KBSnaturfoto

Herlige Trøndelag

2012-01-30T14:59:00.010+01:00

Etter 3 og et halvt år boende i Nord Trøndelags knutepunkt Steinkjer, har jeg virkelig blitt glad i den mangfoldige og varierte midt norske naturen. Her finnes stor artsrikdom innen flora og fauna, og landskapet skifter raskt karakter etter noen minutters forflytning. Skogen er uten tvil mitt rike, men kysten er også et fantastisk sted. Fjellet har også sin tiltrekningskraft, men når ikke helt opp til gamle mosegrodde skoger og livet ved havet.

Etter en utrolig flott tid i hjemlige trakter, var det derfor godt å komme tilbake til herlige Trøndelag. Rune S.Karlsen fikk meg til å tenke litt på tilhørighet med sin kommentar i forrige innlegg, og helt rett, jeg føler meg på hjemmebane flere steder. Sandnes vil alltid være mitt hjem, men Steinkjer har iløpet av årene også fått en egen plass i hjertet. Velfjord i Brønnøy kommune er også en plass som har satt preg gjennom livet. Jeg kan vel av den grunn trygt si at jeg har tre forskjellige hjemmebaner, og det føles bra.

Vinterværet har siden jeg kom opp vært fantastisk. Snø, tørt og strålende solskinn. Det ble av den grunn kjapt ut med kamera. Første fotomål i Trøndelag anno 2012 ble en skikkelig raritet her på nordlige breddegrader. En mongolturteldue har slått seg behagelig til i Verdal. Turteldua er en fugl som mange forbinder med kjærlighet og trofasthet, og er en meget vakker fugl. Den ble lokalisert relativt kjapt, og i mer eller mindre 3 timer sto jeg å betraktet og fotograferte fuglen. Som selskap hadde jeg en gjeng ivrige ornitologer, hyggelig bekjentskap. Det tok rimelig lang tid å få til noenlunde godkjente bilder, da turteldua satt gjemt vekk blant skygge og greiner. Etterhvert som sola kom, og dua viste seg tillitsfull, så ble det noen bilder til slutt.

Fra mongolturteldue, gikk turen videre til Verdal Havn. Havna skulle være tilholdssted for en spesiell og vakker måkeart. Grønlandsmåke er tilnærmet helt hvit, og er med det et skikkelig blikkfang. Måka glimret dessverre med sitt fravær. Neste og siste stopp for dagen ble et sted jeg har besøkt så mange ganger før. Straumen på Inderøy er et fantastisk sted, og helt unikt på landsbasis. Den store ansamlingen av ærfugl i denne sterke tidevannsstrømmen er en opplevelse. Jeg fikk iløpet av de timene jeg tilbrakte med ærfuglene et helt enestående vinterlys.
Lyset skapte liv og farger i sjøen og omgivelsene, og dette prøvde jeg å fange i bildene. Speilingen fra land og røde naust farget vannflata i de vakreste farger.

Jeg har som mål å komme meg mye ut dette halvåret. En jobbmulighet hjemme i Sandnes kan få meg på flyttefot, og da blir dette de siste månedene i denne fantastiske landsdelen. Opplevelsene er allerede igang, og det neste blir forhåpentligvis elg og rådyr i Overhalla.

Full storm på Jæren

2012-01-26T18:38:00.023+01:00

Værvarslingen for torsdag varslet det den hadde gjort så mange ganger før. Vindkast opp mot storm styrke. Den store forskjellen denne gang, var at himmelens sluser skulle holde seg lukket, og det inviterte dermed til litt " Storm chasing".

I det jeg pakket sammen alt fotoutstyret, og gjorde meg klar for avreise, kunne jeg regelrett kjenne vindkastene rive og slite i husveggen. Hvordan ville dette være ute i havgapet, der atlanterhavet bråstopper blant sand og stein? Jeg har igrunn sjelden fotografert ruskevær, så en viss forventning ulmet innvending.
Første stopppunkt var en av mange sandstrender langs Jærkysten, Hellestø. En lang og vakker strand, som gir sterke assosiasjoner til varmere strøk. Etter en liten rusletur sto jeg klar med kamera og stativ, og det var litt av et syn som møtte meg. Frådene vannmasser sprengte vei og det var en sandstorm ala Sahara på land. Jeg ante fort uråd, og dekket til utstyret med en plastikkpose. Sand og kamera er nemlig ingen god kombinasjon. Jeg møtte stå med ryggen til vinden, noe annet var rett og slett umulig. Den sterke vinden presset sanden inn i både øyne og munn. Stativet som for øyeblikket var lånt av min far, var av den eldre og lette modellen. Det holdt seg med nød og neppe oppe, men jeg måtte allikevell holde et observant blikk, så ikke hele pikkpakket forsvant.

Etter noen eksponeringer på Hellestø, vendte jeg oppmerksomheten mot Sele Havn. Her finnes det lange rullesteinstrender, og flere kampesteiner i fjæra. Jeg våget meg så langt ut blant steinene som jeg turte og klarte med nød og neppe å unngå å gå på trynet. Jeg er sikker på jeg lå vanrett i luften, før jeg i siste liten klarte å sette ned en stødig venstrefot. Et fall der, og både kamera og kropp hadde fått noen kraftige blåmerker. Etterhvert sa jeg meg fornøyd, og tok turen tilbake til en varm og god stue. Å ta bilder når naturen viser muskler gav virkelig mersmak. Det blir nok flere turer når det river og sliter i husveggene!

Vestlandsk kystnatur

2012-01-22T20:27:00.027+01:00

Da er endelig årets første blogginnlegg et faktum. Etter å ha vært hjemme i Sandnes i godt over en måned, så går turen snart oppover til vakre Trøndelag igjen. Dagene har gått til forsvinnende lite fotografering, mye pga en utrettelig uværsvegg. Tiden har dog også blitt brukt til familie, og ikke minst gamle venner.

Dårlig vær eller ei, litt fotografering finner en alltids tid til. Jeg har virkelig fått øynene opp for kystnaturen her på vestlandet, og hvilken skattekiste dette egentlig er. Jæren og fuglelivet er et kapittel i seg selv, men det jeg har brukt tid på er såkalte kryptogamer. Dette er organismer som forplanter seg ved hjelp av sporer, og omfatter blant annet lav og sopp.

Det blir sjelden iøyenfallende og fantastisk flotte bilder av disse gruppene. Art og utseende spiller åpenbart en rolle for hvordan bildet vil bli. Eksempelvis er det enklere å være kreativ med lys og komposisjon hvis den arten du jobber med er av noenlunde størrelse, og er fri fra substratet. Dette i motsetning til arter som så og si vokser i ett med underlaget, det være stein eller tre. Den dokumentariske verdien av bildene vil uansett være stor.

Grå Buktkrinslav ( Hypotrachyna laevigata )

Grå punktlav ( Punctelia subrudecta )

Kystnære strøk på sør-vestlandet inneholder en rekke meget sjeldne lavarter, og ved hjelp av registrerte UTM koordinater har jeg lett meg frem til noen av disse. Jeg lykkes i å finne to arter som står oppført som EN - Sterkt truet på den nasjonale rødlisten. Grå buktkrinslav (Hypotrachyna laevigata ) og Grå punktlav ( Punctelia subrudecta ). Jeg er fortsatt på leting etter en rekke andre arter, men noe unøyaktige koordinater gjør dette vanskelig. Lavtalluset ( selve lavkroppen ) er som oftest ikke større en noen få cm, noe som også vanskeligjør letingen.

Idag hadde vi et fantastisk søndagsvær her i Rogaland, og turen gikk med det utover mot svaberg og sandstrender. Tross en vannvittig mengde turfolk, gikk det allikvell an å finne noen vakre bortgjemte lommer. Det er nesten hypnotisk å stå å studere bølgene som slår inn mot de glatte svabergene, og med en lav kveldssol som farger omgivelsene gullfarget, så føles det godt å være ute. Fra svabergene gikk turen til en av mange strandstrender. Lyset forsvant fort, og avstanden til bølgene ble større. Det løstes med teleobjektiv og litt vading utover langgrunna.

Den lille uka jeg har igjen før turen går nordover, vil nok bli brukt til endel fotografering. Planen er å ta flere turer utover mot Jæren, i tillegg til fuglerike vann og botanisk rike skoger.

God jul!

2011-12-25T13:01:00.003+01:00

Ønsker alle fotografer og de som titter innom bloggen en fortreffelig julefeiring, og et riktig godt nytt år!

Ser frem til nye store foto opplevelser i 2012, og ser frem til å finne inspirasjon gjennom alle de fantastiske bloggene her ute.

Arkivdryss

2011-11-28T13:14:00.016+01:00

StorjofluktKongeørn i snøføyk

De mørke, våte og vindfulle dagene november har presentert, har ikke akkurat innledet til de helt store fotoekskursjonene. Kontrasten fra samme tidspunkt ifjor er enorm. Trær så hvite at greinene snart ikke hadde plass til mer snø, vakre snøformasjoner i landskapet og frostrøyk stigende opp fra de åpne råkene i elvene. November 2010 var fantastisk vakker, november 2011 viser seg fra en litt mørkere side. I slike tider er det godt å drømme seg tilbake til naturopplevelser tidligere år, og et dypdykk i arkivet hjelper godt på det. Legger derfor ved et lite knippe bilder hentet fra de dype mapper lagret på disken. Mulig det blir et par repriser, men håper det går bra.

For de som vil bla igjennom en god samling av mine bilder, så har jeg iløpet av helgen oppdatert min porfolio på foto.no. Flere av mine favoritter og beste bilder er nå lagt ut. Jeg må si meg fornøyd med bildepresentasjonen på denne siden, da kvalitet og farger holder seg på et bra nivå. Anbefaler alle å kikke innom:)
----> www.KBSnaturfoto.foto.noNordlys over SkoddevarreFlaggspett i miljø

Hestehov

Urskog med rødrandkjuke og gubbeskjeggTrådragg

Elgokse

Kongeørn i gråvær

2011-11-18T15:27:00.005+01:00

Så var det duket for sesongens aller første tur etter kongen over alle fugler, kongeørna!

Onsdag ettermiddag satt jeg fornøyd og som alltid svært forventningsfull og hørte på bilradioen. Mitsubitshien kjørte kjente veier, nemlig utover mot en av trøndelags virkelige naturperler, Flatanger! The eagleman aka Ole Martin Dahle aka trøndelags trivligste kar hadde fyrt opp i naturfotografens beste krypinn, Ørneredet. Da jeg ankom Lauvsnes og gjestehuset traff jeg på en hyggelig svenske ved navn Kenny Isaksson. Han hadde kjørt 12 timer i strekk fra Gøteborg for å oppleve kongeørna. Makan til avstander! Det får en virkelig til å tenke på hvor fantastisk priviligert en er, så har disse fantastiske mulighetene innen kort kjøreavstand. ( Litt over 1 time fra Steinkjer ).

Etterhvert dukket Ole Martin også opp, samt et filmteam på to som var på en liten norgesturnè, amerikaneren Brian McClatchy og tyskeren Dietmar Nil. Fantastisk dyktige folk, og vi var i tillegg så heldige å være en av de aller første til å se en ferdigstilt film om flaggermus. Helt vilt bra! Følg med på National Geographic etterhvert! Etter en god middag ble det natt, og da var det bare timer til vi skulle sitte forventningsfulle foran fotogluggene.

Etter en kjapp frokost var jeg og Kenny på vei oppover mot kongeørnskjulet. Ole Martin kjørte oss frem, og innlosjerte oss. Jeg har altså sittet mange timer i dette skjulet tidligere, men det kribler like mye i magen hver gang en skyver kamera ut i fotogluggen. Kontrasten i forhold til 2010 var enorm. Året før var det et titals minusgrader og en halvmeter snø. Med mildvær og mye regn var vi spent på hvordan dagen kom til å bli. Kort fortalt ble det en relativt lysfattig dag, og kongen lot vente på seg. Kenny koste seg med endel nøtteskrikefotografering, mens jeg med jevne mellomrom tok en liten blund. I det vi trodde ørna ville utebli, kom den som en svær skygge rett forbi skjulet og satte seg på rødreven. Momentant våkner sansene, forsiktig, ikke for ivrig nå. Vi beveger kamera sakte, og begynner å ta bilder når ørna har roet seg ned.

Den voksne kongeørna blir fotografert i godt og vel 20 minutt, før den blir lei skitværet, og forsvant. Slik er det. Noen ganger har du ørn hele dagen, i strålende fotolys, snøvær eller regnvær. Du vet aldri når den kommer, hvor mange som kommer eller om den kommer i det hele tatt. Uansett, det er like spennende hver bidige gang!

Bilderesultatet ble ikke det helt store, men opplevelsen er uansett like stor. Jeg fikk på den annen side nye bilder i arkivet, da jeg ikke har fotografert kongeørna på barmark før.

Tusen takk Ole Martin ( Norway nature ) for at vi får oppleve dette!

På grensa til Snåsa

2011-10-16T22:33:00.014+02:00

I gammel nord trøndersk skog, helt på grensen til Snåsa finnes en virkelig perle av norsk natur. Eldgammel gran og furuskog sprer seg i ulendt terreng, her og der avbrutt av trollske bekkedaler. Overalt er det tydelig spor etter brennmerker på store furugadder, og på de friske furuene har tiuren forsynt seg med saftige barnåler i de kalde vinterdagene. Lavskrika leter etter mat innimellom granleggene, mens jerpa nå og da gir ifra seg et velkjent pip. Terrenget er i tillegg domene for mang en elgokse, med store klauvavtrykk i de fleste myrområder.Jeg ble først kjent med dette fantastiske stykket norsk natur for 3 år siden. Da var jeg på jakttur en kritthvit vinterdag, og ble trollbundet over en enorm mengde skogsfugl. Turen endte dog med å bli fraktet ut av et Seaking helikopter, da vi ikke hadde helt kontroll på hvor vi endte opp i mørket. 3 år etter helikopterepisoden har jeg tilbakelagt x antall turer i samme område, og hatt uforglemmelige jakt og naturopplevelser. Idag, 16 oktober var jeg tilbake igjen. Denne gang var Tommy Sørensen ( www.tsnaturfoto.blogspot.com ) og full kameraoppakning med. Turens høydepunkt var uten tvil en vakker tiur som kom seilende forbi på 15 meter. Lavskrike, grønnspett, meiser og fuglekonge sa også hei iløpet av dagen.

Ha en flott uke!

Elgjakt - et av årets høydepunkt

2011-10-04T13:46:00.009+02:00

Tidlig lørdag morgen satt vi klar med store forventninger for hva årets elgjakt ville gi av opplevelser. Som en liten brannfakkel, hadde det blitt observert en stor okse med skovl horn på valdet noen dager i forveien. Om storoksen blir felt er ikke så viktig, men det å vite at den trasker i skogene gir en ekstra dimensjon når en sitter på post. Etter at postrekka tradisjonelt var trukket og fordelt, var det bare å legge i vei. Den store snakkisen iår var det nye jakttårnet vi hadde satt opp med livet som innsats. Nærmere 6 meter opp i et tre, virket det noe høyt for en del av oss.

Kort fortalt ble første drevet resultatløst. Vår 5 år gamle jamthund samt en unghund av typen norsk grå elghund viste ingen tegn til fersk aktivitet. Etter en liten kaffetår og skitprat posterte vi så på nytt i et område like ved. Like kort fortalt, her var det elg! Drivere og poster regelrett svømte i elg. Først datt det ei elgku, før en fantastisk flott elgokse endte sine dager i granskogen. Litt av en pangstart første jaktdag!
Yngve Strøm er storfornøyd med en av de største oksene på flere år. Nærmere 300 kg i slaktevekt og kraftig og originalt stanghorn.

Meget spesielt gevir
Neste jaktdag startet med kuling i kastene, hagl og regnbyger. Uvær stopper dog ikke "hardbarka" elgjegere. Enda kortere fortalt en dagen før, to elg! Først ble en kalv skutt, før ei fin fjorårskvige ble skutt. Med andre ord vi hadde en meget fin avskytning dette året, med 1 ku, 1 okse, 1 kvige og 1 kalv! At vi bare har 4 ( + 2 som blir solgt ) er dog helt latterlig. Vi har minimum 9000 mål å jakte på og en får tildelt 1 elg per 800 mål. Jeg får selv ikke dette regnestykket til å gå opp! Årsaken er dog at vi på mange år ikke har vært medlem av et storviltvald, og da synker kvotene. Fra neste år endrer dette seg, og vi kan forvente oss nærmere 10 dyr.
I år brukte vi altså bare to fattige jaktdager på å bli ferdige med kvoten. Ikke rart, da elgen er å finne overalt. Vi har faktisk ikke sett så mye elg på flere år. To små drev resulterte i intet mindte en 16 observerte dyr!

Årets elgjakt er med det dessverre over for min del. Jeg får trøste meg med at jeg fortsatt kan prøve meg på litt rådyrjakt og ikke minst skogsfugljakt i trøndelags dype skoger.

Naturens spisskammers

2011-09-11T15:15:00.005+02:00

Norsk natur er et skattekammers på mange måter. Hver eneste nordmann som er glad i natur og friluft har sin egen oppfatning og utnyttelse av naturen. Vi har skientusisaster, orienteringsløpere, jegere, fiskere, naturfotografer, vanlige turfolk eller en salig blanding av de nevnte. Felles for alle uansett interessegruppe er at de kan ta gleden i de fantastiske råvarene naturen kan by på.

Vi kan velge å høste delikatessene på egen hånd, kjøpe dem eller bli servert av venner og bekjente. Undertegnede er en av den første sorten. Jeg synes det er fantastisk å kunne ferdes i vår frie natur og ha muligheten til å sanke min egen mat. Middagene med selvskutt, selvfisket og selvplukket vill norsk mat har en egen stemning over seg. Forebeholdt at maten er tilberedt rett, er dette ofte noen av de beste middagene i løpet av året.I løpet av de siste ukene har jeg ferdes mye ute, og høstet av naturens overflod. Senest idag sitter jeg trøtt og litt småforkjølt igjen etter en helg med masse fin natur. Rype og skogsfugljakta startet som kjent 10 september. Jeg og en kamerat overnattet under en gapahuk, og var klar for en fantastisk åpning på jakta. Kort fortalt ble det ikke noe fugl, noe som igrunn var overraskende etter takseringsresultat å dømme. Jaktstarten ble med det heller en lang tur i fantastisk vakker natur. Lemen var å se overalt, noe tydeligvis både tårnfalk og jaktfalk hadde benyttet seg av.

Klokken 05:30 søndag satt jeg så klar i en helt annen setting. Nå var det grågåsjakt som sto for tur. Gjessene var å se absolutt overalt, men de viste seg dessverre vanskelige å få ned på lokkefuglene. Jeg fikk dog skutt min første grågås, og var mer en fornøyd med det! Det er godt å vite at det ihvertfall er sikret to fantastiske gåsebiffer til vinteren.Gås har et fantastisk velsmakende og mørt kjøtt.

Det var to korte beretninger om jakten på hovedingrediensen i en viltrett, men hva med tilbehøret? Her kan jeg bare nevne èn ting, Sopp! Smørstekt sopp som tilbehør til viltretter er magisk. Soppåret 2011 har vist seg å være meget bra, noe jeg håper mange har utnyttet. Jeg har selv plukket flere poser med steinsopp, kantarell og blek piggsopp.
Kantarellen finner du oftest i halvåpne granskoger og langs stier og tråkk.

Ønsker alle sammen en fortsatt flott, fargerik og velsmakende september måned!

Duejakta i full sving!

2011-08-26T21:14:00.001+02:00

Da har duejakta snart vart en uke, og mange hundre duer har blitt felt landet rundt. Jakta etter ringdua er en fantastisk spennende og kjekk jaktform, som kan by på mange skuddsjanser iløpet av en økt.

Jeg hadde fra før jakta startet sett meg ut noen åkerlapper jeg skulle jakte på, og ting tydet på at spesielt den ene kunne by på haugveis med duer. Jeg så store flokker dagen før jakta, som forøvrig startet 21 august, som er nasjonal sørgedag. Jeg jaktet ikke denne dagen grunnet dette, og tok i stedet en tur for å sjekke "mine" åkere. Det førte jeg hørte var smell i smell, og duer som føyk i alle retninger. Jeg skal ærlig inrømme at jeg ikke ble fornøyd, da jeg hadde forstått at jeg var den eneste som skulle jakte på åkerene til bonden. Det hadde jeg helt rett i, og grunneieren ble ikke spesielt glad, da dette bare var folk som har tatt seg til rette. Ergelig at noen skal ødelegge for andre!Jeg har tilbrakt x antall timer på jakt iløpet av denne uka, og fasiten er 4 felte duer. 2 har jeg skutt selv og 2 har blitt skutt av noen kamerater. Det har ikke vært det store trekket som forventet, noe jeg er meget overrasket over. Det finnes dog muligens en forklaring, og det er meget høyt jaktpress de første dagene av jakta. Det har ihvertfall smellt godt hver bidige dag der jeg skulle jakte...

