmarihånd
Rundsoldogg og smalsoldogg fant jeg en kjempestor koloni av i et lite myrhøl.

Det blir ikke så mye fugler og dyr i dette innlegget, men jeg klarer allikevell å få presset inn et bilde. Det er et rent miljøbilde av beveren. Den var sky, så jeg fikk ta til takke med det for denne gang.
Jeg har ellers sett både elg, rådyr og flere rever, så dyrene er der. Så gjelder det bare å ha en ren porsjon flaks, og kanske litt dyktighet, å få fanget dem til brikka.

Ha en flott sommer!

En måned langs Helgelandskysten

Da var endelig sommerferien her. Etter en veldig intensiv tid med mange eksamener, og feltkurs var jeg på fredag ferdig med siste. En artsprøve i botanikk. Så nå er basiskunnskapen om plantene i vår natur, betraktelig bedre.
Nå sitter jeg i Velfjord, og en herlig friperiode har akkurat startet. Turer i skog og fjell, fiske og opplevelser med fugler og dyr venter. Kamera kommer bestandig til å være med. Så jeg håper å få oppdatert bloggen med mange opplevelser langs Helgelandskysten

Har forøvrig slitt litt med fargevisnig på web i det siste. Nå fikk jeg det endelig til med bildet som følger i dette innlegget, men det uforståelige er, når jeg gjør eksakt det samme med et annet, så taper det farge og kontrast ved webvisning. Noe som har tips til hvordan det kan ha seg?

Ha en riktig god sommer!

Gjeddefeber!

Det går mye i fisking for tiden. Vi måtte bare returnere til Fossemvatnet, etter den fantastiske fangsten dere kan lese om i forrige innlegg.

Denne gang var vi tre i båten, så sjangsen for fangst ville med det øke. Det skulle vise seg å bli en meget minnerik tur.Etter en liten svipptur innom en kamerat, fikk vi årer og nøkler til å låne en båt. Det er siste gang vi kommer til å ro båten vi benyttet sist tur. En elvebåt, som ikke har noe å gjøre på et stort vann.
Sommervarmen gjorde det behagelig å være ute på vannet, så alt lå til rette for en fin dag.
Det tok ikke lange tiden før Robin landet en fin gjedde på 1,6 kg. Jeg fuglte så med en på 1,2 kg, og Torben med en på 1.1 kg.

Etter en stund i båt, bestemte vi oss for å gå på land. Det var nå den virkelige storfangsten startet. Gjedde, etter Gjedde bet på kroken. Utrolig artig! Til slutt endte jeg opp med dagens største, en fining på 2,5 kgDen kommende halvtimen ble et pokkers slit. Vi havnet inn på et stort gruntvannsområde, og kom oss ikke av flekken! Det hele endte med at alle måtte ut av båten, å skyve oss på dypere vann. En mildt sagt, kjølig opplevelse.
Resultatet ble til slutt respektable, 13 gjedder! Da vi trodde alt var over, og bare bilturen hjem ventet, vartet jeg opp med litt show for folket. Geniale meg satt fingrene inn i gjellene på gjedda, i det jeg skulle kaste den i et kratt. Tennene skar seg som barberblad inn i pekefingen, og blodet fosset ut. Jaja, en ny erfaring rikere!

Til info: Vi drepte samtlige gjedder, da de har blitt et forferdelig udyr i dette og mange andre vann. Fossemvatnet var tidligere nesten et rent ørretvann, men det har gjedda dessverre ødelagt. Derfor fiskes det så mye gjedde som mulig.
Ha en fin helg, selv sitter jeg klistret å ser på VM.

Knut Børge

Storørret!

Endelig ble det et lite spillerom mellom eksamen og feltkurs. Jeg og en kamerat brukte anledningen til å ta en tur til Fossemvatnet.

Jeg hadde noen fisketurer her ifjor, og fikk fine gjedder, og personlig rekord for brunørret. Forhåpningene var derfor store. Vi ble så absolutt ikke skuffet!

Jeg var førstemann med fisk på kroken. En brukbar gjedde på rett under 2 kilo bet på den sølvblanke vibrax spinneren. Jeg sverger alltid til dette luremiddelet, det svikter sjelden!Etter en morsom kamp, fikk den friheten tilbake. Vi orker rett og slett ikke å ta med gjeddene. Det er for mye arbeid, og de duger til lite annet enn fiskekaker.
En snau 20 minutter senere, nappet det kraftig i stanga til Robin. Lite ante vi hvilken fantastisk fisk som var i andre enden av snøret. Jeg sto igrunn klar til å ta bilde av "gjedda" som kom opp, men det kom fort høye rop : ØRRET! ØRRET! Jeg spratt opp etter håven, og landet en av de vakreste fiskene jeg har sett.

For en fisk! Vekta stoppet på 1,8 kg, men vi hadde våre mistanker om at den var nærmere 2. Vekta er ikke så altfor pålitelig.

