Bekkedaler

Norges bekkedaler. En skattekiste i naturen, og et av mine favorittområder å ferdes i. Nedsenkningene i terrenget, der større og mindre elver bukter seg gjennom landskapet er synonymt med artsrikdom og trollskhet. Her vokser de sjeldne artene, her ferdes tusser og troll i de disige morgentimene og her ferdes skogens andre innbyggere.
Bekkedalene ligger ofte utilgjengelig til for maskineriets grove klør, og et resultat av dette er at skogen får utvikle seg naturlig. Trærne som finnes her er svært gamle, og er bevokst med både mose og lav. Fuktigheten som skapes av bekken, fører til en stor oppblomstring av store mengder med spesialiserte lav, sopper og moser. Fugler som hønsehauk, jerpe og vintererle får hekke ifred, mens gaupe, rev, grevling, elg og andre dyr bruker dalen som en naturlig trekkvei.
På bakgrunn av alt dette, er bekkedaler noe av det mest verdifulle innslaget vi har i Norsk natur. Dette vet heldigvis mange, og det blir og skal tas hensyn til slike områder ved inngrep i naturen. En 100 meters buffersone skal overholdes i nærheten av bekke og elveleier.

Jeg har brukt noen timer av helga til litt avkobling i nettopp en slik liten bekkedal. Vinteren holder enda et lite grep, men elva rensker sakte men sikkert opp, slik at plantene nok en gang kan blomstre. Lite tyder på at det er vann som bukter vei nedover elva, da isen og sedimentene får det til å se ut som rennende gull.En grevling hadde funnet veien ut av hiet, og hadde luntet ivei ved siden av elva. Helt sikkert på leting etter en matbit, eller kanskje en vårflørt? Ellers var ekorn og småfugl i full aktivitet i skogen, klar for den kommende hekkesesongen.

Ser med forventing frem til fantastiske vår og sommeruker i tiden som kommer.