Det har uansett vært knallkjekt å være ute i fri luft, og jeg har hatt store opplevelser utenom selve jakta også. Ved en anledning kom en vakker hønsehauk og smalt inn i den ene lokkedua. Dette er slettes ikke uvanlig, men første gang jeg har fått oppleve dette. Ved en annen anledning kom ei rådyrgeit med to små kje gående innpå 5!! meter fra der jeg satt. Kanskje jeg skal begynne å ha kamera og teleobjektivet liggende klart også?

Det blir nok mange flere turer utover etterhvert, og jeg håper jeg får enda noen duer med meg hjem. Fantastisk matvilt, som kan serveres i fine middager eller rett og slett en helt vanlig arbeidsdag.

Del 3: Havets papegøye - Lundefugl

2011-06-24T14:42:00.002+02:00

Så var jeg kommet til siste del av vår fototur til Runde, det fantastiske fuglefjellet utenfor Mørekysten. For de som har fulgt med tidligere innlegg, vet de at det slettes ikke var sikkert vi ville lykkes med å få lundebilder. Det viste seg dog at vi heldigvis skulle få det vi kom for.

Lørdagsettermiddag la vi på ny vei oppover den bratte veien til lundeura. Jeg kan selv skrive under på at jeg ikke var helt i vater, da en båttur tidligere på dagen ikke gikk etter planen. Med nærmere orkan styrke dagen før, hadde det vidåpne havet bestemt seg for å slenge innover svære dønninger, og det resulterte i et stk dausjuk Rogalending. Jeg lå å spydde fra start til slutt, og var totalt desillusjonert frem til vi var tilbake på fast grunn. Litt mat og drikke hjalp, til lundene skulle vi uansett!
Nærmere 8 satt vi igjen klar i lundeura, og denne gang var det betydelig mindre folk. Vi fant oss noen gode plasser, og gjorde oss klar for de vakre fuglene. Da klokka nærmet seg 9 kom de første miniprosjektilene og landet i ura. De bar rett inn i steinene med mat til fruen/unger, før de igjen forsvant mot havet. Lyset ble etterhvert ganske så bra, og vi fikk en god del lundebilder på brikka. Noe fluktbilder ble det ikke, det får kanskje bli på en annen tur.Alt i alt hadde vi en fantastisk tur, og jeg ser allerede frem til neste gang jeg får besøke Runde.

Ha en flott sommer!

Del 2: Fugleøya Runde

2011-06-14T18:42:00.005+02:00

Etter noen fantastiske timer med moskus på Dovre, var vi fulle av forventinger til de dagene vi hadde til rådighet på Runde. Vi ankom den flotte øya torsdags kveld, og tok inn på en flott hytte leid ut av Goksöyr camping. Neste dag skulle vi være klare til å stå grytidlig opp for å fotografere havets papegøye. Det viste seg dog at lundene ikke ankom fjellet før på kvelden, noe som satt en liten demper for fotoplanene. Hva skulle vi fotografere hele dagen?

Vi tok oss en gåtur rundt hele Rundeløypa, og ned den bratteste skrenten til Runde fyr. Med ganske så mye melkesyre i lår og kropp kunne vi konstatere at det eneste vi fikk bilde av hele formiddagen var noen fjæreplytter og en enslig myrsnipe. Var det vært det? Så absolutt!
Vi tok oss så nedover til hytta for litt snacks og middag, for kveldsøkta ventet. Vi gledet oss virkelig, og så for oss horder med vakker lundefugl foran objektivene. Kvelden startet meget bra med noen tillitsfulle krykkjer rett nedenfor campingen, og en storjo som lot seg villig avbilde. Tommy hadde verdt på Runde før, så vi fant oss en flott utsiktsplass i "lundeura", og ventet på det store innrykket. Etter godt og vel en time venting, kom det en vennlig fotograf, og heller foreslo at vi skulle sette oss der lunden bruker å komme, nemlig plassen som er kjent for kallenavnet Lundeura! Vi hadde altså satt oss til rette på helt feil plass. Det hadde tatt seg ut å sittet der hele kvelden, uten så mye som en lundefugl foran kamera!
Vi gikk noen meter videre, og fant fort det området vi egentlig skulle sitte. Nå ventet vi i spenning. Enkelt og greit, lundebilder ble det lite av. Fasiten ble to busslass med halvfulle og pratsomme svensker.... Naturopplevelsen i de storslagne omgivelsene ble mildt sagt ødelagt den kvelden. Første dag ble med det en stor skuffelse.
Slukøret ruslet vi tilbake til campinghytta, og la oss for kvelden. Neste dag skulle bli bedre sa vi! Heldigvis hadde vi rett i det. Vi tilbrakte flere timer i selskap av storjoene, som både er tillitsfulle og hissige. Når kveldstimene nærmet seg, la vi igjen kurs mot lundeura. Ville vi få suksess ikveld? Jeg kan si at vi fikk lundebilder, men om det ble noe bra, får dere vente å se til neste blogginnlegg.

Ha en flott sommer!

Del 1: Møte med moskus

2011-06-06T12:45:00.009+02:00

Da var en 4 dagers opplevelsesrik og fantastisk fototur over. Det har vært litt av en tur, med både store naturopplevelser og opplevelser som ikke vil vekke spesielt gode minner. Det har blitt noen bilder, og nok å fortelle, så det blir ihvertfall et par blogginnlegg fra turen. Det første fra dovregubbens rike.Onsdag kveld ankom jeg Stjørdal, og stabburet til Tommy Søren sen. Planen var å prøve seg på litt ekslusivt laksefiske i Stjørdalselva, før vi tidlig på morgenkvisten vendte nesen mot Runde og mørekysten. Kort oppsummert, vi fisket i 2 timer og kjente ikke annet en noen regndråper på kinnet. Laksefiske er en tålmodighetsprøve, og vi kunne igrunn ikke forvente å få noe på så kort tid. Klokken viste 05:30 da vi sto opp neste morgen, vi fikk i oss litt frokost og satte kursen sørover.Vi valgte ruten over Dovre, for å slippe unna alt ferjemaset og i tillegg ha mulighet til litt foto over dette vakre fjellområdet. Første stopp ble Hjerkinn, da vi hadde planer om å kjøre innover Snøheimveien, å spane etter moskus. Skuffet måtte vi innse at veien ikke åpnet før 1 juli. Tommy foreslo allikevel at vi skulle spasere opp på en topp, og spane med kikkerten. Jammen sto det ikke to moskusokser og beitet nede i dalen. Tilbake og hente fotoutstyr, og kle seg godt, da det blåste stiv kuling på fjellet. Vi brukte tilsammen 2 timer i nærvær av de to moskusene, fantastisk opplevelse. Vi kom på bra avstand, og var nok ganske så påpasselige for disse dyrene, som har et rykte på seg for å ha dårlig temperament. Vi tydet kroppsspråket til oksene, og de enset tydelig ikke vårt nærvær. Vi hadde i tillegg en elv imellom oss og dyrene, noe som gjorde det hele mer oversiktlig.Godt fornøyde satt vi tilbake i bilen, og satte kursen for Fokstumyra naturreservat. Vi tok hele runden rundt myra, men endte ikke opp med ett eneste bra bilde. Vi så masse blåstrupe og gulerle, men den sterke vinden gjorde det hele umulig. Litt skuffende må vi ærlig innrømme, men heldigvis hadde vi moskusopplevelsen å støtte oss på.

Følg med i neste blogginnlegg, da kommer det historier og bilder fra en flott men spesiell tur til fugleøya Runde.

Orreleik og fjelltur

2011-05-18T15:31:00.011+02:00

Dessverre ikke så mange gode bilder å vise frem i dette blogginnlegget, men opplevelsene jeg hadde natt til 17 og 17 mai fortjener tekstplass her på bloggen. Endelig skulle jeg på min aller første orrfugleik. Spenningen var stor idet kamerat Tommy Sørensen og jeg entret senter av leiken for å lete etter spor, og sette opp telt. Spådommene til Tommy var litt dystre, da han mente det var mye mindre spillmøkk og fjær siden forrige besøk. Kanskje leiken var over for i år?

Da skumringen kom smygende satt vi oss til rette i teltene. Jeg la meg til rette i vestenden av myra, mens Tommy ville prøve seg på litt motlysbilder på den andre siden. Da var det bare å vente i spenning. 23:45 hørte jeg plutselig et tydelig Tsjoo-Tsjooo, orrfuglene var på plass. Vi trodde at dette var litt oppvarming til morgenkvisten, men det skulle vise seg å ikke stemme. Orrfuglene fortsatte spillet, og de var i full aktivitet absolutt hele natta! De jagde hverandre, tsjooet, buldret og hoppet helt til klokka nærmet seg 04:00. Tidspunktet vi egentlig forventet at leiken skulle starte, var det stopp. Det kom noen orrhaner tilbake i syv tiden, men de satt bare i trærne rundt, og kom aldri ned. Vi synes dette var utrolig rart, hvorfor kom ikke orrhanene tilbake? Og hvorfor spilte de midt i mørkeste natta?

Det ble ingen bilder fra leiken, men for min del gjorde dette absolutt ingen ting. Dette var min første orreleik, og en opplevelse jeg vil huske resten av livet. Jeg lå våken hele natta, og hørte på orrfuglenes spill, perleugla, småspoven og til og med en lirypestegg kaklet rett bakenfor kamuflasjen. Orrfugleik har fått tilnavnet vårens vakreste skuespill med rette!

Etter litt frokost 17 mai, tok vi turen opp i fjellene ved Skarvan og Roltdalen Nasjonalpark. Virkelig et meget flott område, med urørte fjell og skogslier. Det ble ingen spesielt lang tur, men nok til at vi kunne stå ved inngangsporten til fjellet. Det eneste bildet jeg legger ved i dette innlegget, blir av landskapet i dette fjellområdet. Et svart/hvitt foto som skal prøve å formidle det varierende vårklimaet vi opplevde denne dagen. Haggel/regn/sol annenhvert kvarter.

Neste store fototur er noe jeg virkelig ser frem til. 1 og 2 juni blir det laksefiske i Stjørdalselva, før jeg og Tommy tar turen til fuglefjellet Runde utenfor mørekysten. Skal bli noen fantastiske dager!

Blåveis - vårens vakreste blomst

2011-04-28T16:56:00.008+02:00

Sammen med hvitveisen farger den vakre blåveisen en ellers så fargeløs skogbunn i vakre farger. Fuglesang, løvsprett og blåveisens blålige fargetoner gjør det intet annet en fantastisk å ferdes ute om våren. Jeg har endelig funnet en flott blåveislokalitet i nærheten av Steinkjer. Langs en lang åsrygg titter vårens vakreste blomst frem overalt. Jeg har derfor tilbrakt noen ettermiddagstimer med makroobjektiv, kamera og kropp på bakkeplan. Det å ha tusenvis av trekkende gjess over hodet og vakkert kveldslys, gjorde timene i skogene til en flott opplevelse.

Blåveis er en flerårig plante, med tykke trelappa og vintergrønne blad. De 15-25 mm brede blomstene har 6-10 blå blomsterdekkblad og hvite støvbærere. Blomsterdekkbladene er hovedsaklig blålig farget, men kan også fremstå lys lilla, rødt og i hvitt. En artig kuriositet med blåveisen, er den samspill med maur. Dette lille insektet hjelper nemlig blåveisen med frøspredning.

PS: Anbefaler å klikke på bildene, for å få større format og bedre visning.

Kortnebbgås og vårflora

2011-04-25T18:15:00.011+02:00

Det har vært den varmeste april måned siden midten av 1950 tallet, noe vi til de grader har fått kjenne her i Trøndelag. Påskehelga var velsignet med et fantastisk vær, og godt over 20 grader. Hadde en ikke hatt kontroll på datoen, kunne de like godt ha vært midten av juli. I slike fantastiske vårdager nytter det ikke å sitte i sofaen, da må en ut å oppleve naturen.Varmen har satt syklene i full sving i skogen. Trærne begynner å få bladverk og vårplantene står etterhvert i full blomst. Smågnagerne er også i full aktivitet, noe som har latt seg merke i media. Det går mot et helt fantastisk lemenår, noe som betyr at faunaen virkelig kan eksplodere frem mot sommeren. Det blir spennende å lete etter ugler og dagrovfugler!
Jeg har tilbrakt helga blant gjess og planter. Kortnebbgjessene er for tiden på titusenvis av individer, og finnes langs mange mudderbanker. Ifjor vår jobbet jeg mye med disse fuglene, men det har vist seg vanvittig vanskelig. De ser godt og er ekstremt kloke, så det er ingen enkel jobb å komme på fotohold. Foreløbig har jeg lykkes bedre enn ifjor, men har enda ikke kommet på optimalt hold. Noen bilder har det dog blitt. Jeg prøvde blant annet på litt panorering av gåseflokkene i kveldslyset.

Ellers har jeg foreviget både hestehov, hvitveis og tysbast. Hvitveisen har såvidt begynt å blomstre her i Steinkjer, men om ikke lenge er nok skogbunnen dekket av et hvitt teppe.

TysbastSkarlagen vårbeger, et sikkert vårtegn. Denne soppen får bare fruktlegemer om våren.

Full vår!

2011-04-20T17:31:00.007+02:00

For en fantastisk tid vi er inne i nå. For vi som bruker mye av tiden i naturen med kamera rundt skulderen, er det motiv å finne overalt. Blåveis, hvitveis, hestehov og andre vårplanter titter frem fra skogbunnen, fuglene er på full vei tilbake til sine hekkeplasser og dyrene har høyt aktivitetsnivå.Å kjenne sola varme, våt mose under føttene og høre svarttrosten synge fra nærmeste grantopp får humøret til å stige til topps. Nå ser jeg virkelig frem til å tilbringe mange timer ute i naturen, og innta en svær dose naturopplevelser. Trekkfugler, planter, orrfuglleik og horndykker er noe av det jeg håper å tilbringe mye tid med i slutten av april og utover i mai.

Orrfuglleik er noe jeg spesielt håper på å få oppleve. De siste årene har det vært planlagt, men aldri blitt noe av. Håper inderlig jeg får oppleve vårens vakreste skuespill i år. En av norges vakreste fugler, horndykkeren står også høyt oppe på fotolista. Jeg fikk jobbet litt med denne i fjor vår, og fikk noen brukbare bilder til slutt. Leksdaslvatnet huser trøndelags tetteste bestand av denne arten, og her vet jeg om en bukt der de bruker å vise seg frem.
Foringsplassen jeg og Per Ivar Nicolaisen har i skogen er fortsatt i full gang. Nå er snøen vekk, og det innbyder til mer fargerike omgivelser. Artsmangfoldet bare øker etterhvert som våren kommer igang, noe som er vanvittig kjekt. Jeg hørte såvidt gjerdesmetten på forrige svipptur, håper den setter seg til på trerota!

Ønsker med dette innlegget alle en riktig god påske!
Hilsen Knut Børge

Bekkedaler

2011-04-10T17:46:00.008+02:00

Norges bekkedaler. En skattekiste i naturen, og et av mine favorittområder å ferdes i. Nedsenkningene i terrenget, der større og mindre elver bukter seg gjennom landskapet er synonymt med artsrikdom og trollskhet. Her vokser de sjeldne artene, her ferdes tusser og troll i de disige morgentimene og her ferdes skogens andre innbyggere.
Bekkedalene ligger ofte utilgjengelig til for maskineriets grove klør, og et resultat av dette er at skogen får utvikle seg naturlig. Trærne som finnes her er svært gamle, og er bevokst med både mose og lav. Fuktigheten som skapes av bekken, fører til en stor oppblomstring av store mengder med spesialiserte lav, sopper og moser. Fugler som hønsehauk, jerpe og vintererle får hekke ifred, mens gaupe, rev, grevling, elg og andre dyr bruker dalen som en naturlig trekkvei.
På bakgrunn av alt dette, er bekkedaler noe av det mest verdifulle innslaget vi har i Norsk natur. Dette vet heldigvis mange, og det blir og skal tas hensyn til slike områder ved inngrep i naturen. En 100 meters buffersone skal overholdes i nærheten av bekke og elveleier.

Jeg har brukt noen timer av helga til litt avkobling i nettopp en slik liten bekkedal. Vinteren holder enda et lite grep, men elva rensker sakte men sikkert opp, slik at plantene nok en gang kan blomstre. Lite tyder på at det er vann som bukter vei nedover elva, da isen og sedimentene får det til å se ut som rennende gull.En grevling hadde funnet veien ut av hiet, og hadde luntet ivei ved siden av elva. Helt sikkert på leting etter en matbit, eller kanskje en vårflørt? Ellers var ekorn og småfugl i full aktivitet i skogen, klar for den kommende hekkesesongen.

Ser med forventing frem til fantastiske vår og sommeruker i tiden som kommer.

Ørnenes dal

2011-03-14T16:50:00.015+01:00

Fredag kveld tok jeg og Tommy Sørensen bilen fatt, og vendte fjernlysene mot Flatanger. Vi skulle tilbringe hele helga i fotoskjulet i Smålia, der målet var å få nærkontakt med Norges råeste fugl, kongeørna!05:00 neste morgen var vi ute en liten tur, for å sjekke at rødrev åtet ikke var nedsnødd. Den tabben har jeg gjort tidligere, og da ble det en dag uten så mye som en ørn. Vel tilbake i skjulet, var det bare å vente til fotolyset kom snikende.

Så, 07:30 var den der! Ei fantastisk vakker ørn kom inn på stive vinger, og landet på åtet. Dette var Tommy sitt aller første møte med kongeørn, så han var mildt sagt gira. Den vakre fuglen satt å betraktet åtet noen minutter, før den sakte men sikkert begynte rive seg inn til godsakene.Den første ørna satt slik i godt og vel to timer, og brydde seg svært lite om at det nesten blåste opp til storm utfor gluggene. Nysnøen gjorde at det til tider var total whiteout, og vi kunne bare såvidt skimte en kompakt skygge i alt det hvite.
Den første ørna ble etterhvert avløst av en annen, men den likte vinden mindre, og fløy relativt kjapt.
En voksen havørn var neste besøkende foran objektivene våre. Den var dessverre meget skeptisk til å sette seg til å spise, og holdt seg i bakkant av åtet. Det hadde nok sammenheng med den sterke vinden, og det at den tok tak i den ene lemmen som dekket foran fotogluggene. Vi irriterte oss grønn halve dagen, ikke mye å få gjort med det. Resten av dagen, helt frem til vi gikk var det et par kongeørner innom.En god middag ventet på den lokale resturanten Zanzibar, før vi igjen la oss til for natten. Vi hadde store forhåpninger til neste dag, da det var meldt vindstille og lettskyet vær. Fasit ble fantastisk morgenlys, og ørn i et kvarter på ettermiddagen.

Ole Martin sendte melding da vi hadde pakket, og satt klar i bilen på vei hjem. Det hadde vært en skidag èn kilometer unna på søndagen, så ikke rart ørnene glimret med sitt fravær. Men det gjorde så lite, vi hadde en knalldag på lørdag!!

Nok en gang leverer ørnenes dal naturopplevelser fra øverste hylle!
Tusen takk til Ole Martin Dahle for muligheten til å få nærkontakt med noen av naturens råeste skapnigner. En verdig avslutning på vintersesongen, nå står våren for tur!

Kikk forøvrig innom Tommy sin blogg iløpet av uka, der det kommer både film og bilder fra helga! ---> TSnaturfoto

Grenseland og vakre fugler

2011-03-07T13:36:00.007+01:00

Klokken 05:40 satt jeg i halvt koma halvt våken tilstand på nattoget. Jeg hadde avtalt å møte tur og fotokamerat Tommy Sørensen på Stjørdal stasjon klokken syv. Morgenfuglen Tommy sto og ventet i det toget ankom stasjonen, og jeg hadde etterhvet fått søvnen ut av øynene. En flott vår/vinterdag sto for døren.Vårt første mål var Nedre leirfoss i Trondheim. Dette lille partiet i den kjente Nidelven huser et mangfold av ovvervintrende andefugler. Rundt 40 sangsvaner hilset oss velkommen, stokkendene så vi overalt samt et titalls kvinender. Den særdeles vakre kvinandhannen var noe både jeg og Tommy gjerne kunne få bilder av. Med sin kontrastrike fjærdrakt i hvitt, svart og metallisk grønn er den et umiddelbart blikkfang i naturen.
Vi tilbrakte flere timer ved elva, og fikk ved noen anledninger nærkontakt med de lite nærgående kvinendene. Sangsvanene derimot lot seg ikke anfekte av to fotografer som lå langflate i nysnøen. Vi fikk en god del bilder, men det tok på for kroppene å ligge vannrett. Tommy ble klissvåt og frøs, og jeg fikk en skikkelig låsning i korsryggen. Men pytt, pytt, en må ofre litt for de gode bildene..
Tilbake i bilen, satte vi kursen for Meråker og grenselandet til vår gode nabo. Planen var å kjøre til vi fikk øynene opp for et vakkert landskap, og så legge i vei i skogen. Det ble en rundtur i et vakkert gammelskogområde, men lyset holdt dessverre vente på seg.En svipptur innom Sverige, og litt svenskehandel ordnet det. Stemningen ble helt fantastisk. Totalt urørt snølandskap, kombinert med en spesiell solnedgang gjorde at vi sprang rundt som harer for å fange de mange motivene som åpenbarte seg.

