Vestlandsk kystnatur

Da er endelig årets første blogginnlegg et faktum. Etter å ha vært hjemme i Sandnes i godt over en måned, så går turen snart oppover til vakre Trøndelag igjen. Dagene har gått til forsvinnende lite fotografering, mye pga en utrettelig uværsvegg. Tiden har dog også blitt brukt til familie, og ikke minst gamle venner.

Dårlig vær eller ei, litt fotografering finner en alltids tid til. Jeg har virkelig fått øynene opp for kystnaturen her på vestlandet, og hvilken skattekiste dette egentlig er. Jæren og fuglelivet er et kapittel i seg selv, men det jeg har brukt tid på er såkalte kryptogamer. Dette er organismer som forplanter seg ved hjelp av sporer, og omfatter blant annet lav og sopp.

Det blir sjelden iøyenfallende og fantastisk flotte bilder av disse gruppene. Art og utseende spiller åpenbart en rolle for hvordan bildet vil bli. Eksempelvis er det enklere å være kreativ med lys og komposisjon hvis den arten du jobber med er av noenlunde størrelse, og er fri fra substratet. Dette i motsetning til arter som så og si vokser i ett med underlaget, det være stein eller tre. Den dokumentariske verdien av bildene vil uansett være stor.

Grå Buktkrinslav ( Hypotrachyna laevigata )

Grå punktlav ( Punctelia subrudecta )

Kystnære strøk på sør-vestlandet inneholder en rekke meget sjeldne lavarter, og ved hjelp av registrerte UTM koordinater har jeg lett meg frem til noen av disse. Jeg lykkes i å finne to arter som står oppført som EN - Sterkt truet på den nasjonale rødlisten. Grå buktkrinslav (Hypotrachyna laevigata ) og Grå punktlav ( Punctelia subrudecta ). Jeg er fortsatt på leting etter en rekke andre arter, men noe unøyaktige koordinater gjør dette vanskelig. Lavtalluset ( selve lavkroppen ) er som oftest ikke større en noen få cm, noe som også vanskeligjør letingen.

Idag hadde vi et fantastisk søndagsvær her i Rogaland, og turen gikk med det utover mot svaberg og sandstrender. Tross en vannvittig mengde turfolk, gikk det allikvell an å finne noen vakre bortgjemte lommer. Det er nesten hypnotisk å stå å studere bølgene som slår inn mot de glatte svabergene, og med en lav kveldssol som farger omgivelsene gullfarget, så føles det godt å være ute. Fra svabergene gikk turen til en av mange strandstrender. Lyset forsvant fort, og avstanden til bølgene ble større. Det løstes med teleobjektiv og litt vading utover langgrunna.

Den lille uka jeg har igjen før turen går nordover, vil nok bli brukt til endel fotografering. Planen er å ta flere turer utover mot Jæren, i tillegg til fuglerike vann og botanisk rike skoger.