Moskus - Urtidens dyr

Etter å ha blitt inspirert av de flotte Dovrebildene til Tommy Sørensen, tok jeg en liten titt i arkivet. Jeg har møtt moskusen, nordens urdyr èn gang tidligere. Jeg tenkte derfor å dele noen av de få bildene jeg har av denne imponerende skapningen.

Moskus er en av våre aller eldste dyr, og arten strekker seg faktisk helt tilbake til istiden.I Norge har vi hatt moskus siden 1932, da de ble reimportert fra Grønland. Bestanden var livskraftig, før den plutselig var på randen av utryddelse pga intensiv jakt.
Etter at moskusen ble fredet, har den sakte men sikkert steget i antall. Per dags dato antar man at bestanden ligger på en 2-300 dyr. Dette svinger derimot ofte fra år til år, pga sykdom og andre dødsårsaker.Moskusen veier rundt 200-300 kg, men visse individer kan vokse seg ekstra store. De lever til de runder 20 årene, og har en toppfart på nærmere 60 km/t. Dette har altså dyr og ta på alvor. Der er ikke uten grunn at den anbefalte sikkerthetsavstanden er på et par hundre meter.

Alt i alt er det fredelige dyr, som bryr seg lite om menneskets nærvær. Takknemlige fotomotiver med andre ord.

Bildene jeg presenterer her er tatt sommeren 2008. Jeg må si det frister å møte disse stolte dyrene igjen. Da spesielt i det landskapet de hører hjemme, vinter!

Dølaelva Naturreservat og årets første ørnetur!

Klokken 04:00 ringte vekkerklokka. Lys våken som alltid var jeg raskt oppe av senga, fomlet på meg noe klær, og heiv innpå noe mat. 06:30 skulle jeg møte Ole Martin ute i Flatanger, for årets aller første tur i ørneskjulet.

En av mange nøtteskriker. Ole Martin fikk noen knalltøffe slossebilder mellom to skriker. Håper han deler disse på Norway Nature bloggen!

Litt over en times kjøring ventet, og forhåpentligvis skulle føreforhold være bra. Det skulle allikevell vise seg at det var det stikk motsatte. Fra Namdalseid til Flatanger var det rein glassholke på veien. I bekmørke tidlig på morgenen, mått jeg mildt sagt konsentrere meg for å holde bilen beint på veien. Jeg brukte et kvarter ekstra i tid, noe annet hadde vært livsfarlig.

Trygt fremme møtte jeg som alltids en glad og fornøyd Ole Martin. Vi skulle prøve nyskjulet som ble ferdigstilt ifjor. Det hadde vært noe aktivitet der tidligere, men det var relativt utestet av fotografer.Et utnsnitt av de ville fjellene som danner bakgrunn fra skjulet.

Ingen ørn eller hauk dukket opp. Men det var noen kjekke og spennende timer lell. Hyggelig prat, flott landskap og nøtteskriker i skyttelfart fremfor objektivene. Det er nok enda litt tidlig i sesongen, og det er ikke foret så mye på plassen. Men når ørnene finner frem, kan det bli litt av noen bilder! Et storslått landskap, med vakre fjell i bakgrunn, og flotte trær i forgrunn. Lysspillet var også meget variert, og kan by på mange spennende settinger.

Det kommer uten tvil til å bli tatt mange blinkskudd fra dette flotte skjulet i årene som kommer. Gleder meg til neste tur!

Da vi gikk ut av skjulet, var det enda noen timer med dagslys. Jeg benyttet da muligheten til å besøke Dølaelva naturreservat, som ligger rett sør for Namsos. Dette er en liten flekk boreal regnskog inntil Riksvei 17. Virkelig et vakkert og trollsk landskap, med en rik flora av både lav og moser. På en liten tur, la jeg meg merke til flere rødlistede arter.

Himmelsk skogsfugljakt!

Urørt og dekket av skodde ligger terrenget og venter på oss.

Jeg vet av et område, der skogsfuglen får være i fred fra det store jakttrykket. Eldoradoet "mitt" ligger i trollsk furu og granskog, med myrtanger som bukter seg gjennom terrenget. Idag gikk startskuddet for første jakttur, og FOR en uforglemmelig dag det skulle bli.