Vinteren holder enda et vakkert grep, men om ikke lenge tar våren over. Vi gleder oss!

Ekorn - skogens sjarmør

2011-03-03T19:17:00.005+01:00

Ekornet er et fornøyelig og artig fotomotiv. Den lille gnageren er utrolig vakker med sin sølvblanke pels om vinteren, og rødbrune pels om sommeren. Ørene med sine lange dusker, og den store halen er også karakteristisk for skogens sjarmør.I det ene øyeblikket sitter ekornet rolig og spiser på en nøtt, i neste sekund svirrer det rundt og dukker opp i mange artige positurer. Det er også kjent som et liten hissigpropp, og liker ikke å dele maten sin med andre. Nøtteskriker som nøttekråker blir kjeftet vekk.Idag, torsdag 3 mars, fotograferte jeg ekorn for første gang på 3 år. Den gang i furuskogene i Finnmark. Paret som har revir i den trønderske skogen, er innom foringsplassen titt og ofte. Lyd og bevegelse fra kamera har de vendt seg med. Gleder meg til flere fotomuligheter med disse vakre dyrene i ukene som kommer.

Ønsker alle en herlig vårtid imøte.

Vår i anmarsj

2011-02-22T12:05:00.008+01:00

Idag skriver vi 22 februar, og det er med det bare èn uke til årets første vårmåned. I mars begynner trekkfuglene å vende nebbet tilbake til sitt hjemland, der de engang ble født, og nå skal fostre opp en ny generasjon.
I disse flotte vinterdagene som har verdt, merkes solas varmende kraft både på kropp og sinn. Naturen begynner sakte å våkne til liv, og det kan både ses og høres. I skogen skinner solstrålene inn gjennom den tette gammelskogen, og lyser opp en kald og frossen skogbunn. Sakte, sakte begynner både hvitveis og blåveis å forberede seg. Om noen uker springer de ut, og dekorerer skogbunnen i vakkert hvitt og fiolett.Spor etter skogens innbygger ses overalt. Både ekorn, rev, hare, elg, rådyr, mår og til og med gaupe har satt spor etter seg på snøen.
Det merkes utrolig godt at våren i anmarsj, og det er deilig. Vinteren har ligget lenge, så det skal bli godt når snøen trekker seg tilbake.

Etter en litt kjedelig helg værmessig, ble starten på denne uka fantastisk. Sol fra skyfri himmel, innbydde til en ny tur til foringsplassen i skogen.
Den første timen satt jeg ilag med Per Ivar, men det var lite å melde foran objektivene. Etterhvert kastet han inn håndkleet, da han hadde sittet i flere timer allerede. Momentant var nøttekråkene på plass, og nå ble det virkelig texas. Jeg har aldri sett så me aktivitet før, fuglene var i skytteltrafikk frem og tilbake. På det meste var alle tre nøttekråkene nede foran kamuflasjen på en gang. De blir tydeligvis raskt irritert av hverandres nærvær, da de ved en anledning braket sammen i en heftig luftkamp.
Jeg tok som vanlig flere bilder, og nå begynner lysforholdene å bli betraktelig bedre. Inn på selve foringsplassen kommer det kolonnevis strølys som slipper i gjennom den tette granskogen. Bakgrunnen er for det meste strødd i gyllent ettermiddagslys. Plassen ligger dog ofte urørt av solstrålene, så det burde muligens vært sagd ned noen trær...
Etterhvert som lyset blir bedre, vil jeg prøve å fokusere litt mer på de mindre fuglene. Jeg har også som mål å få bilde av nøttekråkene i flukt/landingspositur.

Ellers kan jeg melde, at en hønsehauk ble hørt varslende flere ganger. Vil den komme ned på gåsa mon tro?

Ha en flott og vårlig uke!

Artsrik skog

2011-02-15T20:07:00.005+01:00

Etter en inspirasjonsfylt helg, tok jeg idag en ny tur opp til foringsplassen i skogen. Det er bestanding like kjekt og spennende og sette seg inn i kamuflasjen, og vente på at dyr og fugler skal dukke opp. Siden sist har jeg plassert opp en gammel granstokk, for å få litt variasjon i omgivelsene. Det skulle vise seg å gi full uttelling!

Jeg ble ønsket velkommen, av en ny inbygger på den åpne skogflekken. En markmus har flyttet inn i en tue, og er stadig å se som en svart skygge der den piler frem og tilbake til matbrettet. Idag var den i det fotogene hjørnet, og stilte villig opp som fotomodell. Markmusa "vår" ble med det mitt aller første bilde av Norsk vill mus.Utover dagen kom etterhvert nøttekråkene innom på flere visitter. De likte tydeligvis den nye sitteposten som hadde kommet, og landet nesten bestandig på granleggen. Jeg fikk så for første gang se hvordan nøttekråka gjemmer maten i snøen, i det formål å ha matlagre til tyngre dager. For de som ikke har sett Ut i naturen sitt program om nøttekråka, så anbefaler jeg det på det sterkeste.
Jeg fikk også et gledelig gjensyn med flaggspetthannen. Jeg har ikke sett ham på en god stund, så det var et kjekt. Han likte også godt det nye treet, og poserte i sedvanlig positur.

Natt til idag var jeg forøvrig ute for å fange nordlyset. Det var meldt meget bra aktivitet, og forholdene var nesten helt optimale. Jeg var ute en god stund, men måtte desverre vende hjem uten resultat. Varslingen stemte ikke denne gang.

Håper dere ikke blir lei bilder av nøttekråkene. Jeg synes det er helt fantastisk moro å ha mulighet til å fotografere denne fuglen, så utnytter det mens jeg kan. Det beste bildet er enda ikke tatt! Jeg får ha som mål å komme med et blogginnlegg uten fugl om ikke lenge:)

Fantastiske vinterdager

2011-02-12T18:42:00.013+01:00

Det har vært to fantastisk flotte vinterdager her i Trøndelag. Sol fra skyfri himmel, og ned mot 10 deilige minusgrader. Dette har selvføgelig blitt utnyttet, ved å tilbringe mangfoldige timer ute med kamera.

På fredag satt jeg hele formiddagen i kamuflasjeteltet som ligger i den trønderske granskogen. Det var opplevelser fra start til slutt. Et vakkert vinterkledt ekorn våget seg flere ganger ned for å smake på godsakene. Det var dog meget sky, og reagerte kjapt på kamerabevegelser.

Neste besøkende var nøttekråka, som flakset i skytteltrafikk frem og tilbake. Det kom til og med et fint lysglimt, og lyste opp den vakre fuglen ved en anledning. Det har vært lite lys i skogen, men det ser nå endelig ut som om det skal bedre seg! Ellers var en nøtteskrike såvidt innom, samt de faste meiseartene. Vi har forøvrig hengt opp ei kortnebbgås på en bøyd bjørkelegg. Hvem vet? Kanskje kommer hønsehauken innom?Idag, lørdag gikk turen utover til Straumen. Der hadde jeg avtalt å møte Tommy Sørensen, en ivrig og dyktig fotograf som sikkert mange kjenner til. Tommy hadde dessverre ikke med seg kamera, da det tok kvelden sist han var ute. Han hadde dog med seg kikkert, og masse godt humør.
Vi patruljerte strandlinja fra klokken åtte om morgenen, til nærmere halv fire på ettermiddagen. En kjempekjekk dag, i det vakre vinterværet. Vi var godt enige, om at det var herlig å kjenne varmen fra sola igjen.Det ble tatt mange bilder av den enorme ærfuglbestanden som så kjent holder til her. Det ble etterhvert et nokså fantastisk lys, som farget landskap og fugler i gull. Som vanlig holdt vi et godt øye etter praktærfuglen, men blant minimum 2000 ærfugl, er det som å finne nåla i høystakken.

Det er meldt godt vær hele uka, så det blir flere turer!

Nøttekråke - en gjest ifra øst

2011-02-03T18:51:00.004+01:00

Idag fikk jeg endelig tatt meg en ny tur ut med kamera, og bestemte meg for å avlegge foringsplassen et besøk. Per Ivar har vært der oppe regelmessig denne uken, og kunne melde stor aktivitet på både nøttekråke, nøtteskrike og spurvefugler. Det oppsatte viltkamera hadde fulle minnekort, med samtlige av nevnte arter, ekorn og til og med en korthåret Vorsther! Ei fillebikkje som har funnet det for godt å stikke innom foringsplassen hver dag. Den markerer overalt, og har til og med pisset på rota der fuglene skal sitte.Etter at jeg hadde funnet meg godt til rette i teltet, ble det fullt liv foran objektivet. Sannsynligvis tre forskjellige nøttekråker kom i skytteltrafikk ned for å hente hasselnøtter. De satt ikke lenge stille på samme plass, men nok til å få tatt noen bilder. Fuglene har blitt mer og mer tillitsfulle, og utover våren tror jeg de knapt vil ense lyd og bevegelser fra kamera.Etter at nøttekråkene hadde fått sitt, dukker et ekorn opp. Fantastisk vakkert dyr. Det satt seg til å knaske på noen solsikkefrø, men reagerte kjapt når det merket folk i nærheten. Det for som et prosjektil opp i ei skjørtegran, og forsvant. Viltkamera viser at ekornet også er fast på plassen, så håper på noen flotte ekornportrett utover året.Fantastisk kjekt å endelig få bilder av den eksklusive og vakre nøttekråka. Jeg har bare sett den tidligere ved èn anledning. Ser virkelig frem til sola tar enda mer tak, og skaper stemning i skogen. I det våren melder sin ankomst, tipper jeg artsmangfoldet også kommer til å øke. Dette blir spennende!
Fakta om Nøttekråka:

Habitat: Virker å være nært knyttet til forekomster av hassel i Norge. Etter invasjoner av den østlige underarten har man også funnet den i forbindelse med forekomster av sembrafuru.

Utbredelse: Den tradisjonelle norske underarten finnes hekkende på Sørøstlandet og på Vestlandet. Begge områder har gode forekomster av hassel. Etter storinvasjonen av østlige nøttekråker i 1994/1995 har den også etablert en liten hekkebestand i Trøndelag. Her oppe i forbindelse med sembrafuruforekomster.

Forflytninger: Vanligvis en stasjonær art gjennom året. Ved dårlig frøsetting på hhv. hassel eller sembrafuru kan fugler vandre bort fra sitt normale utbredelsesområde. Spesielt de østlige nøttekråkene foretar med ujevne mellomrom store utvandringer.

Næring: Dette er en næringsspesialist. De vestlige fuglene hamstrer hasselnøtter, mens de østlige samler frø fra sembrafuru. De spiser også insekter og andre evertebrater. Hamstrete nøtter og frø utgjør mye av næringen til reirungene deres.

Hekkebiologi: Nøttekråka er en monogam art som muligens er tro mot sin partner gjennom hele livet. I mars og april bygges et omfattende reir med god islolasjon i løpet av knappe to uker. Tre til fem egg ruges i 18 dager, mens ungene ikke flyger ut av reiret før etter tre nye uker.

Ref. ( miljolare.no )

Ærfugl paradis

2011-01-21T16:10:00.017+01:00

Idag gikk turen til et sted jeg har besøkt flere ganger tidligere. Norges andt kraftigste tidevannsstrøm, Straumen på Inderøy. Denne fantastiske kyststripa byr på et rikt fugle og dyreliv, og varierte fotomuligheter.I vind og regn satte jeg og en klassekamerat turen utover. Han har en bacheloroppgave som omhandler Vega og dunværene der ute, så jeg ville hjelpe ham med å få gode ærfuglbilder til oppgaven. Kenn Arne Berntzen kommer fra Sømna, ikke så langt ifra mine vante områder i Velfjord. Han fikk hundrevis av bilder til oppgaven, og var storfornøyd. Personlig synes jeg det var kjempekjekt å ha med en likesinnet turkamerat med interesse for foto. I tillegg til de tusenvis av overvintrende ærfuglene, så holdt vi et godt øye etter en eksklusiv slektning. Den fastboende praktærfuglhannen hadde blitt sett og fotografert hele uka. Den holdt seg dessverre gjemt de timene vi var der.En kan forøvrig ikke annet en å bli imponert over den enorme kraften i strømningene. Med tid til annen spyr havet opp en kjempeboble, og et kraftig drønn følger. En skal ha godt fotfeste i slike områder.

Ærfuglene var i full gang med kurtise, og den karakteristiske lyden -Aooo..Aooo- kunne høres overalt. Fargeprakten til hannene er nå på sitt flotteste, med et kraftig oppblåst rosaaktig brystparti.

Lyset idag inviterte til litt panorering, så har prøvd meg på det. I tillegg til å fange miljøet, og atferden til disse hardføre sjøfuglene.

Foringsplass for fugl - Meget lovende!

2011-01-20T16:42:00.014+01:00

Sammen med Per Ivar Nicolaisen, har jeg endelig mulighet til å fotografere småfugl fra kamuflasje. Jeg har lenge vurdert, og stått på startstreken til å starte en foringsplass selv, men det har alltid blitt lagt på is. Nå er vi to om det, og det blir med det fort mye enklere, og ikke minst kjekkere å tilbringe tid ute i skogen.

Per Ivar satt opp teltet i god tid før julestria, og har foret hyppig. Den store aktiviteten holdt dog vente på seg. Det tar nok litt tid før skogens dyreliv finner frem til en slik "gjemt" plass i skogen. I det siste har det allikevell tatt seg kraftig opp, og det ser meget lovende ut!

Vanlige arter som granmeis, svartmeis, kjøttmeis og toppmeis er alle titt og ofte nede og henter seg solsikkefrø. Personlig synes jeg toppmeisen er en utrolig tøff og spennende art. Det skal bli kjekt å jobbe med den fremover.

En meget fortrolig og vakker flaggspett hann har sine daglige besøk ved meisebollene. Begge to er nok overrasket over hvor tillitsfull denne spettearten er. Arter som nøtteskrike, dvergspett, grønnspett og dompap er sett og hørt, så vi skal heller ikke se bort ifra at de dukker opp utover vinteren.

Det som kanskje er mest spennende, og igrunn ganske fantastisk, er et par sibirske gjester. Mon tro vi ble overrasket når nøttekråka dukket opp! Den viser seg ganske sky, men med tiden vil nok den også vende seg til kamuflasjeteltet.

Etter en befaringstur til Verdal med studiet, tok jeg idag en kjapp svipptur innom foringsplassen. Den ligger fint til i en liten lysning et stykke inne i den trønderske granskogen. Det var et ganske labert lys den timen jeg satt der, og aktiviteten var ikke helt på topp. Likevel stakk flere arter innom, og jeg tok et fåtall eksponeringer. Jeg ser virkelig frem til mildværet takker for seg, og den kalde og klare vinteren kommer tilbake. Det skall bli meget kjekt å arbeide med fuglene i glitrende hvite omgivelser, med en lav og vakker kveldssol. Ser frem til å vise dere mange bilder fra foringsplassen i tiden som kommer. Legger ved et bilde av flaggspetten. Ikke noe veldig å skryte av, satser på mye bedre etterhvert.

PS. Stikk innom Per Ivar Nicolaisen sin blogg, ene og alene viet til foringsplassen. http://foringsplassen.blogspot.com/ Legg merke til bildene av nøttekråka!

Vinter ved kysten

2011-01-15T15:13:00.006+01:00

Endelig kom jeg meg ut på årets aller første skitur. Jeg hadde i hovedsak planer om å starte turen fra Steinkjer skistadion, og gå oppover til Byafjellet. En kombinasjon av mye folk og igrunn lite innbydene skog gjorde at jeg etter en liten rundtur returnerte til bilen. Reserveløsningen ble en tur utover mot kysten.I det jeg parkerte bilen, begynte lyset å bli meget bra og kystnaturen presenterte seg fra sin aller beste side. Is og isblokker dekorerte fjæresteinene, mens spor etter oter som hadde lekt seg var å se overalt. Rådyr og rev likte også tydeligvis å ferdes i den relativt snøfattige fjæresonen.

En herlig vinterdag!

Verdien av biodiversitet

2011-01-11T16:03:00.012+01:00

Sjøfuglene er en av artsgruppene som sliter mest, her nærportrett av havhest.

Som en ivrig naturfotograf, jeger, fisker og friluftsmenneske, ser jeg på meg selv som en naturelsker. Å ferdes i urørt og storslått natur, med et livskraftig og artsrikt økosystem er i mine øyne noe av det beste som fins.

Innstillingen til mange enkeltmennesker, grunneiere og ikke minst statlig ansatte gjør meg derfor både trist og til tider sint. Norge hadde satt som mål, å stoppe tap av biologisk mangfold innen 2010. Dette har de på langt nær klart. Hvis vi sammenligner rødlista fra 2010 med den tidligere rødlisten, så har hele 930 arter blitt vurdert som mer truet, mens 519 regnes som midre truet. 125 regnes som utdødde i Norge, noe som tilsvarer 41 flere enn på rødlista fra 2006.Krykkje
Tross i at mange arter som f.eks kongeørn, hvitryggspett, dvergspett, lange og kveite har blitt fjernet fra rødlista, så går tallene feil vei. Men i mine øyne synes jeg det er helt idiotisk å fjerne spetteartene fra rødlista. Flere av artene er i større eller mindre grad totalt avhengig av eldre suksesjonsfaser hos tre, og det er nemlig skog som er et av de mest utsatte økosystemer vi har, pga intensivt press fra skogdrift.
2020 er det nye målet for miljøverndepartmentet. Da skal tap av biologisk mangfold i Norge være stoppet. Dette klarer de ikke. Da må større deler av det norske folk vise interesse.Marisko - en truet orkidè
Vi har fått mye ny kunnskap, og flere utredninger som er til stor hjelp for å redde artene våre. Eksempelvis naturmangfoldloven, artsdatabanken, grundigere konsevkvensanalyser og naturindekser. Men jeg føler dette hjelper lite, når det tydeligvis er økonomi som bestandig skal råde. Så lenge staten setter penger foran biodiversitet, så vil vi ikke klare å stoppe tapet. Så enkelt er det.Rosenkjuke - en truet soppart
Skogdrift, rovfiske og utbygging. Dette styres av penger. Det MÅ utredes grundig før inngrep i naturen tas, og vil det ha innvirkning på sjeldne biotoper og arter, så SKAL planene skrinlegges.

Sauebønder og reindrift er igrunn noe jeg ikke ønsker å gå så mye inn på, da dette er en sak det er umulig å komme til enighet i. Men den tullete aksjoneringa bøndene har hatt i Oslo i det siste, må det bli en stopper for. Vi har fire store rovdyr i Norge, som såvidt holder en levedyktig bestand. De skal nå ikke reduseres enda mer.
Å treffe på spor etter store rovdyr, gir friluftslivet en ekstra dimensjon.
Vi må klare å se den fantastiske verdien av å ha et rikt artsmangfold i landet vårt. Enten det gjelder lav, sopp, planter, fugler eller dyr.

Hvor trist hadde det ikke vært å vandre i skoger, der bakken er grå og trist? Tidligere bugnet det over med orkidèer, bregner og vakre planter.

Hvor trist hadde det ikke vært å vandre i fjellet, uten å høre heiloen`s klagefulle skrik, og rypas kakling i vierkjerrene?

Hvor trist hadde det ikke vært å leve i et land, uten noen store rovdyr?

Hvor trist haddet det ikke vært ved fjorden, med tom sjø og ingen måkeskrik?

Uten den biodiversiteten vi har i Norge idag, så ville vi mistet vår identitet!

Heldigvis finnes det mange i landet vårt som kjemper for naturen. Naturglade friluftsfolk, naturfotografer, jegere og fiskere. Så lenge disse finnes, og flere kommer til, så er det mulig å få utrettet noe!
Til slutt legger jeg ved en liten oversikt over arter som har en kritisk nedgang i Norge og et lite eksempel :

1.Lomvi - Over 80%
2.Ål - Over 80%
3.Pigghå - Over 80 %
4.Trønderlav - Over 80%
5.Vanlig uer - 50-80%
6.Myrflangre - 50-80%
7.Huldrestry - 50-80%
8.Krykkje - 50-80%

Direktoratet for naturforvaltning la frem et forslag til forskrifter for 12 arter og 5 naturtyper. Dette møtte kraftig mostand fra landbruksdepartemenet. Resulterte i begrenset vern av noen av Norges sjeldneste dyr. Fjellrev og stor salamander!!

Året 2010 i bilder

2010-12-28T21:13:00.011+01:00

Januar

Februar

Mars

April

Mai

Juni

Juli

August

September

Oktober

November

Desember

Etter å ha fåt idèen gjennom noen andre blogger, presenterer jeg året 2010 gjennom bilder. For hver måned legger jeg ved et bilde som representerer hva jeg har fokusert på, og fått ut av turene i skogen. Fra januar på topp og desember til slutt

Bildene er mer eller mindre tilfeldig valgt ut. Ikke nødvendigvis de beste gjennom året, men heller bilder jeg ikke har lagt ut tidligere. Noen vil dere allikevell sikkert kjenne igjen.