En intressant notering, var et enormt hakk i pannen på fisken. En gigantgjedde som har vært på ferde kanskje?
Robin var mildt sagt fornøyd, og knuste med det sin gamle rekord.
Resten av turen ble det landet en gjedde, og mistet to. Det ble altså ikke det store antallet, men brunørreten veier opp for det.Hvis været holder, blir det nok en tur til helga. Det lurer både ørret og gjedder på oppunder 10 kg, så her snakker vi om et spennende fiskevann!
Til neste gang.
Knut Børge

Tragedie hos Perleugla

Jeg hadde gledet meg til å få treffe Perleugla idag. Ole Jakob Sørensen, en engasjert foreleser på HINT hadde nemlig et par hekkende i skogen rett ovenfor huset. Sist han sjekket tilstanden var alt rosenrødt, men en tragedie ventet oss idag.Vi ante uråd da mora ikke stakk hodet ut av trestammen. Men ungene kunne kanskje vært utflydd allerede.
Det viste seg å dessverre ikke stemme. Oppi kassa, lå restene etter en gjeng med perleugle unger. De var blitt relativt store, og var tydelig ikke predatert. Så det var ikke måren som var skylden denne gang.Årsaken er nok tragisk nok, at en eller begge foreldrene har blitt drept. Ungene har ikke fått nok mat, og har dermed sultet ihjel. Hvordan mor eller far har dødd er uvisst, men det kan være hønsehauk eller en annen ugle. Trosten kan merkelig nok også være årsaken. Det var en stor trostekoloni, og den kan rett og slett ha skitt ned uglene. Fjærdrakten blir ødelagt, og de dør. Ole jakob har flere ganger reddet kattugler, perleugler og skjærer fra samme skjebne.Så da ble det ingen ugler på meg i vår, hvis det ikke tilfeldigvis skulle dukke opp noen tips. Hvis det er noen bosatt i og rundt Steinkjer som leser bloggen, så blir jeg ekstremt takknemlig for alle mulige tips om fuglelokaliteter! Jeg opptrer alltid i hensyn til fuglene, bildene kommer i annen rekke.
Jeg får heller legge inn noen andre bilder. Det første er fra Byahalla natureservat. Storbregne og høgstaude skogen er utrolig tøff, og er et tydelig tegn på rikt jordsmonn.

En Gransanger og en linerle sniker seg også med.

Svartspett i Snåsa

Endelig skulle jeg få oppleve den største av spetteartene våre. Jeg hadde aldri sett Svartspetten før, og var meget spent i det jeg nærmet meg hekkeområdet.

Etter flott tips fra litt mer lokaltkjente fuglemenn i Trøndelag, fant jeg fort frem til området denne store svarte fuglen befant seg i. Jeg er utrolig takknemlig for slike gulltips som dette. Det er ikke sikkert jeg hadde sett svartspetten på lang lang tid enda, hadde det ikke vært for velvillig hjelp.Svartspettparet hadde valgt å hekke utilgjengelig til, høyt oppe i en stor furu. Det slo meg fort hvor store disse fuglene er. De når ihvertfall opp til fiskemåka. Med sin metallisk svarte fjærdrakt, og røde hette, blir dette til en meget imponerende og vakker fugl.

Langflat og musestille lå jeg i lyngen, å ventet på at foreldrene skulle komme med mat til ungene. De var forøvrig nesten flyvedyktige. En hadde allerede forlatt reiret.kri-kri-kri-kri jomer gjennom morgenlufta. Plutselig var den der! Nesten som en glemmer å ta bilder i slike øyeblikk, en bare nyter opplevelsen.
Etter noen timer på skogbunnen, et knippe bilder og en verkende rygg, satt jeg meg inn i bilen igjen. Jeg kunne åpenbart ha ligget lenger, men jeg liker ikke forstyrre fuglene for mye. Det er nok ikke så kritisk nå, siden ungene er såpass store, men dog.

Det ble utfordrende fysisk å ligge i det ujevne terrenget. Det gjorde mildt sagt vondt i nakke og korsrygg. Jeg spennet meg når fuglene kom, og jeg prøvde å manuvrere kamera på best mulig måte mellom bærlyngen. Men... noen timer med fysisk ubehag, er absolutt verdt det!

Hadde håpet på litt bedre bilder en hva jeg endte opp med, men slik opptaksforholdene var, så får jeg si meg fornøyd for denne gang.

Jeg kommer ellers iløpet av helga, til å ta turen opp til Byahalla naturreservat igjen. Jeg har gjennom et feltkurs i botanikk, funnet et veldig spennende område. Her er det blant annet et knalltøft biotop med storbregne vegetasjon. Alm dominerer som løvart, og trekker til seg mange sangere. Håper jeg er heldig, og treffer på noen.
Ha en flott helg!

Hilsen Knut Børge