Værvarslinga hadde meldt regn og vind. Og regn og vind ble det. Men dette stoppet ikke undertegnede og jaktkameraten fra å legge ut i skogen. Når gammal tiuren venter, så skal det intet mer enn stiv kuling og snøstorm, før en lar hagla ligge i futturalet.En knallfornøyd jeger, med sin aller første tiur!

Med ryggsekk og hagle låste vi bilen, og tok de første jomfruelige stegene ut i den klissvåte myra. Lite ante vi hva som ventet noen få hundre meter lenger oppe i lia. Plutselig kunne kraftige vingeslag høres, og en svær svart skikkelse lettet fra bærlyngen. Runar var raskt oppe med hagla, og fuglen datt i smellen. YIHAAAA! Vi har jaktet i noen få stakkarslige minutter, og selveste gammel karen i skogen er allerede felt. Begge to er i lykkerus. EVENTYRLIG start!

En kjapp tur tilbake til bilen med fuglen, og vi var klar igjen. ( En voksen tiur på 4.5 kg ville blitt tungt å bære hele dagen )

Skogens vakreste skapning!

Etter å ha gått et stykke lenger oppover, så skulle det bli min tur. Nok en voksen tiur lettet ut foran oss. 15-20 meter, PANG! PANG! Fuglen fortsatte fint videre. En forbannelse hviler over meg og tiuren. Ifjor hadde jeg en lignende sjangse, og det samme skjedde da. Jeg klarer rett og slett ikke roe meg ned. Når en slik fugl letter foran deg, så sitter hjertet langt oppe i munnviken. Men èn gang, èn gang lykkes jeg!

Duskregnet forsatte å falle, men med tiur og orrfugl lettende med jevne mellomrom, betydde det lite. Runar klarte å felle en røy senere på dagen, ellers fikk vi ikke løsnet flere skudd. Noen var på for langt hold, og noen lettet i for tett kratt. Vi så til sammen smått utrolige 16 fugl på en formiddagsøkt. Fordelt på 5 tiur, 3 røy, 6 orrhaner og 2 orrhøner.Trollsk og vakkert landskap

En annen helt rå opplevelse som må nevnes, var nærkontakten vi fikk med elg. Først skremte vi ut ei elgku med kalv. En liten stund etterpå gikk jeg meg rett på en 8 spirs okse, som sto å reiv opp ei fjellbjørk. Litt smånervøs begynte jeg å bevege meg opp mot kameraten. Der sto han og lokket på dyret, så ikke rart den skulle vise hvem som var sjefen!Sitter tiuren gjemt innunder granleggene?

Etter en opplevelsrik og nesten uvirkelig dag, sitter jeg sliten og slapper av i stua. Det kommer uten tvil til å bli flere turer, og da med stående fuglehund!

Til neste gang!
Knut Børge

Høstens stemning og farger

Idag var jeg ute en liten tur for å fange enda litt mer høst til brikka. Jeg så for meg flotte farger, og muligens noen lange lukkertider ved kysten. Men fikk dessverre ingenting til å fungere med kamera, så har ingen nye bilder å vise frem. Slikt skjer, er bare å prøve igjen.

I mangel på noe nytt, så har jeg tatt et lite dykk i arkivet. Håper bildene faller i smak.Seiland Nasjonalpark. Dette fantastiske landskapet har jeg drømt meg tilbake til gang på gang.
Reinflytting er en opplevelse å delta på. Lyden av hundrevis med klover og brautingen fra de mange reinsbukkene er noe helt spesielt. Her fra Stjernøya i Finnmark.

En elv renner ut i et av mange vann på øya Seiland, Finnmark fylke.

Høstfarger fra Velfjord. Har brukt en velkjent teknikk ved å bevege kamera sakte opp og ned. Funker det?

En detalj fra Skillefjorddalen i Finnmark.

Mulig det blir en tur langs Snåsavatnet i morgen. Har lenge sett for meg å ta bilder med èn av mange øyer i forgrunn, og fjell/vann i bakgrunn. Værprognosen er ikke den beste, men litt gråvær skader ikke.