Si gjerne hvilket bilde dere holder som favoritt. Bestandig spennende og kjekt å høre andres mening.

Ønsker alle sammen et godt år, og takker for all inspirasjon gjennom flotte bilder på bloggene.
Ha et produktivt og riktig så fint 2011, med mange store naturopplevelser!

Herlige kuldegrader

2010-12-02T18:08:00.006+01:00

Det har blitt lite overskudd til fotografering de siste ukene. Jeg har gått inn i en ekstremt travel periode på studiet, og det hoper seg stadig opp med oppgaver og eksamenslesning. Ser frem til julefeiring i hjemtraktene.November overrasket med bitende kulde, og vakkert frostfylt landskap. Jeg hadde lenge tenkt å ta meg en liten dagstur, for å fange stemninger fra den tidlige vinteren. Det ligger ikke mye snø i terrenget, men det er hvitt overalt lell. Iskrystaller har pyntet trær og steiner med de vakreste kunstverk.Jeg sto opp med soloppgangen idag, og tok turen til Hammeren naturreservat. Dette er en en liten fjæresone, bestående av våtmark og noen øyer. Inne ved land hadde isen lagt seg tykk, og dannet skulpturer og tegninger av vakreste sort. Jeg brukte noen timer på å forevige detaljene kulden hadde formet i landskapet.
På vei tilbake ble jeg var noen meget vakre fugler, som drev matsøk i grantoppene. En flokk furukorsnebb tok grådig for seg av konglene. Jeg lykkes dessverre ikke å få bilder av dem, men fikk derimot en flott toppmeis på nært hold. Denne meget vakre og spesielle meisearten har jeg vært på jakt etter lenge, så det var en gigabonus.Jeg satser på å få satt av noen timer til foto i helga også. Da vil jeg prøve å fange frostrøyken.

Nordlys sesongen er igang!

2010-11-12T01:20:00.007+01:00

Har som beskrevet i et tidligere innlegg, lenge gått å ventet på nordlysaktivitet. Ifølge nordlysvarselet på nettet, skulle det ikveld være meget gode sjangser for å se det vakre naturfenomenet.

Værvarslinga lovet allikevell ikke spesielt bra. Det ble meldt mer og mer skyer utover kvelden. Jeg hadde igrunn tenkt å vente til en kveld med klarvær, men det tikket inn en melding på mobilen. Nordlys! Da kunne jeg ikk dy meg. Jeg dro på meg dunjakke, og heiv meg i bilen.

Det var tydelig mye nordlys bak skylaget, et konstant grønnskinn buktet seg oppover himmelen. Ved en situasjon eksploderte det skikkelig, og det ble mulig å få tatt et par bilder.

Dette ble igrunn bare en liten testtur, for friske opp nordlysfotograferingen litt. Gleder meg til det blir fullmåne, og fullstendig stjerneklart. Da kan jeg reise til et område med vakkert landskap, som gir et ekstra løft til bildene. Ikveld var forgunn generelt sett bare jordbrukslandskap.

Legger ved det eneste bildet jeg beholdt ikveld. Greit, men håper på mye bedre utover vinteren:)

Liv ved kysten

2010-11-09T18:59:00.008+01:00

Snøen har lagt seg som et hvitt og vakkert teppe over hele trøndelag. Kvikksølvet holder seg under minusgrensa, og sola skinner opp diamantene i det hvite teppet. En herlig tid vi har startet på, jeg ønsker vinteren velkommen med åpne armer.Tok meg en formiddastur i dagens finvær. Målet var Straumen. En kraftig tidevannsstrøm på Inderøy. Slike områder fører til en stor marin oppblomstring, som igjen lokker til seg fugle og dyreliv.Et stort flak med ærfugl lå og ventet på meg når jeg kom. En god del bilder strømmet inn på minnebrikken av disse flotte sjøfuglene. Hannene må være noen av de vakreste andefuglene som finnes i kysttraktene. Ekstra morsomt var det å følge med på fuglenes teknikk for å komme seg oppover den sterke strømmen. De slo med vingene i en voldsom fart, og for med det som et prosjektil oppover.

En haug med måker holdt meg også med selskap. Undervurderte fotomotiv i mine øyene. Vakker fugleart, som kan finne på mye rart.

En siland besøkte meg på nært hold, men var rask med å trekke seg unna. I det jeg skulle til å gå kom også en nysjerrig kråke, jeg takket og bukket for muligheten, og fyrte av en serie med skudd.På min vei tilbake til bilen, traff jeg på en velkjent og god fotograf. Eirik Grønningsæter var også på fotojakt etter kystens innbyggere. Vi hadde faktisk ligget med et titalls meter mellomrom i et par timer, uten å merke noe til hverandre! Oppslukt av fugler? Nesj..

En herlig dag!

Venter på Nordlys

2010-11-04T16:58:00.004+01:00

I disse dager venter jeg spent. Det fantastiske skuespillet som kan oppstå om vinterkveldene, er mystisk og fantastisk vakkert.
Nordlyset skal være på sitt mest aktive rundt vinter og vårjevndøgn. Foreløbig har det dog ikke vært det store utbruddet. Så det er nok bare Finnmark og Troms som har sjangs til å se det hver kveld. Men før vi vet ordet av det, danser det grønne og røde fenomenet over trønderske skoger.Aurora Borealis som det også heter, oppstår når partikler fra sola treffer atmosfæren på jorda. Aktive nordlysfenomener er avhengig av aktiviteten på soloverflata. Sola slynger med jevne mellomrom ut gigantiske gassskyer. Av og til oppstår det stormer, og et resultat av det er meget kraftig nordlysaktivitet.

Moskus - Urtidens dyr

2010-10-30T13:17:00.009+02:00

Etter å ha blitt inspirert av de flotte Dovrebildene til Tommy Sørensen, tok jeg en liten titt i arkivet. Jeg har møtt moskusen, nordens urdyr èn gang tidligere. Jeg tenkte derfor å dele noen av de få bildene jeg har av denne imponerende skapningen.

Moskus er en av våre aller eldste dyr, og arten strekker seg faktisk helt tilbake til istiden.I Norge har vi hatt moskus siden 1932, da de ble reimportert fra Grønland. Bestanden var livskraftig, før den plutselig var på randen av utryddelse pga intensiv jakt.
Etter at moskusen ble fredet, har den sakte men sikkert steget i antall. Per dags dato antar man at bestanden ligger på en 2-300 dyr. Dette svinger derimot ofte fra år til år, pga sykdom og andre dødsårsaker.Moskusen veier rundt 200-300 kg, men visse individer kan vokse seg ekstra store. De lever til de runder 20 årene, og har en toppfart på nærmere 60 km/t. Dette har altså dyr og ta på alvor. Der er ikke uten grunn at den anbefalte sikkerthetsavstanden er på et par hundre meter.

Alt i alt er det fredelige dyr, som bryr seg lite om menneskets nærvær. Takknemlige fotomotiver med andre ord.

Bildene jeg presenterer her er tatt sommeren 2008. Jeg må si det frister å møte disse stolte dyrene igjen. Da spesielt i det landskapet de hører hjemme, vinter!

Dølaelva Naturreservat og årets første ørnetur!

2010-10-26T20:24:00.012+02:00

Klokken 04:00 ringte vekkerklokka. Lys våken som alltid var jeg raskt oppe av senga, fomlet på meg noe klær, og heiv innpå noe mat. 06:30 skulle jeg møte Ole Martin ute i Flatanger, for årets aller første tur i ørneskjulet.

En av mange nøtteskriker. Ole Martin fikk noen knalltøffe slossebilder mellom to skriker. Håper han deler disse på Norway Nature bloggen!

Litt over en times kjøring ventet, og forhåpentligvis skulle føreforhold være bra. Det skulle allikevell vise seg at det var det stikk motsatte. Fra Namdalseid til Flatanger var det rein glassholke på veien. I bekmørke tidlig på morgenen, mått jeg mildt sagt konsentrere meg for å holde bilen beint på veien. Jeg brukte et kvarter ekstra i tid, noe annet hadde vært livsfarlig.

Trygt fremme møtte jeg som alltids en glad og fornøyd Ole Martin. Vi skulle prøve nyskjulet som ble ferdigstilt ifjor. Det hadde vært noe aktivitet der tidligere, men det var relativt utestet av fotografer.Et utnsnitt av de ville fjellene som danner bakgrunn fra skjulet.

Ingen ørn eller hauk dukket opp. Men det var noen kjekke og spennende timer lell. Hyggelig prat, flott landskap og nøtteskriker i skyttelfart fremfor objektivene. Det er nok enda litt tidlig i sesongen, og det er ikke foret så mye på plassen. Men når ørnene finner frem, kan det bli litt av noen bilder! Et storslått landskap, med vakre fjell i bakgrunn, og flotte trær i forgrunn. Lysspillet var også meget variert, og kan by på mange spennende settinger.

Det kommer uten tvil til å bli tatt mange blinkskudd fra dette flotte skjulet i årene som kommer. Gleder meg til neste tur!

Da vi gikk ut av skjulet, var det enda noen timer med dagslys. Jeg benyttet da muligheten til å besøke Dølaelva naturreservat, som ligger rett sør for Namsos. Dette er en liten flekk boreal regnskog inntil Riksvei 17. Virkelig et vakkert og trollsk landskap, med en rik flora av både lav og moser. På en liten tur, la jeg meg merke til flere rødlistede arter.

Himmelsk skogsfugljakt!

2010-10-19T17:56:00.007+02:00

Urørt og dekket av skodde ligger terrenget og venter på oss.

Jeg vet av et område, der skogsfuglen får være i fred fra det store jakttrykket. Eldoradoet "mitt" ligger i trollsk furu og granskog, med myrtanger som bukter seg gjennom terrenget. Idag gikk startskuddet for første jakttur, og FOR en uforglemmelig dag det skulle bli.

Værvarslinga hadde meldt regn og vind. Og regn og vind ble det. Men dette stoppet ikke undertegnede og jaktkameraten fra å legge ut i skogen. Når gammal tiuren venter, så skal det intet mer enn stiv kuling og snøstorm, før en lar hagla ligge i futturalet.En knallfornøyd jeger, med sin aller første tiur!

Med ryggsekk og hagle låste vi bilen, og tok de første jomfruelige stegene ut i den klissvåte myra. Lite ante vi hva som ventet noen få hundre meter lenger oppe i lia. Plutselig kunne kraftige vingeslag høres, og en svær svart skikkelse lettet fra bærlyngen. Runar var raskt oppe med hagla, og fuglen datt i smellen. YIHAAAA! Vi har jaktet i noen få stakkarslige minutter, og selveste gammel karen i skogen er allerede felt. Begge to er i lykkerus. EVENTYRLIG start!

En kjapp tur tilbake til bilen med fuglen, og vi var klar igjen. ( En voksen tiur på 4.5 kg ville blitt tungt å bære hele dagen )

Skogens vakreste skapning!

Etter å ha gått et stykke lenger oppover, så skulle det bli min tur. Nok en voksen tiur lettet ut foran oss. 15-20 meter, PANG! PANG! Fuglen fortsatte fint videre. En forbannelse hviler over meg og tiuren. Ifjor hadde jeg en lignende sjangse, og det samme skjedde da. Jeg klarer rett og slett ikke roe meg ned. Når en slik fugl letter foran deg, så sitter hjertet langt oppe i munnviken. Men èn gang, èn gang lykkes jeg!

Duskregnet forsatte å falle, men med tiur og orrfugl lettende med jevne mellomrom, betydde det lite. Runar klarte å felle en røy senere på dagen, ellers fikk vi ikke løsnet flere skudd. Noen var på for langt hold, og noen lettet i for tett kratt. Vi så til sammen smått utrolige 16 fugl på en formiddagsøkt. Fordelt på 5 tiur, 3 røy, 6 orrhaner og 2 orrhøner.Trollsk og vakkert landskap

En annen helt rå opplevelse som må nevnes, var nærkontakten vi fikk med elg. Først skremte vi ut ei elgku med kalv. En liten stund etterpå gikk jeg meg rett på en 8 spirs okse, som sto å reiv opp ei fjellbjørk. Litt smånervøs begynte jeg å bevege meg opp mot kameraten. Der sto han og lokket på dyret, så ikke rart den skulle vise hvem som var sjefen!Sitter tiuren gjemt innunder granleggene?

Etter en opplevelsrik og nesten uvirkelig dag, sitter jeg sliten og slapper av i stua. Det kommer uten tvil til å bli flere turer, og da med stående fuglehund!

Til neste gang!
Knut Børge

Høstens stemning og farger

2010-10-16T19:35:00.011+02:00

Idag var jeg ute en liten tur for å fange enda litt mer høst til brikka. Jeg så for meg flotte farger, og muligens noen lange lukkertider ved kysten. Men fikk dessverre ingenting til å fungere med kamera, så har ingen nye bilder å vise frem. Slikt skjer, er bare å prøve igjen.

I mangel på noe nytt, så har jeg tatt et lite dykk i arkivet. Håper bildene faller i smak.Seiland Nasjonalpark. Dette fantastiske landskapet har jeg drømt meg tilbake til gang på gang.
Reinflytting er en opplevelse å delta på. Lyden av hundrevis med klover og brautingen fra de mange reinsbukkene er noe helt spesielt. Her fra Stjernøya i Finnmark.

En elv renner ut i et av mange vann på øya Seiland, Finnmark fylke.

Høstfarger fra Velfjord. Har brukt en velkjent teknikk ved å bevege kamera sakte opp og ned. Funker det?

En detalj fra Skillefjorddalen i Finnmark.

Mulig det blir en tur langs Snåsavatnet i morgen. Har lenge sett for meg å ta bilder med èn av mange øyer i forgrunn, og fjell/vann i bakgrunn. Værprognosen er ikke den beste, men litt gråvær skader ikke.

Drømmejakt i elgskogen

2010-09-29T10:35:00.008+02:00

Da begynner noen helt fantastiske dager med elgjakt å gå mot slutten. For undertegnede har jakta iår ikke vært mindre en uvirkelig. Første jaktdag skjøt jeg 1 kvige, andre jaktdag skjøt jeg 1 ku og 3 jaktdag skjøt jeg mitt aller første rådyr. Tre storvilt på tre dager er jammen ikke hverdagskost!

Samtlige situasjoner har sin helt egen historie, som jeg tenker å dele med dere her på bloggen.Elgfall nummer èn foregikk på en flott myr nordvest for Hommelstø i Velfjord. Elg kviga sto 100 meter ifra myrkanten, og tok ikke beina fatt før driveren var rett i hælene på den.

Først passerte den post nummer 1, Terje som satt der prøvde å plystre, men den fortsatte rett mot min post. Da den var rett i framkant, gryntet jeg en etterligning av elgen, og den bråstoppet med bredsida til. Sikringen ble skjøvet frem, og et smell runget ut i høstskogen.Tross et veldig bra avtrekk, ble jeg litt smånervøs da kviga fortsatte videre. Hun haltet mye på fremfoten, noe jeg aldri har sett før. Det var allikevell liten grunn til å være redd. Perfekt skudd i lungeregionen, elgen lå maks hundre meter lenger borte.

Elgfall nummer to ble allerede dagen etter. Vi hadde gått et langt drev, og var igrunn klar til å avslutte. Jeg hadde fått elg på post i starten, men den stoppet bak kratt, så inget sikkert skudd kunne avfyres. Min onkel hadde også hatt en okse og en ku på post. Vi trodde med andre ord elgene hadde lurt seg ut av området.

Idet sekken skulle pakkes, hørte jeg et brak i brattlia rett bak meg. Neimen kom det ikke ei elgku ned skrenten, og ut på myra. Den var tydelig ikke vàr meg, da den beveget seg sakte. Midt utpå myra gryntet jeg, og nytt et smell fylte lufta. Kua sprang noen meter før jeg hørte et brak i skogen. Elg nummer to iår, og tredje noen gang var et faktum.

Dag nummer tre var det ikke vårt største hjortevilt så ble med hjem, men det minste. Driveren var rett i hælene på elg, men det var rådyr som kom på min post. Først var det to stk som snek seg unna, før en rådyrbukk kom på perfekt hold der jeg satt i linja. Et skudd, og bukken datt i smellen. Mitt aller første rådyr!Nå sitter vi igjen med èn kalv på kvoten, og vi har tatt en liten pause. Tvilsomt at det blir mer elgjakt på meg iår, men de dagene jeg har vært med, vil sitte i minnet lenge!

Vannvittig spennende gåsejakt!

2010-09-20T16:58:00.008+02:00

Endelig kom kortnebbgåsa til Trøndelag! De siste dagene har det vært opp før sola varmer bakken, og vente på gåsetrekket.

Gåsejakt er en vannvittig spennende og kjekk jakt. Lykkes du bra, kan du få en god fangst, men dette er enklere sagt enn gjort. Mye spiller inn på resultatet. Du må velge rett åker, kamuflere deg godt, sette opp lokkefugler rett osv.Gås er det mer en nok av, å en skulle tro det var lett å få noen ned på lokkefuglene. Dette har allikevell foreløbig vist seg problematisk. Undertegnede skjøt ei kortnebbgås som kom inn for landing første turen. Det ble med det.

I morres var vi ute igjen. Godt oppunder 60 bulvaner var satt ut, og forhåpningene store. Ikke ett eneste fjærkre slo ned foran oss. Det fant heller ut at de skulle lande rett bak oss! Jaktkameraten hadde med seg rifla, så han fikk nå skutt sine to første gjess. En utrolig flott voksengås, og en unggås.

Vi kommer nok til å fortsette å jakte ut uka. På fredag vender jeg nesen nordover, for om få dager starter et av årets store høydepunkt. Elgjakta!

Håper vi kan ha flaksen litt mer på vår side de kommende dagene. Uansett er det en flott opplevelse å følge med på trekket, en vet aldri, plutselig slår en flokk ned.

Blir veldig lite naturfoto på bloggen nå, men jeg får bare be "ikke jegerne" om å være tålmodig:) Plutselig kommer det et innlegg i de mer vante baner.

mvh Knut Børge

WWF Verdens naturfond

2010-09-13T19:26:00.011+02:00

Gullprikklav - En virkelig karakterart for boreal regnskog

Her om dagen fikk jeg en utrolig hyggelig telefon. I andre enden av røret snakket jeg med intet annet enn en representat for World Wildlife fund.

De hadde planer om å få en sak på trykk, som i hovedsak fokuserte på boreal regnskog. Utrolig få aner av vi har dette utrolig sjeldne biotopet. Regnskog? Har vi regnskog i Norge? Dette er nok svarene en vil få av flertallet i vårt langstrakte land. WWF vil derfor få trykket en sak, slik at flere personer får nyss om denne artsrike og meget spesielle naturtypen.

Norge er faktisk i en særstilling når det kommer til å ta vare på denne skogen. Den finnes nemlig bare noen ytterst få steder i Europa, samt i Alaska.

WWF hadde altså slumpet innom min blogg, og ville gjerne få bruke noen av bildene som lå her. Jeg må virkelig si jeg føler meg beæret! Det er forløbig ikke helt kjent hvor en eventuell artikkel vil komme på trykk, men det var snakk om Dagbladet. De ville isåfall kontakte meg om bildekjøp.

Kystkantlav, oppførts om EN på den nasjonale rødlista. Fra Boreal regnskog i Flatanger

Jeg var i denne anledning innom Håkon Holien på HINT. Han er en av de ledene lavekspertene i Norge. Jeg fikk gode tips om lokaliteter for rødlistede lavarter.

Strengavatnet Naturreservat - Boreal regnskogsli i Velfjord ( Brønnøy kommune )

Målet er nå å samle inn litt ekstra bilder, slik at jeg har enda mer å by på. Huldrestry, Granfiltlav og en meget sjelden skorpelav i sinoberlavslekta er hovedmål. Landskapsfoto vil det nok også fokuseres på.

For å sprite opp innlegget litt, legger jeg inn noen bilder som omhandler hønsehauken. Denne naturtypen har selvfølgelig mye mer å by på enn sopp, lav og moser.

Hønsehauken kan sies å være en art som trives i den boreale regnskogen. Fin og gammel granskog er et viktig kriterie for hekking. Urørt skog, som ofte får være ifred fra oss mennesker.

I overkant kan du se et flott hønsehauk habitat. Ser du godt etter kan du skimte reiret oppe i den høye grana. Legg også merke til det knekte treet i nedkant av reiret. En perfekt ribbe og overleveringsplass for fuglen.

10 september = Rype/Skogsfugl

2010-09-11T14:47:00.004+02:00

Torsdagskveld satt undertegnede og 3 gode kamerater rundt kveldsbålet.Mange jakthistorier ble delt utover kveldstimene, og stemningen var på topp. Om noen få timer, så ventet både rype og skogsfugl på oss i kratt og tjerr.

