Full storm på Jæren

Værvarslingen for torsdag varslet det den hadde gjort så mange ganger før. Vindkast opp mot storm styrke. Den store forskjellen denne gang, var at himmelens sluser skulle holde seg lukket, og det inviterte dermed til litt " Storm chasing".

I det jeg pakket sammen alt fotoutstyret, og gjorde meg klar for avreise, kunne jeg regelrett kjenne vindkastene rive og slite i husveggen. Hvordan ville dette være ute i havgapet, der atlanterhavet bråstopper blant sand og stein? Jeg har igrunn sjelden fotografert ruskevær, så en viss forventning ulmet innvending.
Første stopppunkt var en av mange sandstrender langs Jærkysten, Hellestø. En lang og vakker strand, som gir sterke assosiasjoner til varmere strøk. Etter en liten rusletur sto jeg klar med kamera og stativ, og det var litt av et syn som møtte meg. Frådene vannmasser sprengte vei og det var en sandstorm ala Sahara på land. Jeg ante fort uråd, og dekket til utstyret med en plastikkpose. Sand og kamera er nemlig ingen god kombinasjon. Jeg møtte stå med ryggen til vinden, noe annet var rett og slett umulig. Den sterke vinden presset sanden inn i både øyne og munn. Stativet som for øyeblikket var lånt av min far, var av den eldre og lette modellen. Det holdt seg med nød og neppe oppe, men jeg måtte allikevell holde et observant blikk, så ikke hele pikkpakket forsvant.

Etter noen eksponeringer på Hellestø, vendte jeg oppmerksomheten mot Sele Havn. Her finnes det lange rullesteinstrender, og flere kampesteiner i fjæra. Jeg våget meg så langt ut blant steinene som jeg turte og klarte med nød og neppe å unngå å gå på trynet. Jeg er sikker på jeg lå vanrett i luften, før jeg i siste liten klarte å sette ned en stødig venstrefot. Et fall der, og både kamera og kropp hadde fått noen kraftige blåmerker. Etterhvert sa jeg meg fornøyd, og tok turen tilbake til en varm og god stue. Å ta bilder når naturen viser muskler gav virkelig mersmak. Det blir nok flere turer når det river og sliter i husveggene!