Kongeørn i gråvær

Så var det duket for sesongens aller første tur etter kongen over alle fugler, kongeørna!

Onsdag ettermiddag satt jeg fornøyd og som alltid svært forventningsfull og hørte på bilradioen. Mitsubitshien kjørte kjente veier, nemlig utover mot en av trøndelags virkelige naturperler, Flatanger! The eagleman aka Ole Martin Dahle aka trøndelags trivligste kar hadde fyrt opp i naturfotografens beste krypinn, Ørneredet. Da jeg ankom Lauvsnes og gjestehuset traff jeg på en hyggelig svenske ved navn Kenny Isaksson. Han hadde kjørt 12 timer i strekk fra Gøteborg for å oppleve kongeørna. Makan til avstander! Det får en virkelig til å tenke på hvor fantastisk priviligert en er, så har disse fantastiske mulighetene innen kort kjøreavstand. ( Litt over 1 time fra Steinkjer ).

Etterhvert dukket Ole Martin også opp, samt et filmteam på to som var på en liten norgesturnè, amerikaneren Brian McClatchy og tyskeren Dietmar Nil. Fantastisk dyktige folk, og vi var i tillegg så heldige å være en av de aller første til å se en ferdigstilt film om flaggermus. Helt vilt bra! Følg med på National Geographic etterhvert! Etter en god middag ble det natt, og da var det bare timer til vi skulle sitte forventningsfulle foran fotogluggene.

Etter en kjapp frokost var jeg og Kenny på vei oppover mot kongeørnskjulet. Ole Martin kjørte oss frem, og innlosjerte oss. Jeg har altså sittet mange timer i dette skjulet tidligere, men det kribler like mye i magen hver gang en skyver kamera ut i fotogluggen. Kontrasten i forhold til 2010 var enorm. Året før var det et titals minusgrader og en halvmeter snø. Med mildvær og mye regn var vi spent på hvordan dagen kom til å bli. Kort fortalt ble det en relativt lysfattig dag, og kongen lot vente på seg. Kenny koste seg med endel nøtteskrikefotografering, mens jeg med jevne mellomrom tok en liten blund. I det vi trodde ørna ville utebli, kom den som en svær skygge rett forbi skjulet og satte seg på rødreven. Momentant våkner sansene, forsiktig, ikke for ivrig nå. Vi beveger kamera sakte, og begynner å ta bilder når ørna har roet seg ned.

Den voksne kongeørna blir fotografert i godt og vel 20 minutt, før den blir lei skitværet, og forsvant. Slik er det. Noen ganger har du ørn hele dagen, i strålende fotolys, snøvær eller regnvær. Du vet aldri når den kommer, hvor mange som kommer eller om den kommer i det hele tatt. Uansett, det er like spennende hver bidige gang!

Bilderesultatet ble ikke det helt store, men opplevelsen er uansett like stor. Jeg fikk på den annen side nye bilder i arkivet, da jeg ikke har fotografert kongeørna på barmark før.

Tusen takk Ole Martin ( Norway nature ) for at vi får oppleve dette!