05:15 sto vi opp. Undertegnede merkelig våken og opplagt. Det samme kunne ikke sies for jaktkameratene. Pissmaur og mygg hadde gjort det til en lang natt. Av erfaring, la jeg meg inn i teltet.Etter en god frokost delte vi oss i lag på to, og la ivei. Fantastisk vær, og fantastisk vakker høstnatur ventet de neste timene. Det var dessverre ikke mye annet å glede seg over. Vi så ikke en eneste fjær av hønsefugl. Første jaktdag er ikke dette, mildt sagt, spesielt motiverende.

Tilbake i leiren traff vi på de andre to. Øynene sperret virkelig opp, de bare tungt i sekkene. De hadde sett flere brukbare orrfuglkull, i tillegg til enkeltfugler. Med seg tilbake hadde de intet annet en ei gammal røy, en voksen orrhane og en ung orrhanekylling.

Utrolig artig at de lykkes så bra. Det viser iallefall at det finnes bra med fugl i terrenget. De ville bare tydeligvis ikke vise seg for oss.Bekymringsverdig var uansett at ingen så en eneste rype på hele turen! Årsaken var ifølge en lokal jeger, at de trykket noe utrolig. Det måtte hund til for å få de på vingene.

Jeg sitter nå hjemme etter en liten tur på jakt. Lite motivasjon, kombinert med at jeg ikke følte meg helt i toppform, gjorde at jeg returnerte hjem. Det kommer nok garantert til å bli flere turer opp, men da er jeg forhåpentligvis i et mer jaktbart humør.

At jakttrykket er helt enormt i området de første dagene er også en grunn til å utsette sakene litt. Fuglene blir også litt lettere å få på vingene litt uti jakta.

Ha en fin helg!

Knut Børge

Duejakta nærmer seg slutten

2010-09-07T15:40:00.006+02:00

Da begynner årets duejakt å gå mot slutten. Fuglene begynner etterhvert å flokke seg, for så å trekke sørover. Det har blitt mange turer ut på kornåkerene, noen mer vellykkede enn andre.

Resultatet for undertegnede har blitt tilsammen 7 felte duer. Altså inget kjempeantall med tanke på hva en kan få, men jeg er mer enn fornøyd. Jeg har i all hovedsak fått et bra utbytte på de sjangsene jeg har fått.Mandag ettermiddag var vi en tur på en nytresket kornåker ved Vist på Steinkjer. Vi kom nok lovende sent, da vi ikke var godt på plass før nærmere halv fem. Duer så vi endel av når vi kom, så vi hadde store forhåpninger. Det hviste seg at det også skulle ble den kjekkeste turen etter til nå.

Due på due kom ned på lokkefuglene, og jeg plukket tilsammen 5 på 6 skudd. Noe jeg er godt fornøyd med. Jaktkompisen felte 3. Vi hadde uten tvil skutt godt over ti, hadde det ikke vært for at vi måtte passe på bakgrunn. E6 gikk på oversiden, så skuddene måtte holdes tilbake helt til de kom nedenfor en bakketopp.

Nå ligger 14 herlige duefileter å mørnes i kjøleskapet. Skal bli god middag utover året.

Fredag går forøvrig startskuddet for rype og skogsfugljakta! Kjenner det kribler godt i magen. Alltid en utrolig spenning for de første jakttdagene. Jeg har selv skaffet meg ukeskort fra fredag av, og kommer nok til å tilbrigne mye tid i skogen.

Drømmetur på fjorden

2010-09-05T17:00:00.006+02:00

Klokken 07:00 satt undertegnede og to kamerater klar i en 18 fots fiskebåt. 50 hesteren startet etter litt småputring, og vi la til slutt i vei ut fra småbåthavna i Steinkjer. Målet for turen var å lure noen av de mange gode matfiskene som finnes under havoverflata.Over 50 liter bensin var innkjøpt, da hovedmålet var å kjøre helt til Skarnsundet.

Dette er en meget godt kjent sportfiskeplass. Sterk strøm, og ujevn sjødybde fører til et utrolig rikt artsmangfold. En kan få stor kveite, sei, lange og uer, men også mer sjeldne fisker som f.eks den utrolig vakre havmusa.Etter en knallfin tur på blikkstille sjø, var vi fremme. Som utsikt under fisket hadde vi Norges andt fineste bru, nemlig Skarnsundbrua.Etter flerfoldige timer bestemte vi oss for å legge turen innover fjorden igjen, for å prøve oss på sildefiske. Resultatet fra Skarnsundet ble en knallflott sei, en hyse, en torsk og haugevis med steikesei.På vei innover viste Steinkjerfjorden seg fra sin aller vakreste side. Vi så ikke mindre en 5 havørner på nært hold, og en niseflokk jagde sild frem og tilbake i overflaten. En har selvfølgelig ikke med teleobjektivet i slike situasjoner!Innerst i fjorden fisket vi godt og vel 50-60 sild, noen hyser, torsk, lyr og hvitting.

Hvittingen er en artig liten fisk. Den blir kanskje ikke så stor, men gir godt ifra seg når den har bitt på. Den snurrer nemlig rundt som en krokodille. Smaken er i tillegg fortreffelig. Havets kylling blir den kaldt.Kvart på åtte var vi tilbake, slitne etter en lang tur på sjøen, men så absolutt i godt humør!

Skandinavias største urskogsområder

2010-09-03T16:50:00.007+02:00

Gigantisk rødrandkjuke

4 dager var undertegnede og medstudenter på farten i noe av de mest fantastiske og eventyraktige skoger Skandinavia kan by på.Målet for disse dagene var å studere de forskjellige typer skogsuksesjoner vi har i naturen, og såkalte signalarter for verneverdig skog. Lierne Gjestegård var vårt utgangspunkt, og herfra fartet vi rundt i både Norske og Svenske urskogsområder.Taigabendellav. Oppført som CR-Kritisk truet på rødlista

Korallpiggsopp. Rødlisteart i kategorien NT

I løpet av turen fant vi ikke mindre en flere titalls rødlistearter, noe som viser hvor utrolig viktig urørte skogområder er for artsmangfoldet. Kjuker dominerte artsbildet, da råtnende treverk er et viktig bidrag i slike områder. Men også lavarter, og andre sopper var å finne.Harekjuke. En viktig rødlisteart. Parasittisk på grantrær, og er med det med på å felle trær.
Gubbeskjegg, signalart for urskog
Å vandre i en slik eventyrskog er utrolig spennende. Hva som helst kan dukke opp rundt neste rotvelt. At vi befant oss i et av skandinavis mest bjørnetette områder dempet heller ikke på entusiasmen. Vi kom stadig over fersk bjørneskit, utgravde maurtuer og liggegroper.Spindelvev. Et av naturens mange kunstverk
For en ivrig fotograf så var det rene drømmeområdet, med motiver rundt vært hjørne. Dessverre var det ikke mye tid til slikt, så det ble mest noen kjappe knips ved hver stopp.En meget spesiell sopp. Gråfiolett køllesopp, også rødlistet.
Fersk bjønnskit. Legg merke til bærene.

Nylig utgravd maurtue. Totalt rensket for de næringsrike larvene.

Duejakt

2010-08-27T21:32:00.007+02:00

Årets første jaktturer er unnagjort. Målet for disse turene var ett av skogens aller beste matvilt, nemlig ringdua.

Duejakta foregår ved bruk av kamuflasje og lokkeduer. Denne fuglen ser nemlig ekstremt godt, den er smart og slettes ingen dårlig flyger. En må derfor vente til fuglen kommer inn for nedslag, før en kan avsikre hagla.Etter to turer har resultatet blitt 7 duer fordelt på meg og noen kamerater. Altså langt ifra noe voldsomt til fangst, spesielt når en ser på de som skyter oppimot 100 fugler på en liten økt. Det handler nemlig mye om å finne de rette områdene, og treffe på trekket. Gjør en det, og i tillegg har satt opp lokkeduene riktig, så kan det bli en fantastisk morsom jakttur.

Lokkeduene blir forøvrig satt opp i en hesteskoform, med nebbet vendt mot vinden. Dess flere lokkeduer, jo lettere er det å få ned duene. Vi har litt i overkant av 60, noe som er mer enn nok.
I morgen lørdag 28 august blir det en ny tur til kornåkeren der dua trives. Vi kommer til å skifte posisjon, da vi var uheldig med plasseringen under dagens økt. Duene kom for det meste på trekk over hodet vårt, eller for å slå seg ned i trærne bak oss. Meningen er som nevnt, å få dem ned ved lokkeduene.
Til neste gang.
mvh Knut Børge

Herlig sommerkveld

2010-07-30T19:56:00.006+02:00

Igår bar det ut på sommerens siste fisketur. Målet var alt vi kunne dra opp av saltvannsfisk. Mitt søkskenbarn hadde allerede fisket i noen timer, og det første vi fikk se var en seidorg/harpe som hadde blitt klemt til det ugjenkjennelige.

En fisk i den store klassen hadde bitt på. I 20 lange minutt hadde de to kameratene på 13-14 år kjempet mot monsteret. Til slutt endte det med at hele lina på 0.80 mm røyk. Sjøen var blikkstille, og sola farget himmelen rød i det den gikk ned bak horisonten. De neste minuttene ventet så mitt livs største kamp med stanga.
Dybden viste 135 meter, og ekkoloddet viste fisk. Jeg slapp helt til bunns, og dro sakte men sikkert oppover. Plutselig hogg det til.Jeg fikk dratt opp noen runder, før det ble bråstopp. Så startet kampen. Sena spant i en dævens fart ut av spolen, beint ned mot dypet. Jeg prøvde så godt jeg kunne å stramme brems og holde igjen. men lite nyttet mot monsteret i andre enden.

Da halve stanga sto bøyd ned i sjøen, og det bare var noen få meter igjen på spolen, bestemte jeg meg for at nok fikk være nok. Jeg dro til for å få gi litt motstand, og da kom det et høyt "smekk". Fisken røyk sluk og sene.

Jeg satt mildt sagt forbanna og lei tilbake, utrolig surt å miste en slik fisk. Jeg har mine anelser om at det var en kveite i andre enden. Den har rykte for å gå rett til bunns, og legge seg der.
Min onkel fikk senere en fin torsk på 4.5 kg, ellers var det ikke mye annet å ta med. Vi måtte nemlig ta en kjapp vendreis, da et forferdlig uvær lurte bak fjellene. Høljregn, lyn og torden varte hele natta.

Knut Børge

Boreal regnskog

2010-07-25T01:36:00.006+02:00

Boreal regnskog eller kystgranskog, er en helt spesiell skogtype som finnes i kystnære områder i Midt-Norge og helt sør i Nordland. Det dominerende treslaget her er gran, men andre treslag som gråor, bjørk, selje, rogn og osp er også viktige innslag.
I innlandet er lufta gjerne tørr og nedbørsfattig hele året, varm om sommeren og kald om vinteren. Langs kysten blåser fuktig luft inn fra havet og gir mye og hyppig nedbør året rundt og mindre forskjell i sommer- og vintertemperatur. I dette fuktige og kjølige skogmiljøet har det utviklet seg en stor artsrikdom, særlig av epifyttiske (dvs arter som lever på, men ikke av, trærne) lavarter. Flere av lavartene står på den norske rødlista over utrydningstrua arter.

Den siste uken har jeg delvis konsentrert meg om å ferdes i natureservatene Strengivatnet og Storhaugen her i Velfjord. Begge disse områdene er vernet som boreal regnskog. Jeg har da vært på jakt etter de sjeldnere lavartene.
En meget vakker karakterart, som jeg håpet å finne, var gullprikklav. Denne står på rødlista, merket sårbar. Jeg fant etterhvert en flott bestand, men det er foreløbig den eneste jeg har lykkes med.Granfiltlav, Trønderlav, Narreglye og Ulvelav er andre meget sjeldne arter jeg er på jakt etter. Førstnevnte har jeg sett, men har foreløbig ikke tatt bilde.
I tillegg til makrofoto av lavfloraen, prøver jeg også å fange den spesielle og mystiske stemninga det er i en slik skog. Jeg har testet en mye utprøvd teknikk, ved å sakte bevege kamera med lengre lukkertid. Ikke ofte jeg gjør slikt, så hører gjerne om det er vellykket eller ikke.
Tett tåke hører også med i disse dalsøkkene der regnskogen befinner seg, noe vi fikk oppleve en tidlig morgen.Har et lite prosjekt om å få på trykk en artikkel om boreal regnskog, så konsentrerer meg mye om det fremover.

mvh Knut Børge

Store opplevelser!

2010-07-18T16:49:00.008+02:00

Da har det gått noen dager siden sist blogginnlegg. Mye har skjedd, og mange bilder har tikket inn på harddisken.Natt til 18 juli var det en utrolig og fantastisk solnedgang over fjellene i Velfjord. Sjelden har jeg sett himmelen så sterk som den var da. Midt på natta tok jeg turen opp på en liten topp kalt Dønnesli. Her hadde jeg utsikt mot dette naturlige maleriet. Fargene var rett og slett så sterke, at det ikke nyttet å redigere noen ting i raw konverteren. Litt småpirk er det eneste som er gjort.I noen hektiske dager, fra 10-13 juli var det fisk, nærmere bestemt sjø-ørret det gikk i. En brakkvannskulp og en liten elv kaldt Brusyn, huser hundrevis av gyteklar ørret. I år var jeg der på akkurat rett tid, og fikk bivåne store fiskemengder på vei opp den lille bekkefossen. Virkelig en spesiell og fantastisk opplevelse. Å fange fiskene på vei opp var derimot ingen enkel oppgave. Noen bilder ble det lell.
Det blir ellers ingen sommerinnlegg uten å nevne elgen i Velfjord. Jeg har som vanlig sett mange, og kunne tatt bilder av mange, men jeg har blitt litt "kresen" etterhvert. Jeg har så mange vanlige bilder av elg, at rett opp ned bilder er jeg ikke på jakt etter lenger. Stemninger, atferd eller spesielle øyeblikk er det jeg ser etter.For første gang har jeg sett en elgokse stå å lukte/være i lufta, for å kjenne om kua var brunstig. Jeg fikk i tillegg bilder av knallrøde elgkalver, noe som alltid er kjekt.Jeg får avslutte dette innlegget med sommerens største fisk. En lyr på 4.7 kg.

God Sommer!
Knut Børge

Velfjord`s vakre skjærgård

2010-07-09T19:12:00.010+02:00

Helgelandskysten er kjent som et av Norges vakreste kyststrøk. Velfjord ligger lengst sør i dette området, og vi får dermed ta del i denne flotte naturen.Smale fjordtarmer, der flo og fjære gjør et dypt innhogg, og får landskapet til å skifte fason hver dag. Her inne trives både fugl og fisk.
Ærfuglen gjemmer seg vekk blant holmer og skjær, og før frem sin store ungeflokk. Ute på holmene sitter måkene på reir, og gauler sin karakteristiske lyd ved faste mellomrom. Den noe mindre terna stuper etter småfisk i vannflata, mens tjelden varsler om du kommer for nær.
Under overflata finnes det rike stammer med fisk. Sjø-ørreten trives på de grunne mudderområdene, der den fråtser i fjæremark. Stor torsk venter blant tangen, mens lyr og sei svømmer i store stimer på jakt etter mat.Alt dette venter rett utenfor dørkarmen. Herlig å ferdes i slik natur!

God sommer!

PS: Jeg må bare enda engang påpeke at alle bildene ikke fremstår rett. Får håpe dere ikke synes jeg syter for mye nå, men jeg finner rett og slett ingen løsning på problemet. Det gir meg virkelig mange grå hår, utrolig frusterende å vite at bildene ikke blir presentert på beste måte!

I smålomens rike

2010-07-03T13:18:00.013+02:00

På en liten holme, i et stort vann hekket et smålompar i 2009. Jeg skimtet dem såvidt på lang avstand, men kom aldri på noe fotohold. Artig var det allikevell å se denne mystiske og flotte fuglen. Stemningsfølelsesn øker når en glir sakte langs sivkanten med fiskestanga, godværsdisen siver frem og lomen ljomer en sang som får det til å gå kaldt nedover ryggen.

I år, sommeren 2010 var de tilbake igjen. Og nå fikk jeg muligheten til å virkelig få studere fuglene på nært hold. Jeg brukte en dag, henholdsvis grytidlig morgen og sen kveld. I båten tillot de meg å komme nært, og kamera gikk varmt.Jeg kunne nok brukt mange, mange timer på lommene, for om mulig å få det virkelig blinkskuddet. Jeg bestemte allikevell at det var nok med den ene dagen. De hadde 2 pittesmå unger på slep, og jeg vil nødig forstyrre dem. Slik at de har alle forutsetninger for å fø frem en ny generasjon smålom.

Lomene var ikke alene om å ha unger på slep. En kvinand hunn holdt til i samme område, og hunn hadde sin fulle hyre med å holde kontroll på en vilter ungeflokk.

Alt virker rosenrødt i vannet. Rolig, beskyttet og tilgang til mye mat. Men farene lurer i de skyggefulle vikene. Jeg observerte en mink i full firsprang langs bredden. Den bar på en stor ål. Jeg rodde som en gal for å komme på hold, men den forsvant like fort som den kom.
Oteren er nok heller ingen ufarlig gjest. Hverken for unger eller foreldre. Det finnes mye av dette flotte rovdyret i Velfjord, men jeg har bare sett den to ganger. For noen dager siden var jeg knallheldig, og fikk fotografert den. Jeg satt langs en elvebredd, og ventet på at beveren skulle dukke opp.

Plutselig kommer oteren svømmende langs bredden, og poserer etterhvert fint på en liten utstikker. Den kunne endt riktig så nærme, da den hadde kurs rett mot meg. Dessverre fikk de vinden av meg, og borte var den.
Til neste gang.
Knut Børge

PS: nok en gang må jeg bare meddele at jeg merker at noen av bildene taper seg ved utlegging på nett. Alle bildene går igjennom nøyaktig samme operasjon, men bare noen taper farge/kontrast/skarphet.

Kjøttetende planter!

2010-06-29T20:06:00.007+02:00

Smalsoldogg
Da har de første bildene begynt å tikke inn på harddisken. Foreløbig går det mest i macroens verden, og da den artsrike floraen vi har i Norge. Etter botanikk kurset på studiet, har jeg lært mye. Nå kan jeg mange arter og vet hvor jeg skal lete for å finne dem. Det gjør det enda et hakk kjekkere å ferdes i skogen. Rundsoldogg
Jeg lette spesielt etter to artsgrupper på min tur igår, og det var orkidèer og soldoggfamilien. Jeg var heldig og fant representanter fra begge familiene. Begge disse familiene er eksotisk til Norge å være, og de er desto kjekkere å betrakte.

Orkidèene er jo en av de flotteste plantefamiliene i verden, og med sin karakteristiske blomst er de vanskelige å ta feil av. Jeg fant flekkmarihånd og skogmarihånd.
Soldogg er noe jeg selv synes er vanvittig tøft. Dette er en kjøttetende plante, som livnærer seg av insekter som er uheldige å la seg lokke av nektaren. Den løser opp insektkroppen til saft, og suger til seg næringen. Flekkmarihånd
Rundsoldogg og smalsoldogg fant jeg en kjempestor koloni av i et lite myrhøl.

Det blir ikke så mye fugler og dyr i dette innlegget, men jeg klarer allikevell å få presset inn et bilde. Det er et rent miljøbilde av beveren. Den var sky, så jeg fikk ta til takke med det for denne gang.
Jeg har ellers sett både elg, rådyr og flere rever, så dyrene er der. Så gjelder det bare å ha en ren porsjon flaks, og kanske litt dyktighet, å få fanget dem til brikka.

Ha en flott sommer!

En måned langs Helgelandskysten

2010-06-26T20:26:00.028+02:00

Da var endelig sommerferien her. Etter en veldig intensiv tid med mange eksamener, og feltkurs var jeg på fredag ferdig med siste. En artsprøve i botanikk. Så nå er basiskunnskapen om plantene i vår natur, betraktelig bedre.
Nå sitter jeg i Velfjord, og en herlig friperiode har akkurat startet. Turer i skog og fjell, fiske og opplevelser med fugler og dyr venter. Kamera kommer bestandig til å være med. Så jeg håper å få oppdatert bloggen med mange opplevelser langs Helgelandskysten

Har forøvrig slitt litt med fargevisnig på web i det siste. Nå fikk jeg det endelig til med bildet som følger i dette innlegget, men det uforståelige er, når jeg gjør eksakt det samme med et annet, så taper det farge og kontrast ved webvisning. Noe som har tips til hvordan det kan ha seg?

Ha en riktig god sommer!

Gjeddefeber!

2010-06-12T20:03:00.009+02:00

Det går mye i fisking for tiden. Vi måtte bare returnere til Fossemvatnet, etter den fantastiske fangsten dere kan lese om i forrige innlegg.

Denne gang var vi tre i båten, så sjangsen for fangst ville med det øke. Det skulle vise seg å bli en meget minnerik tur.Etter en liten svipptur innom en kamerat, fikk vi årer og nøkler til å låne en båt. Det er siste gang vi kommer til å ro båten vi benyttet sist tur. En elvebåt, som ikke har noe å gjøre på et stort vann.
Sommervarmen gjorde det behagelig å være ute på vannet, så alt lå til rette for en fin dag.
Det tok ikke lange tiden før Robin landet en fin gjedde på 1,6 kg. Jeg fuglte så med en på 1,2 kg, og Torben med en på 1.1 kg.

Etter en stund i båt, bestemte vi oss for å gå på land. Det var nå den virkelige storfangsten startet. Gjedde, etter Gjedde bet på kroken. Utrolig artig! Til slutt endte jeg opp med dagens største, en fining på 2,5 kgDen kommende halvtimen ble et pokkers slit. Vi havnet inn på et stort gruntvannsområde, og kom oss ikke av flekken! Det hele endte med at alle måtte ut av båten, å skyve oss på dypere vann. En mildt sagt, kjølig opplevelse.
Resultatet ble til slutt respektable, 13 gjedder! Da vi trodde alt var over, og bare bilturen hjem ventet, vartet jeg opp med litt show for folket. Geniale meg satt fingrene inn i gjellene på gjedda, i det jeg skulle kaste den i et kratt. Tennene skar seg som barberblad inn i pekefingen, og blodet fosset ut. Jaja, en ny erfaring rikere!

Til info: Vi drepte samtlige gjedder, da de har blitt et forferdelig udyr i dette og mange andre vann. Fossemvatnet var tidligere nesten et rent ørretvann, men det har gjedda dessverre ødelagt. Derfor fiskes det så mye gjedde som mulig.
Ha en fin helg, selv sitter jeg klistret å ser på VM.

Knut Børge

Storørret!

2010-06-09T19:25:00.006+02:00

Endelig ble det et lite spillerom mellom eksamen og feltkurs. Jeg og en kamerat brukte anledningen til å ta en tur til Fossemvatnet.

Jeg hadde noen fisketurer her ifjor, og fikk fine gjedder, og personlig rekord for brunørret. Forhåpningene var derfor store. Vi ble så absolutt ikke skuffet!

Jeg var førstemann med fisk på kroken. En brukbar gjedde på rett under 2 kilo bet på den sølvblanke vibrax spinneren. Jeg sverger alltid til dette luremiddelet, det svikter sjelden!Etter en morsom kamp, fikk den friheten tilbake. Vi orker rett og slett ikke å ta med gjeddene. Det er for mye arbeid, og de duger til lite annet enn fiskekaker.
En snau 20 minutter senere, nappet det kraftig i stanga til Robin. Lite ante vi hvilken fantastisk fisk som var i andre enden av snøret. Jeg sto igrunn klar til å ta bilde av "gjedda" som kom opp, men det kom fort høye rop : ØRRET! ØRRET! Jeg spratt opp etter håven, og landet en av de vakreste fiskene jeg har sett.

For en fisk! Vekta stoppet på 1,8 kg, men vi hadde våre mistanker om at den var nærmere 2. Vekta er ikke så altfor pålitelig.

En intressant notering, var et enormt hakk i pannen på fisken. En gigantgjedde som har vært på ferde kanskje?
Robin var mildt sagt fornøyd, og knuste med det sin gamle rekord.
Resten av turen ble det landet en gjedde, og mistet to. Det ble altså ikke det store antallet, men brunørreten veier opp for det.Hvis været holder, blir det nok en tur til helga. Det lurer både ørret og gjedder på oppunder 10 kg, så her snakker vi om et spennende fiskevann!
Til neste gang.
Knut Børge

Tragedie hos Perleugla

2010-06-07T20:02:00.005+02:00

Jeg hadde gledet meg til å få treffe Perleugla idag. Ole Jakob Sørensen, en engasjert foreleser på HINT hadde nemlig et par hekkende i skogen rett ovenfor huset. Sist han sjekket tilstanden var alt rosenrødt, men en tragedie ventet oss idag.Vi ante uråd da mora ikke stakk hodet ut av trestammen. Men ungene kunne kanskje vært utflydd allerede.
Det viste seg å dessverre ikke stemme. Oppi kassa, lå restene etter en gjeng med perleugle unger. De var blitt relativt store, og var tydelig ikke predatert. Så det var ikke måren som var skylden denne gang.Årsaken er nok tragisk nok, at en eller begge foreldrene har blitt drept. Ungene har ikke fått nok mat, og har dermed sultet ihjel. Hvordan mor eller far har dødd er uvisst, men det kan være hønsehauk eller en annen ugle. Trosten kan merkelig nok også være årsaken. Det var en stor trostekoloni, og den kan rett og slett ha skitt ned uglene. Fjærdrakten blir ødelagt, og de dør. Ole jakob har flere ganger reddet kattugler, perleugler og skjærer fra samme skjebne.Så da ble det ingen ugler på meg i vår, hvis det ikke tilfeldigvis skulle dukke opp noen tips. Hvis det er noen bosatt i og rundt Steinkjer som leser bloggen, så blir jeg ekstremt takknemlig for alle mulige tips om fuglelokaliteter! Jeg opptrer alltid i hensyn til fuglene, bildene kommer i annen rekke.
Jeg får heller legge inn noen andre bilder. Det første er fra Byahalla natureservat. Storbregne og høgstaude skogen er utrolig tøff, og er et tydelig tegn på rikt jordsmonn.

En Gransanger og en linerle sniker seg også med.

Svartspett i Snåsa

2010-06-04T14:10:00.007+02:00

Endelig skulle jeg få oppleve den største av spetteartene våre. Jeg hadde aldri sett Svartspetten før, og var meget spent i det jeg nærmet meg hekkeområdet.

Etter flott tips fra litt mer lokaltkjente fuglemenn i Trøndelag, fant jeg fort frem til området denne store svarte fuglen befant seg i. Jeg er utrolig takknemlig for slike gulltips som dette. Det er ikke sikkert jeg hadde sett svartspetten på lang lang tid enda, hadde det ikke vært for velvillig hjelp.Svartspettparet hadde valgt å hekke utilgjengelig til, høyt oppe i en stor furu. Det slo meg fort hvor store disse fuglene er. De når ihvertfall opp til fiskemåka. Med sin metallisk svarte fjærdrakt, og røde hette, blir dette til en meget imponerende og vakker fugl.

Langflat og musestille lå jeg i lyngen, å ventet på at foreldrene skulle komme med mat til ungene. De var forøvrig nesten flyvedyktige. En hadde allerede forlatt reiret.kri-kri-kri-kri jomer gjennom morgenlufta. Plutselig var den der! Nesten som en glemmer å ta bilder i slike øyeblikk, en bare nyter opplevelsen.
Etter noen timer på skogbunnen, et knippe bilder og en verkende rygg, satt jeg meg inn i bilen igjen. Jeg kunne åpenbart ha ligget lenger, men jeg liker ikke forstyrre fuglene for mye. Det er nok ikke så kritisk nå, siden ungene er såpass store, men dog.

Det ble utfordrende fysisk å ligge i det ujevne terrenget. Det gjorde mildt sagt vondt i nakke og korsrygg. Jeg spennet meg når fuglene kom, og jeg prøvde å manuvrere kamera på best mulig måte mellom bærlyngen. Men... noen timer med fysisk ubehag, er absolutt verdt det!

Hadde håpet på litt bedre bilder en hva jeg endte opp med, men slik opptaksforholdene var, så får jeg si meg fornøyd for denne gang.

Jeg kommer ellers iløpet av helga, til å ta turen opp til Byahalla naturreservat igjen. Jeg har gjennom et feltkurs i botanikk, funnet et veldig spennende område. Her er det blant annet et knalltøft biotop med storbregne vegetasjon. Alm dominerer som løvart, og trekker til seg mange sangere. Håper jeg er heldig, og treffer på noen.
Ha en flott helg!

Hilsen Knut Børge

Horndykker i Velfjord!

2010-05-18T12:22:00.007+02:00

04:45 sto det på klokka da jeg mer eller mindre i zombietilstand sto opp av senga. Målet for dagen var å forevige noe av fugle og dyrelivet Velfjord har å by på. Etter å ha lett forgjeves etter motiver i mange timer, la jeg endelig merke til noe jeg har vært på jakt etter lenge. Horndykker!
Jeg har tilbrakt mange timer i kamuflasje i Trøndelag, for å fotografere denne utrolig vakre fuglen. Dette uten å få bilder jeg ble skikkelig fornøyd med. Jeg øynet et lite håp om flotte horndykkerbilder, og det i Velfjord av alle plasser. Her finnes det jammen ikke mange par å velge mellom. I sterk kontrast til Leksdalsvatnet, som har en stor bestand.

Nå var det ikke kamoteltet som ble brukt, men mine snikeegenskaper. Jammen kom jeg meg ikke raskt innpå, og motoren i kamera gikk varm. Strålende fornøyd returnerte jeg til bilen, for å sjekke resultatet.

Jeg tror både elg, mus og fugl hørte banneordene mine i sekundene som følger. Intet CF kort dukket opp på skjermen.. Fy F***!!Mildt sagt frustrert, satt jeg nesten litt paff tilbake. Pokker heller, jeg skal få de bildene jeg vil ha. Som sagt, så gjort. Etter omlag 2 timers leting og sniking, kom jeg meg endelig på strålende fotohold. Ja enda bedre enn flausen istad, og lyset var nydelig.

Langflat lå jeg ute på et pittelite skjær, med mose som støtte til kamera. Noen få meter foran meg drev to vakre horndykkere med sitt. En helt fantastisk opplevelse. Kommer ikke til å glemme den med det første.Da det gikk mot kveld måtte jeg ta meg en tur ut å fange den mystiske stemninga, idet disen la seg over vann og hei.
Til neste gang.
Hilsen Knut Børge
PS: Anbefaler som alltid å se bildene i større format:)

Vårlig på Helgelandskysten

2010-05-16T00:17:00.008+02:00

Da har jeg allerede tilbrakt tre dager i Velfjord. Jeg reiste opp tidlig torsdag morgen, for å unngå eventuell trafikk, og kanskje treffe på noe dyreliv langs veien. Begge punkter feilet..Våren er like sen, om ikke senere her enn i Steinkjer. I skogen ligger det fortsatt dype snøhauger i søkkene. Det hindrer allikevell ikke lav og de velkjente vårblomstene å titte frem. De første to dagene regnet det katter og hunder, men idag har det hvert et sommerlig vær. Gradestokken har vist 20 grader, og det i skyggen! I morgen er det meldt 21 grader, og stekende sol. Skal bli herlig å kjenne en forsmak på sommeren.
Som alltid har det blitt endel fotografering. Har beveget meg litt inn i en macroperiode nå, der jeg konsentrerer meg om flora i naturen. Det har derfor blitt lite tid til de vanlige motivene, nemlig fugler og dyr.
Imorgen har jeg derimot tenkt å ta meg en tur ut tidlig, å da blir fokuset på dyrelivet.
Blåveis og hvitveis, og en haug med lavarter er resultatet fra igår og idag. Skal spare dere fra å legge ut alle lavartene, men hiver inn de to vakreste. Nemlig skrubbenever og grønnever.

MERK! Måtte rette på den ene arten i ettertid. Det var dessverre ikke fossenever, men skrubbenever i våt tilstand.
Tok også et stemningsbilde ved et av de mange vannene som finnes. Sola hadde nettopp gått bak fjellet, disen lå over den spredte vårisen, og noen kanadagjess kaklet i det fjerne. Vårstemning!
Håper å få noe verdt å vise etter morgendagens økt.

Ellers får dere ha en kjempeflott 17 mai feiring!

Knut Børge

Hvitveis/Hvitsymre

2010-05-10T19:36:00.004+02:00

En av de tidligste og mest velkjente blomstene vi har, er den flotte hvitveisen. Mang en turgåer får et smil om munnen når denne dukker opp, da det betyr at vi har varmere tider i møte.

Jeg har såvidt vært ute på leting ett hvit og blåveis, men det virker ikke som om de har kommet i full blomst helt enda. Mange er bare halveis på vei, mens noen få har åpnet seg helt. Dette beror nok mye på den sene våren vi har, senest idag var det hvitt på bakken. Synes virkelig snøen kan dra pokker i vold, vi nærmer oss tross alt 17 mai.

Når tiden strekker til, kommer jeg nok til å ta med meg macroobjektivet, og lete etter flere av disse flotte vårplantene. Spesielt blåveisen kunne jeg tenke meg å forevige.

I morgen og Onsdag skal jeg på jobb i regi av NINA ( Norsk insitutt for naturforskning ). Jeg ble ringt opp, og forespurt om jeg hadde tid til å være med på en kortnebbgåstelling. Vi skal finne ut hvordan beitetrykket er på jordene, ved å telle skit! En langdryg jobb, men det er godt betalt.

På torsdag går så turen til Velfjord. Det har blitt en godt stund siden sist. Blir der til over 17 mai.

Legger ved et par bilder av hvitveisen, håper de faller i smak!

Knut Børge

LAV og vårplanter

2010-05-04T23:23:00.010+02:00

Strylav
Tirsdag 4 mai var det duket for første feltkurs i botanikk. Dette faget inngår obligatorisk, i den 3 årige bachelorgraden i utmarksforvaltning. Papirlav

Hårfretle. En tidlig vårplante

Det ble en fin dag, der vi fikk studere mange forskjellige arter. Men jeg må ærlig innrømme, at noe er mer kjedelig enn annet. F.eks moser og alger, rene sovemedesinen. Lav og blomster derimot, blir fort litt kjekkere.Vi kom over mang en lavart, der storvrenge må sies å være den mest spennende. Elghornslav, vanlig kvistlav, papirlav, kvitkrull, reinlav, bikkjenever og grå fargelav var andre arter. Storvrenge. Denne lavarten foretrekker ofte fuktige bergvegger,
der den kan danne store kolonier.

Pga den svært sene våren, er plantene litt sent ute. Til og med de tidligste har såvidt begynt å blomstre. Av de vi fant idag, var det en liten og anonym art ved navn hårfrytle, noen små stakkars hvitveis, gullstjerne og noen til.
Alt i alt en flott dag, for det om det var i kjøligste laget. Måtte selvfølgelig komme litt snø idag også...huff.
Jeg ser ellers frem til flere feltkurs. Da spesielt en tur som går til kalkrike områder i Snåsa. Her skal vi kikke på det jeg synes er mest spennende i planteriket. Ville orkidèer. Marisko og flueblomst er to sjeldne, og meget vakre blomster vi forhåpentligvis vil finne. Vanlig kvistlav. Sannsynligvis Norges vanligste lavart.
Finnes på de fleste trestammer og greiner. Foretrekker ofte gran.

Ellers så synes jeg det er meget spennende, og ikke minst utfordrende å fotografere alt dette. Jeg synes absolutt ikke macrofoto er det enkleste jeg har begitt meg utpå. Lav er spesielt vanskelig å fotografere på nært hold, da det stikker greiner i alle kanter.
Elghornslav

Tar gjerne imot tips fra mer erfarne macrofotografer! Så legg gjerne igjen noen ord i kommentarfeltet. Bruk av blender ved blomsterfoto f.eks

Ha en fin natt, og kommende dag!
Kvitkrull

Herlige vår!

2010-05-01T15:23:00.011+02:00

I utganspunktet skulle jeg nå ligget i fjellskogen i Meråker, og registrere spillende Tiur. Nok en gang, ble det ingenting av. Men nå var det ikke pga sykdom, skade eller flytting, bacheloroppgaven har dessverre blitt skrinlagt. Vi har rett og slett altfor liten tid til å få samlet inn nok data. Nå starter en ganske intensiv tid, med mye feltkurs, oppgaveinnleveringer og eksamen. Vi tok en prat med støttekontakt, og innså at vi måtte ta dette valget.
Så da får vi bare starte å planlegge en ny oppgave, som vil bli gjennomført til høsten.

Det skal stadig dukke opp et eller annet som gjør at jeg ikke kommer meg ut på min første leik. Men ser ikke bort ifra at vi tar en tur neste helg uansett. Det er på tide jeg får oppleve enten tiur eller orrfuglleik.

Helga ble da plutselig ledig, og det har jeg selvfølgelig utnyttet. Jeg sto opp kvart på 5 i morres, og pakket fotosekken. Turen gikk til Leksdalsvatnet, på jakt etter den sjeldne og utrolig vakre Horndykkeren. Etter velvillig og flott info om lokalitet fra Kjartan, fant jeg frem til et kjempeområde. Det var dykkere på alle kanter!De var dessverre ganske så sky, å reagerte på den minste bevegelse fra objektivet som stakk ut fra kamoen. Jeg tror nok jeg var littegran sent ute, for det hadde startet å lysne endel da jeg kom. Jeg må nok komme meg opp en time tidligere. Det ble nå uansett noen bilder jeg ble brukbart fornøyd med. Men jeg håper å få knipset noen bedre etterhvert.
Jeg satt fra halv 6 til 9, da ble jeg tvunget til å pakke sammen. Vinden tok tak i teltet. Hele pikkpakket, inkludert kamerautstyret var på vei mot det våte element. Heldigvis fikk jeg reddet det i siste liten.

Som en avslutning, lokket jeg inn en Sivspurv, og knipset noen bilder av den.
Turen går uten tvil tilbake i morgen Søndag. Mulighetene for å få blinkskudd er absolutt til stede, det gjelder bare å ha tålmodigheten i orden.
Til sist i dette innlegget så kommer det en liten oppdatering på jakten på kortnebbgåsa. Jeg tror jeg har tøyd grensene for hvor nært det går an å komme innpå ved sniking. Så neste steg på den kanten, blir kamoteltet.

Har fått et par nye bilder allikevell. Et av to kortnebbgås som kommer inn for landing. Og et som viser de sinnsyke mengdene som finnes på et lite område.Oppdatering fra Horndykker prosjektet Søndag 2 mai.
Klokken 5 i natt satt jeg klar i kamoen. Jeg hadde store forhåpninger for å få noen blinskudd av horndykkerene. Men...
Da klokka nærmet seg 10, var det bare å pakke sammen. Sola ble i sterkeste laget. Det ble dessverre ingen knallbilder idag heller. Horndykkerene er der, men de er så altfor sky. De tør ikke komme nær nok innpå i forkant av teltet, der objektivet stikker ut. Ved de to andre "vinduene" derimot, er de godt innfor blinkskudd hold. Neste gang skal jeg prøve å flytte teltet, for om mulig å få det til å blende mer inn i omgivelsene.

Det jeg drømmer om, er jo å få kurtisebilder, og ikke minst parring. Jeg får bare prøve igjen...

PS. ( Anbefaler å klikke på bildene, for å få rett kvalitet )

Jakten på gåsa

2010-04-25T12:09:00.006+02:00

Etter en hendelsesrik uke, så er det på tide med et nytt innlegg her på bloggen. Jeg har vært veldig mye ute de siste dagene, da med spesielt en art i sikte. Kortnebbgåsa samles i disse tider på tusenvis over hele Trøndelag. Jeg så for meg flotte nærportretter av denne vakre gåsearten, men det var lettere sagt en gjort.

Jeg hadde litt erfaring med store gåseflokker fra jakta ifjor, og visste det ikke skulle bli lett å snike seg innpå. For her er det snakk om mange øyne som ser. Etter 3 dager på rad i Vellamelen fuglereservat, var resultatet heller magert. Jeg hadde prøvd det meste av triks for å komme på fotohold, men gjessene var irriterende lettskremte. Skuffet og litt snurt ga jeg opp, og bestemte meg heller for å prøve meg i et annet område.Etter noen resultatløse turer til Leksdalsvatnet, begynte jeg å bli litt lei. Hvor skulle jeg prøve meg nå? Svaret ble til slutt Egge, og fuglereservatet Lundleiret. Her skulle jeg endelig få tålig bra nærkontakt med gjessene. Det gir litt ekstra gnist, da det viser at det er mulig.Jeg snek meg helt ned i fjæresteinen, for å komme bakfra mot de gjessene som beitet på jordet. Jeg tenkte at de kanskje var mindre oppmerksomme på farer fra sjøen. Det var da jeg ble vitne til en fantastisk naturopplevelse. Med kamuflasjemaske satt jeg i fjæra, mens enormer mengder gjess kom på trekk rett over hodet mitt.Gjessene kom i bølge på bølge, riktig vakkert var det med sola i bakgrunn. Jeg så da mitt snitt til å kanskje få fyrt av noen skudd på trekkende gås i motlys. Noe av resultatet ser dere her.
Når trekket var over, var det på tide å snike på alle gjessene på jordet over meg. Nå kom jeg meg brukbart nært, men de ble allikevell fort var meg. Da motoren på kamera skulle begynne å gå varm, lettet plutselig hele flokken. Typisk! Men jeg skal uten tvil prøve igjen. Kanskje sette opp kamuflasjeteltet i utkanten av jordet.Resten av naturen våkner ellers sakte men sikkert fra vinterdvalen. Våren her i Steinkjer er nok litt sent ute, i forhold til andre deler av landet. Hestehoven er en av få blomster som har tittet frem, og knoppene på trærne har enda ikke antydninger til grønt.
Fuglelivet er derimot i full vigør, og synger for full hals for å hevde revir. Dette går det an å utnytte. Jeg bruker å spille av lyd med mobilen, for å lokke fuglene på hold. De fleste fuglene reagerer spontant, dog noen mer sky en andre.

Jeg var så heldig å lokke til meg en Dvegspett på Egge. Jeg har funnet reviret dens, så her er det muligheter for enda bedre bilder. Gulspurv er en annen art jeg har lokket inn flere ganger.

Byahalla Naturreservat

2010-04-18T21:59:00.011+02:00

Trekryper
Det så lite lyst ut for fotoplaner idag. Mesteparten av formiddagen lavet det ned med våt og kald snø. Det var regelrett lite som minnet om at vi har vår. Men en må vel kanskje regne med et siste krampetak fra kong vinter, før vi får grønne omgivelser.

Det lyste heldigvis litt opp utover dagen. Jeg bestemte meg derfor å ta en tur opp til Byahalla. Her finnes det nemlig en stor mengde Alm. Denne varmekjære og igrunn noe uvanlige arten, har karret seg fast i et område øst for Steinkjer. Med denne tresorten, følger et rikt artsmangfold, og dette er bakgrunnen til at det idag er et naturreservat.
Lungenever
Oppetter almestammene vokser det tett med mose, og et utall forskjellige lavarter. Et rikt
insektsamfunn finnes i og rundt trærne, og dette lokker igjen til seg fugler og dyr. Spesielt sangere skal finnes i rikt monn i denne edellauvskogen. Arter som hagesanger, munk og gulsanger er relativt vanlige her. Tornsanger, møller og bøksanger har du også god sjangse å treffe på.

Dette er altså et kjempeområde for den som er glad i vakker og spennende natur. Jeg kommer uten tvil til å ta mange utflukter opp her når lauvet spretter på trærne.

Jeg var så heldig treffe på den lille og raske trekryperen idag. Jeg la tidlig merke til denne nesten muselignende fuglen, der den pilte oppetter trestammen. Den var igrunn svært lite samarbeidsvillig, da den holdt seg høyt oppe blant kvist og kvast. Etter å ha ventet lenge fikk jeg endelig sjangsen til å få bildet mitt. Plutselig klæsjet nemlig to individer ilag, og den ene ble sittende igjen på en svær almestamme. Det var nok til at jeg fikk knipset en bildeserie.

Brutal natur

2010-03-30T12:01:00.005+02:00

Da har jeg vært hjemme i noen dager. Det har for det meste blitt besøk hoss venner og familie, så fotografering har det ikke blitt så voldsomt av. Jeg tok meg allikevell en svipptur innom Stokkelandsvannet igår. En runde rundt dette flotte fuglerike vannet byr nesten alltid på spennende fotomuligheter, og det sviktet ikke denne gang heller.

En gjeng stokkender sloss i en vik. Jeg kunne på lang avstand høre, og se den voldsomme kampen. Men da jeg kom nærmere, så jeg at dette ikke var noen vanlig slosskamp. Midt i en bunch med stokkandhanner, lå en stakkars lys stokkandhunn. Til sammen 4 hanner lå oppå henne. Det så ikke noe godt ut for den stakkars fuglen, der hun strevet med å holde hodet sitt over vann. Det var ren gruppevoldtekt. Til slutt klarte hunn endelig å komme seg løs, og rømte opp på land.Når jeg sitter å skriver dette, er det grått og trist ute, og jammen snør det ikke også. Typisk at det skal være så dårlig vær når jeg kommer hjem. Det blir nok garantert noen flere turer ut, kan ikke la dårlig vær stoppe meg.
Over til noe helt annet. Jeg vil gjerne få anbefale et nytt forum som har dukket opp. Alle som er litt, middels eller veldig intressert i fugler, burde ta en titt innom her. De har slitt litt med aktivitet en stund, men det ser nå endelig ut som om det tar seg opp.
De har et galleri som du kan presentere bildene dine i, og få kommentarer. Mange av bildene er av fin standard, og det dukker i tillegg opp mange spennende arter.
Selve forumene er spekket med intressante tips og informasjon om alt rundt fugl.

Så dette blir vel en oppfordring til alle dere som er intressert, og leser bloggen, meld dere inn i www.fugleforum.no :)
Til neste gang!

En vårlig oppdatering

2010-03-25T18:41:00.007+01:00

Jammen har det ikke nesten gått en måned siden mitt siste innlegg. Det er absolutt ikke ofte jeg lar det går så lenge uten en oppdatering.

Det har blitt forferdelig lite fotografering, ja faktisk ingenting siden jeg tok bildene av sangsvanene og ærfuglene. Årsaken til det er nok i hovedsak at jeg har hatt det veldig travelt med utmarkstudiet mitt. Der jeg blant annet har hatt eksamen og en stor innlevering i et fag som heter Geografiske informasjonssystemer. I tillegg har det ikke akkurat vært et innbydene vær, med mye nedbør og snø.

Men nå begynner det å yre med liv ute i naturen, den herlige våren er i anmarsj. En blir rett og slett i kjempehumør av å være ute på denne årstiden. De varme vindene kommer tilbake, blomstene titter sakte frem, og fuglene synger for full hals.

I morgen vender jeg nesen hjem til Rogaland for første gang siden jul. Det skal blir herlig å tilbringe påskeferien i snøfrie omgivelser, og med trekkfugler på alle kanter. Det kommer nok til å blir x antall turer utover mot Jæren, for å møte alle fuglene som har kommet, og vil komme. Jeg har allikevell aldri hatt helt suksess med å fotografere trekkfuglene, så håper det snur nå.

Dere får bare følge med på bloggen etter oppdateringer, de kommer nok helt sikkert iløpet av tiden hjemme.

Ellers kan jeg informere for de intresserte, at i morgen 26 mars kommer Villmarksliv`s aprilnummer ut i butikken. Her har jeg en 5 siders artikkel om Velfjord på trykk. Jeg har jobbet lenge med å bli freelancer for bladet villmarksliv, og nå har jeg endelig klart det:)

Når jeg returnerer til Steinkjer etter påske, så skal jeg i tillegg starte på min bacheloroppgave. I utgangspunktet skulle jeg ut på Sklinna, men det ble det dessverre ikke noe av. Men jeg har fått en knallgod erstatning!!
Jeg og en kamerat skal tilbringe omlag to måneder på tiurleik i Meråkerfjella. Her skal vi innom minimum 10 forskjellige leiker, der vi skal telle antall spillende tiur. Jeg må si jeg gleder meg noe vannvittig!! Det blir min aller første gang på leik.

Ha en riktig god Påske alle sammen!

Sangsvane ( Cygnus cygnus )

2010-02-27T18:13:00.012+01:00

Det ble meldt flott vær i Steinkjer til helga, og det måtte selvfølgelig utnyttes. Idag tok jeg meg en tur opp til Byafossen, som ligger litt øst for Steinkjer. Målet mitt de siste gangene jeg har vært ute, var å fotografere enten fossekall eller sangsvane.
Fossekall vet jeg det er endel av ved elva, men jeg har ikke funnet et godt område. Hvis noen skulle ha noen tips om en lokalitet rundt Steinkjer, så takker jeg for info:)
Idag fikk jeg tatt endel bilder av Sangsvane. Det var en enslig fugl som holdt til nedenfor fossen. Til å begynne med var den svært sky, å lot meg ikke komme på hold. Jeg ålte meg langs bakken, skiftet posisjon, men nei. Den holdt god avstand. Til slutt satt jeg meg bare rett ned i snøen, og ventet. Etter en god stund kom den vakre svanen sakte men sikkert nærmere, og passerte meg på kort hold. På ny snek jeg meg i posisjon, og nå gikk det bedre. Nå enset den meg nesten ikke i det den lå å dyppet i det iskalde elvevannet. Jeg fikk de bildene jeg ønsket, takket for opplevelsen, og pakket fotosekken.Det er virkelig kjekt når man lykkes, det inspirerer til å komme seg enda mer ut.
I morgen har jeg planer om å komme meg grytidlig opp, å ta turen til Straumen. Sjangsen for å treffe på dyr og fugler øker som kjent ved å være ute i morgentimene.

Kjempehyggelig om dere legger igjen en kommentar. Legg merke til at jeg har lagt til en slik kode, som de fleste andre bloggene har. Jeg så meg dessverre nødt til å gjøre dette, da jeg har fått såkalt spamming i kommentarfeltet i det siste. Håper ikke det avskrekker dere fra å legge igjen en hilsen:)

mvh Knut Børge

Oppdatering fra søndag 28 februar :
Det ble en tur til Straumen i finværet. Sol fra skyfri himmel, og en herlig vårlig temperatur.
Bildemessig så fikk jeg enda flere bilder av de vakre ærfuglene. Det har jeg igrunn endel av fra før, men alltid kjekt med nytt materiale. Ellers ble det ikke noe spesielt.

Mens jeg lå langflat i fjæra, kom Ole Martin og en gjeng engelskmenn. Han hadde vært på flyplassen og hentet dem. Han bruker av og til å ta med kundene til Straumen, da en aldri kan vite hva som dukker opp. Ærfugl, praktærfugl, dvergdykker, oter etc.
Etter en hyggelig prat med ørnemannen tok jeg turen hjem igjen.

Nordlys i Trøndelag!

2010-02-16T15:42:00.005+01:00

Sliten og trøtt kom jeg igår hjem fra fotballtrening. Etter litt mat, og en dysj var jeg igrunn klar for senga. Jeg kikket etterhvert innom bloggen til Kjartan Trana, og da forandret planene seg plutselig. Han tipset nemlig til at det skulle bli nordlys ikveld, og nordlysvarselet bekreftet dette.

På med ullongs, fleece og dunjakke. En slik mulighet kan en ikke la gå fra seg. Sist jeg så nordlys var i finnmark for snart 3 år siden, og det er ikke akkurat et vanlig skue her i trøndelag.

Da jeg kom ut var jeg plutselig tilbake i skogene lengst nord. Det fantastiske fenomenet startet som et svakt grønt teppe på nattehimmelen, før det etterhvert begynte sin hypnotiserende dans. Det tok aldri helt av slik som det ofte bruker å gjøre i Finnmark, men det var utrolig vakkert allikevell.
En kan bare tenke seg hvor kraftig det må ha vært lenger nord, når det vises her i midt Norge.

Jeg håper på en snar gjentakelse, da står jeg klar med stativ, trådutløser og varme klær.

Jakt vs Naturfotografering

2010-02-09T00:47:00.008+01:00

Norges mest ettertraktede vilt? Med en usikker fremtid i møte.

Jeg føler meg utrolig priviligert som får ferdes så mye i vår fantastiske natur. Hele året går jeg på jakt med både kamera, gevær og fiskestang. Tenk å kunne kombinere jakt, fiske og fotografering. Iløpet av et år blir det MYE utetid, og med det MANGE opplevelser.

Det er kanskje store sprang mellom fotografering og jakt. I den ene enden skytes viltet, ting skjer veldig fort. Så i den andre enden av snora, dreier det seg om en fredlig og om mulig "langvarig" opplevelse med det motivet som skal foreviges. Uansett, det finnes likhetstegn. Selve opplevelsen, adrenalinkicket vil jeg si er det samme. Enten du nettopp har felt en flott hjort, eller har foreviget den i et fantastisk naturfoto, så er akkurat det øyeblikket du opplever, noe som vil huskes lenge. Jeg har mange ganger de seneste månende lest at folk vil åpne for jakt på denne fantastiske fuglen. Dette er nok mye på bakgrunn av alle småhundene som ble mat iløpet av den tøffe vinterperioden. Hva sier dere til dette?

Hva liker jeg best? Det er et spørsmål jeg synes det er vanskelig å svare på. Men skal jeg velge så blir det en knapp seier til naturfotograferingen. Når et skyter et vilt, er opplevelsen der og da ofte helt rå, men det dabber kanskje litt av med tiden? Når en har nærkontakt med et dyr, og får et flott bilde, så kan en drømme seg tilbake, å føle en tilfredstilhet over det en klarte å oppnå. Men igjen, for mange gjelder jo også dette for en stor jakthendelse. Som sagt, et vanskelig spørsmål.

Jeg vet det er mange der ute som har lagt våpenet litt på hylla, og heller fokuserer mer på fotografering. Dette er noe jeg absolutt forstår. For meg ble det derimot litt omvendt. Jeg fotografer igrunn mest, men på høsten så er det nok hagla eller rifla som blir tatt med mest på tur. Det er noen arter jeg ser liten grunn til å jakte på. Enkeltbekkasinen som er avbildet her, er en av dem.

Rart det der, jeg skulle egentlig skrive et innlegg om mine planer for jaktåret 2010. Det viste seg at det skulle dreie mot jakting vs naturfotografering. Jeg får nå prøve å hoste opp litt kort allikevell.

I mars/april blir det for første gang beverjakt. En kamerat hadde så lyst til å prøve, jeg visste om et bra område, og vips så var planene lagt.

Jeg startet så smått med lokkjakt på brunstig rådyrbukk sent ifjor. Iår skal jeg stå klar når bukkejakta starter, og kanskje kan jeg lykkes i å felle mitt første rådyr. Det var nære på ifjor.

Elgjakta er som alltid en årlig hendelse. Jeg kan derimot møte på litt problemer iår. Vi skal på utenlandstur på utmarksstudiet, og det er selvfølgelig lagt når startskuddet går.
Sesongkort for jakt på skogsfugl skal kjøpes. Jeg har nå funnet et bankersområde, der både storfugl og orrfugl trives. Med litt bedre skyting, hadde jeg ifjor både fått gammaltiur, et par røy og ei orrhøne.

Rypejakta velger jeg å ikke planlegge så mye enda. Er det like dårlig som ifjor, så er det ikke kjekt å skyte fjellets fugl.

Gåsejakt og duejakt er andre jaktformer det kommer til å bli praktisert mye.
Det er altså nok av planer for høsten. Ikke rart det blir lite tid til fotografering da. Men jeg tar alltid med meg kamera på tur, og dukker det opp noe spennende, så pakkes fotosekken fort.

Over til noe helt annet. Jeg må si jeg ble utrolig overrasket og glad da jeg kikket innom jaktbloggen til Clausen og hans kamerater. De hadde rett og slett henvist til meg gjennom et blogginnlegg. Det er fantastisk kjekt å bli lagt merke til, og det motiverer virkelig til å stå på.
Her er bloggen Jegerliv

Hvis dere skulle ha noen tanker dere vil dele, så er det bare å skrive ivei.

Til neste gang

Stemninger i naturen

2010-01-29T19:46:00.008+01:00

På toppen av Ørtind ( 750 moh )
Jeg kan vel trygt si at dyr og fugler er det jeg liker å bruke mest tid på å fotografere. Min fasinasjon for alt som flyr og går har siden barndommen vært veldig stor. Opplevelser med naturens innbyggere er ren terapi for meg. I det ene øyeblikket jeg fotograferer en fugl eller et dyr er alt av verdens mas og kjas fjærnt. Jeg lever i øyeblikket.

Men hva med alle de eventyrlige stemningene naturen tryller frem iløpet av året? Krystallklare nordlyskvelder, brennende røde solnedganger og et snøtungt vinterlandskap lyst opp av blålige vintertoner. Disse øyeblikkene er noe enhver naturglad jeger, turgåer eller fotograf jakter etter. Stemning ved Velfjord
Det er ofte vanskelig å fange akkurat den stemningen du opplever der og da perfekt. Men når det først klaffer i et landskapsbilde, så kan det ta pusten fra betrakteren. Jeg har sett mange slike bilder fra andre fotografer, og det inspirerer noe vannvittig.

Jeg er selv utrolig svak for tåkebilder, der sola bryter vakkert igjennom. Jeg har jaktet på dette motivet i mange år, men har dessverre ikke lykkes enda.

For å oppleve, fargespill, dyr, fugler,insekter og blomster så er det altså bare en ting som nytter. En må være MYE ute! Nordlyskveldene i Finnmark kommer jeg aldri til å glemme!
Det har snødd en god del i Steinkjer de siste to dagene. Snøen ligger igjen tungt over trærne, og vinterlandskapet er nok en gang på sitt vakreste. Gradestokken tipper -10, og det ventes knallvær fra helga av. Jeg har satt meg mål å komme meg ute mye i Steinkjer fremover, slik at det eventyrlige landskapet, og ikke minst dens innbyggere kan foreviges.

Jeg har forøvrig nettopp ferdigstilt en artikkel om Velfjord. Den kommer i aprilnummeret til Villmarksliv, under Norske naturperler. Så følg med :)

Høstmorgen i Velfjord

Mårmannen fra Trøndelag

2010-01-24T18:39:00.004+01:00

Fredag 22 januar tilbrakte jeg dagen i bratte snødekte skogslier. En god kamerat av meg, som har mange års erfaring med jakt og fangst, hadde intvitert meg med på tur. Det var fangst av skogens skygge som sto på programmet. Dette sky mårdyret er ingen enkel sak å lure. Du skal kunne dine saker godt.

Å sette opp en felle, å få en mår er flaks. Å sette opp flere feller, å få mår etter mår dreier seg om kunnskap. Du må lese terrenget, hvor går måren? Fellene må stå nøyaktig rett, hvis ikke går måren forbi. Du må lokke måren med noe godt. Mange bruker å henge opp vinger av fugl som innlokking, og bruke f.eks honning som mat i fella.

Jeg velger å kalle ham for mårmannen, for den kunnskapen han sitter på om dette dyret, har ført til gode fangster. Både fjorårssesongen, og sesongen iår, har han fanget et tosifret antall mår i fellene.
Det var litt av en kontrast å være med på mårfangst, fra å sitte å fotografere dem hos Terje Sylte i Molde. Jeg innrømmer glatt at jeg selvølgelig likte mårene best i levende live, det er tross alt meget flotte dyr. Men nå er det engang slik, at dette er en predator, et rovdyr.
En stor bestand av dette dyret gjør ilag med rødreven, og kråkefugler et ekstremt innhogg i småfugl og skogsfuglbestander. Derfor er det viktig at de blir beskattet på en fornuftig måte.
Mårmannen fanger mye mår, men spor viser at det fortsatt er mye dyr igjen i terrenget. Han fanger selvfølgelig ikke for å utrydde, men for å holde bestanden på et akseptabelt nivå. Dette gir igjen en positiv virkning på det biologiske mangfoldet.
På vei tilbake måtte jeg bare ta turen innom Straumen på Inderøy. Når en først er i området, så går det ikke an å kjøre forbi. Jeg håpet på å få et glimt av en flott praktærfugl som skal holde til der, men den ligger antagelig langt ute i Børgin. Jeg koste meg derimot med å ta bilder av de flotte ærfuglene. Hannene er virkelig praktfulle.

Hilsen Knut Børge

Elg ( Alces alces )

2010-01-21T19:50:00.006+01:00

I min oppvekst er det spesielt et dyr som skal ha æren for min interesse for natur og fotografering. Minnene står i kø fra alle de møtene jeg har hatt med dette staselige hjortedyret.

Hver sommer gledet jeg meg til å være med min far og hans brødre på elgsafari. Det var noe som vekket oppmerksomheten min med dette dyret. Det var spennende, ja nesten litt mystisk for en liten gutt.

Jeg ble aldri lei de lange og korte turene om kvelden, og for hver eneste elg som dukket opp, så var entusiasmen like stor.

Jeg husker godt kvelder der vi tok langturer, å prøvde å slå rekorden for antall elg på en kveld. Det meste vi så var om jeg husker rett 50-60 dyr.

Etterhvert som årene gikk fikk jeg meg mitt første kamera. Et gammelt olympus filmkamera. Det var utrolig spennende å se på de bildene jeg fikk, og jeg husker jeg var kjempefornøyd.
Så kom året der jeg for første gang ble med på elgjakt. Plutselig fikk jeg ta enda større del i elgens liv, og fasinasjonen ble bare større og større. Jeg kommer ALDRI til å glemme da jeg og min onkel lå i hælene på en diger 20 spiring. Plutselig sto den der foran oss, stirret oss i senk. Jeg tok over hundeselen, og min onkel sto klar med våpenet. Jeg skulle ta hunden tilbake, og klarte å bråke noe voldsomt med selen. Det var nok til at det staselige dyret luntet videre.
Den dag idag er jeg fortsatt like fasinert av nordens største hjortedyr. På vinter og sommerhalvåret bruker jeg x-antall timer på å jakte med kamera. Litt over en måned i september/oktober blir derimot canon`en byttet ut med en Winchester M70 308.

Jeg har stor respekt for disse dyra, og jeg synes det er helt fantastisk at jeg kan ta del i deres livssyklys. Fra de søte små kalvene ser dagens lys, til den dagen et individ faller for et velrettet skudd.

Ser frem til flere møter med dette dyret. Har mange drømmemotiv i tankene!

Naturlige kunstverk...og fossekall

2010-01-16T16:54:00.008+01:00

Som jeg skrev i innlegget igår, så lovte jeg å oppdatere bloggen etter dagens jakt på fossekallen.
Jeg la ut på tur i halv 12 tiden, da lyset var på sitt beste.
Godt kledd med bergans dunjakke, og flerlagsprinsippet frøs jeg ikke i kulden. Den eneste plassen den fikk tak var på fingrene. En må ofre litt når en er ute å fotograferer, blir fort litt klomsete å ha hansker på.Jeg la turen rundt/over Aunvatnet. Vannene er nå helt sikre, så det var enkelt å ferdes. Spor etter skogens innbyggere var å finne overalt. Elg, rådyr, rev, hare, bever og ikke minst oter. Jeg fulgte otersporet litt for morsomt, å kom til slutt frem til en plass der den hadde gravd, og markert revir. Første gang jeg har sett oterpiss, så det var artig.
Rett før jeg kom til fossekall elva, så la jeg merke til et område med speilblank is. Overvann som hadde frosset, og her vokste det nå vakre isroser. Jeg brukte litt tid her, og fikk noen nærbilder med makrolinsa.Fossekallen skulle vise seg å være i det umulige hjørnet idag. Den lettet og fløy til motsatt ende av elva så fort jeg nærmet meg. Jeg kom allikevell en gang på akseptabel avstand, og fikk i det minste et miljøportrett.Det har vært en flott tur, om en ikke helt etter planen. At makrolinsa skulle bli den som ble mest brukt hadde jeg ikke trodd. Det var allikevel kjekt å utforske den verdenen for en gangs skyld.

Imorgen reiser jeg hjem igjen til Steinkjer. Det er flotte forhold der også, så håper på å komme meg ut så mye som mulig.
Detalj fra elva.
Ha en fin lørdagskveld!
Knut Børge

Krystallklart i Velfjord

2010-01-15T15:59:00.008+01:00

Planen var jo egentlig at jeg idag skulle utover til Brønnøysund, men nok en gang ble det forandring i planene. Det ble heller til at jeg holdt meg her i Velfjord, og reiste rundt på leting etter lyset.

Snøen ligger ikke tungt på trærne slik som i Steinkjer. Det var nemlig for noen dager siden styrtregn, og det gikk fra 60 cm snø, til 20. Kulden har allikevell tatt et nytt grep om landskapet. Trær og busker er dekket av snøkrystaller, utrolig vakkert. Jeg dro frem den igrunn lite brukte makrolinsa, og prøvde å få frem det flotte naturlige kunstverket. Sola forsvant så fort, at jeg måtte springe fra tre til tre for å få tatt bilder mens lysstrålene fortsatt skinte opp i landskapet.
Legger ved noen av bildene, dere må gjerne si hva dere synes!?
Fordi om sola er fraværende her i dalen, så skal jeg allikevel prøve meg på fossekallen imorgen. Jeg så den satt ved en av de få åpne råkene i elva. Det er alltid verdt å prøve.

Sitter nå å skriver på en artikkel om Velfjord. Den kommer i aprilnummeret til Villmarksliv, under temaet Norske Naturperler.Oppdatering følger imorgen!
mvh Knut Børge

4 dagers fototur til Sør-Helgeland

2010-01-12T21:48:00.005+01:00

I morgen onsdag reiser jeg nordover for å tilbringe noen dager langs helgelandskysten. For de som lurer, så ja, det er Velfjord jeg skal til. Tenkte bare å skifte ut navnet litt, folk har kanskje blitt litt smålei av å høre det?:)

Det er meldt kjempevær, og jeg ser virkelig frem til en tur til dette fantastiske området. Håper på å få fotografere elg i vinterlandskapet. Den har visst gått å vandret rundt husene til slekta der oppe. Jeg kommer også til å prøve meg på fossekallen i elva, og ellers det som måtte dukke opp av dyr. Landskapsfotografering vil også være i fokus. Så flott som naturen er nå i vinterdrakt, så må det utnyttes.

Fotografering har virkelig blitt en stor del av livet mitt, og er vel igrunn den hobbyen jeg bruker mest tid på. Det er rett og slett ingenting jeg synes er kjekkere, en å sitte å vente på at en fugl, eller at et dyr skal dukke opp i kamerasøkeren. Spenninga uti naturen er stor, og spenninga er stor når en skal sjekke om resultatet ble bra når en kommer hjem. Men uansett om det ble bra bilder eller ikke, så har en alltid opplevelsen å se tilbake på.

Jeg håper at jeg kommer meg ut så mye som mulig, slik at dette året vil gi meg mange nye opplevelser.

Jeg tar tog til Grong i morgen, og så buss videre. Jeg kunne ha kjørt selv, men har beklageligvis blitt litt nervøs av å kjøre på vinterføre. Det har forskjellige årsaker.

Oppdaterer bloggen så fort jeg har noe å vise frem:)

mvh Knut Børge

Steinkjer i vinterdrakt

2010-01-10T18:25:00.004+01:00

Idag kom jeg meg endelig ut for å ta litt bilder av den fantastisk flotte vinternaturen. Det har vært knallvær de siste dagene, men idag var det selvfølgelig overskyet. Jeg tok meg allikevell en tur oppover Steinkjerelva, til Reinsvatnet og Fossemvatnet.

Det ble da noen bilder, og jeg angrer virkelig for at jeg ikke har kommet meg ut tidligere. En må utnytte mulighetene mens de er der.

Jeg kommer definitivt til å ta flere turer ut!( PS : Trykk på bildene for å få større og riktig visning. Av en eller annen grunn er fargevisningen altfor svak i miniatyrbildene. De er derimot riktig ved stor versjon. )

Vår og sommer 2010

2010-01-08T16:23:00.006+01:00

Da har jeg etter en knallflott juleferie med familien kommet tilbake til Steinkjer. Jeg trodde at kroppen var noenlunde aklimatisert til å takle kulden. Det hadde tross alt vært mye snø, og opptil minus 16 grader hjemme i Sandnes i jula. I Steinkjer har det ligget på over 20 iskalde blå, og det kjennes når en er ute å går. I min iver under fotografering hjemme, så ble jeg forkjølet. En kan egentlig ikke forvente annet, når en setter seg rett ned på bakken, uten noe som helst beskyttelse enn en dongeribukse.
For det om jeg definitivt er et sommermenneske, og liker varmen best, så er det allikevell utrolig vakkert på denne årstiden. Mange flotte vinterbilder å se på de andre bloggene. Håper å komme meg ut å få knipset noe jeg også, mens det vakre vinterlandskapet enda finnes.
Som vanlig på denne årstida lengter jeg til våren og sommeren. Tror faktisk jeg hadde et blogginnlegg om dette rundt samme tid ifjor.
Å se snøen sakte smelte, for så å vise løvetannen og hestehoven. Høre fuglene kvitre, og den varme vårbrisen stryke forbi. Alltid noe en gleder seg til, spesielt når vi har en så kald vinter som i år.

En gledelig nyhet iår, er at det ser ut som om smågnagerene er på fremarsj. De klarer seg ypperlig under slike forhold som nå. For det om det er -20 over snøen, så ligger det på 0 under. Dødeligheten blir da liten, og sjangsen for et bra smågnagerår er tilstede. Dette er jo fantastisk for oss som liker ugler og rovfugler. Spesialister som perleugle, haukugle og tårnfalk vil vende tilbake. 2009 var som kjent et begredelig smågnagerår, og artsmangfoldet led sterkt av dette.
Dette semesteret har vi på studiet startet med Botanikk. Blomster er noe jeg i utganspunktet har vært lite borti, men jeg kommer garantert til å lære mye nytt iløpet av våren. Vi skal på mange feltkurs, så mulighetene for å ta bilder er absolutt tilstede. Håkon Hollien er vår foreleser, og han kan nok vise oss mang en vakker og sjelden plante.
Jeg har også vært så heldig, å fått en fantastisk bacheloroppgave. Jeg ble spurt av en bekjent i HINT om jeg kunne tenke meg å jobbe med studie av sjøfugler på øya Sklinna utfor trøndelagskysten. Jeg kunne uten betekningstid gi et rungende ja. Jeg kunne ikke tenkt meg noe bedre. Virkelig en drøm. Kamera kommer selvfølgelig til å bli med, så iløpet av de 3 sommerukene kan det bli en god del bilder.
Les mer om øya Sklinna: http://www.namdalsavisa.no/Magasin/Friluftsliv/article2430021.ece

Etter Sklinnaturen så bærer det som vanlig opp til Velfjord i Nordland Fylke. Jeg har trasket mye i dette området, men det er alltid nye opplevelser på lur.Dere får ha noen fine vinterdager fremover, men kle dere godt, brrr!
mvh Knut Børge

-11, snø og vannfugler

2009-12-31T16:18:00.006+01:00

Da var vi jammen kommet til siste dag i året 2009, og dette blir med det mitt aller siste blogginnlegg for dette året.

Det har vært knallvær, og kaldt her i Rogaland den siste uken. Snakket så flott om at jeg skulle komme meg ut, og fotografere mye. Motivasjonen har dessverre ikke vært helt på topp, så det må fikses på til jeg kommer tilbake til Steinkjer til helgen.

Jeg dro meg endelig ut idag, og la turen til Stokkelandsvannet. Dette er en meget god, og lett tilgjengelig fuglelokalitet her i Sandnes. Det er registrert over 100 sjeldne og mer vanlige arter i og rundt vannet.

Det første jeg la merke til når jeg kom, var at det var nesten helt fryst igjen. Det var heldigvis åpent nærmest elveutoset. Her var masse fugl som hadde søkt etter åpent vann.

Jeg var så heldig å møte på 3 flotte adulte laksandhanner. De er i utganspunktet ganske sky, men når kulda biter så hardt som nå, så søker de til der det er mat å finne. De var der allikevell ikke lenge, etter en liten stund fikk de nok, og forsvant i løse luften.
Stokkender vrimlet det som vanlig av, noen toppender, sothøner, fiskemåker, en enslig sivhøne, og en del rare hybride ender.

Det ble endel nye bilder i arkivet gitt. Hadde ikke bilder av laksand hann fra før, så det var kjekt.

Det var mye kamp om maten, og plutselig var du full catfight oppe på isen. De fikk holde på en stund, før en hann sa at nok var nok, og gikk inn og avbrøt.

Legger med en liten "nøtt" til dere. Se om dere klarer å gjette hvilken art som er på bildet under :)

Ønsker alle sammen et godt nyttår!

mvh Knut Børge

God jul og Godt nyttår!

2009-12-22T23:55:00.004+01:00

Ville bare benytte et innlegg på bloggen til å ønske alle venner og bekjente der ute en riktig god julefeiring, og et godt nytt år.
Det har vært artig å entre bloggverdenen, og kjekt å følge med på de andre flotte bloggene til dyktige naturfotografer.
Vil gi en takk til alle som har inspirert gjennom gode bilder, og en takk til alle som har vært innom bloggen min og hilst.

Jeg har hatt et flott år i naturen med kamera, og ser virkelig frem til hva 2010 vil by på av opplevelser.

mvh Knut Børge

Snadderand og Sivhøne

2009-12-18T16:58:00.006+01:00

Da har jeg allerede vært hjemme i litt over en uke. Godt å komme hjem til gamle trakter igjen, faktisk et halvt år siden sist.

Dagene har egentlig blitt brukt til lite fotografering, da jeg for det meste har stått på hodet i oppussing og innredning i barndomshjemmet.

Idag kom jeg meg derimot endelig ut, og la turen til lille stokkavann i Stavanger. Etter tips fra Rune Karlsen, fikk jeg høre at det holdt til en snadderand hann her.
Jeg kom frem idet lyset begynte å skinne i vannflata. Snadderanden var der den, og jeg tilbrakte noen kalde timer i dens selskap. En kjempeflott fugl, og faktisk mitt første møte med denne arten.En bonus ble en liten sivhøne som plutselig dukket opp inne blant sivet. Jeg fikk fyrt av et par skudd før den forsvant igjen.

Nå er det meldt mye snø de kommende dagene, men jeg håper det skinner opp igjen om ikke lenge. Motivasjonen har egentlig vært ganske lav den siste tiden, men det hjalp virkelig på idag.

Så lenge ikke vannene fryser helt igjen, så håper jeg på å få flere bilder av snadderanden, kanskje prøve meg på vannrikse og dvergdykker i Store Stokkavann, silkehegre på sola, og en rustand jeg ikke helt husker hvor holdt til.

PS: Snadderand og Sivhøne er på den nasjonale rødlista, der de henholdvis er merket sårbar og nær truet.
Til neste gang. Ha en flott førjulstid!

mvh Knut Børge

I Kongeørnens rike

2009-11-29T21:36:00.010+01:00

Da var en fantastisk flott helg i Flatangers fjell over. Målet for turen var selvfølgelig den sky og rå rovfuglen kongeørn. Forventningene var store, etter å ha sett resultater fra både Stian Holmen, Ole Arne Schlytter og Kjartan Trana. Det var virkelig perfekte forhold!
I hall 10 tida på fredagskvelden lå jeg godt inni soveposen, leste litt i bladet Jeger, og dagdrømte om hva morgendagen skulle by på. I det jeg gikk inn i skjulet var det ikke en snøflekk på bakken, så det var litt av et sjokk da lyset kom snikende innover dalen. Totalt hvitt. I løpet av natta hadde Kong Vinter blåst over landskapet. 20 cm puddersnø dekket nå omgivelsene.I løpet av dagen hadde jeg virkelig flotte forhold. Nydelig fotolys og vakre omgivelser. Problemet var da at ørna glimret med sitt fravær. Jeg satt og ventet hele dagen, men kongen var forduftet. Ikke før det snart var på tide å avslutte, så så jeg en ørn i en tretopp på oversiden av skjulet. Den forsvant fort. Hva som gjorde at ørna ikke kom ned idag er uvisst, var det fordi reven var nedsnødd kanskje?

Litt skuffet satt jeg meg inn i bilen, for å ta meg en matbit på Zanzibar i Lauvsnes. ( Marinert kylling på tortilla med hvitløksaus anbefales! ) Gamlemor selv?
Vel tilbake i skjulet krysset jeg fingrene for at kongeørna skulle bli fristet neste dag. Det ble den!
Fra hall 10, til jeg skulle gå i 4 tiden var det ørn. Til sammen 4 konger var innom. Det ble ikke samme lyset som lørdagen, men det ble nå noe opphold i snøbygene. Minnekort fylt opp, og med nye gåsehudopplevelser i minne, pakket jeg sakene mine.
Det tok sin tid å komme tilbake på veien. Bilen var nedsnødd, og det måtte virkelig masing til for å komme ut av snømassene på parkeringsplassen. Jeg fikk meg i tillegg en liten støkk langs grusveien fra smålia. I en sving gikk bilen rett frem, og smalt i autovernet. Nyttet ikke å stoppe. Blinklyset ble knust, og det kom en smell oppfor støtfangeren. Jeg takker bare gud for at autovernet var der, viss ikke hadde jeg ikke hatt bil lenger.Nå sitter jeg i leiligheten i Steinkjer, og er utslitt etter mange timers bilderedigering. Det ble endel nye kongeørnbilder i arkivet gitt! Gleder meg allerede til neste tur.

mvh Knut Børge Denne ørna satt slik lenge, å lot seg snø ned!

Jippi!! Tid for møte med Kongeørna

2009-11-25T13:55:00.003+01:00

Jeg har møtt denne fantastiske rovfuglen en gang tidligere. Dette var hoss Ole Martin i november ifjor. En helt fantastisk opplevelse! Har virkelig drømt meg tilbake til å få sett denne fuglen, det er virkelig noe spesielt over den.

Jeg har hatt mange opplevelser siden den gang, minnerike opplevelser. Sist nede hos Terje i Molde, der jeg fikk fotografere både Hønsehauk, havørn og mår. Jeg hadde et lite håp om å få kongeørna også, men det var nok litt for tidlig på sesongen enda. Uansett, hehe en skal ikke klage. Var en rå helg!

Når jeg egentlig trodde at sesongen for rovfugl var over for min del, så har jeg fått en fantastisk mulighet til å sitte i kongeørnskjulet til Ole Martin i helga. JIPPI!:)
Reiser ned på fredag, og overnatter i skjulet.

Nå gleder jeg meg virkelig, Kongeørna må være en av mine favoritter blant rovfuglene!

Til neste gang.

Min inspirasjon, Velfjord i Nordland Fylke

2009-11-15T19:07:00.012+01:00

Jeg er født og oppvokst i Sandnes kommune hjemme på vestlandet. Gjennom aktive og naturintresserte foreldre fikk også jeg en brennende lidenskap for Norsk natur. Jeg er idag en aktiv naturfotograf, jeger og fisker, som bruker x antall timer i skauen vært år. Dette er nok mye takket være opplevelsene jeg har hatt i naturen i Velfjord. Hver bidige sommer til dette år, har jeg tilbrakt en måned her. Min far kommer herfra, og det er tradisjon å reise oppover hvert år for å besøke slekt. Jeg har brukt endel tid på å prøve å lære mine søskenbarn om naturen.
Hommelstø som ligger i hjertet av Velfjord, har alt en naturintressert måtte ønske. Urørt natur rett utfor dørstokken, utallige fiskerike vann og sidefjorder, og ikke minst et yrende dyreliv. En måned her ble under oppveksten å leve tett innpå naturen. Jeg vokste tross alt opp i en av Norges største byer, så det ble virkelig en kontrast til byens mas og kjas.Elgsafari var noe jeg gledet meg til hver kveld. Min far, hans onkel og brødre synes det var artig å vise meg disse majestetiske dyrene. Ofte fikk vi de på nært hold, og for en ung gutt er det stort. Lange fisketurer etter sjø-ørret, brunørret og laks var også med på å skape interesse.Etter 21 år begynner jeg å bli lokalkjent i området, og har etterhvert litt av noen opplevelser å se tilbake på. Jeg vet hva som gjemmer seg i vann, fjell og skog, og dette er virkelig en stor inspirasjonskilde for meg.
Idag er jeg opptatt av å få fremme dette fantastiske området, som nok er ukjent for de fleste. Jeg har allerede skrevet et par artikler for bladene Friluftsliv og Jeger, og er underveis med en artikkel for Villmarksliv. Kanskje blir mine fortellinger og bilder til inspirasjon for andre friluftsfolk, som gjerne kunne tenke seg en sommerhelg i Velfjord.
Til neste gang!
mvh Knut Børge

Finnmarkssjela

2009-11-11T00:43:00.000+01:00

Det begynner å gå noen år siden jeg tilbrakte et år i hjertet av Finnmark. Savnet etter dette fantastiske villmarksområdet banker stadig i bevisstheten.Lange bålkvelder i 15 minusgrader, mens snøen ligger som et hvitt teppe over landskapet, og nordlyset holder et unikt skuespill på stjernehimmelen. Et slikt øyeblikk, akkurat dette øyeblikket er noe jeg har drømt meg tilbake til mang en gang. Å nok en gang få se himmelen eksplodere i farger, mens en står med dunjakka, kanskje en kaffekopp, og føler vinterkulden rive i kinnene.
Ligge i teltet å høre vinden rive og slite i teltduken, for så å gå ut å se nok et fargespill fremtone seg blant skyene. Perlemorskyer dukker ofte opp under spesielle vindforhold, og er et fantastisk skue.Gå skiturer innover de vidstrakte viddene på Sennalandet, mens mørketidslyset lager en helt spesiell stemning. Krysse sporene etter fjellets vandrer jerven, og høre fjellrypa skvatre i vierkrattet.Alt dette, Finnmarkssjela, håper jeg snart å få oppleve igjen.

Gråhegre og Ærfugl

2009-11-09T16:38:00.002+01:00

Tok meg en tur til Straumen idag, i nok en søken etter praktærfuglen. Den glimtet dessverre med sitt fravær idag også, og ærfuglene var i tillegg veldig lite medgjørlige. Jeg har vel brukt opp to brød de siste turene, idag kom en enslig hann på fothold. Han kom selvfølgelig i motlys, men ble nå et bilde lell.

Turen var allikevell en sukess, for jeg fikk mitt aller første bilde av gråhegra. Jeg har ofte sett denne staselige fuglen stå som en statue i fjæra, men de er meget sky, og letter ganske fort. Idag var det endelig en som var litt tillitsfull, og jeg kom på greit hold. Fyrte av noen skudd, før den fant ut at den ikke likte mennesket i nærheten.

Fremover i uken tenker jeg det blir endel jakting. En kamerat kommer hjemover til Steinkjer, og vil har planer om både rådyrjakt og skogsfugljakt.

En oppdatering kommer sikkert etter en av jaktturene.

Praktærfugl tilbake i Straumen!!

2009-11-01T23:09:00.001+01:00

Jeg så til min store glede idag at det var lagt inn en observasjon av en voksen hannfugl av arten Præktærfugl i Straumen på Inderøy. Denne fantastisk flotte fuglen har jeg vært på jakt etter lenge, og det ville vært en drøm å få festet denne arten på brikka.

Ifjor fikk jeg et greit dokumentasjonsbilde av en 2K hann av arten, men målet er da altså en voksen hann.

Jeg har forøvrig endelig fått opp den nye hjemmesiden. Etter mye arbeid og irritasjon. Har i tillegg fått et splitter nytt galleri, som er noen hakk bedre en Jalbum som jeg tidligere har brukt.

www.kbsnaturfoto.net

Jeg kommer nok til å ta meg en tur til Straumen iløpet av uka, oppdatering følger!