Igår bar det ut på sommerens siste fisketur. Målet var alt vi kunne dra opp av saltvannsfisk. Mitt søkskenbarn hadde allerede fisket i noen timer, og det første vi fikk se var en seidorg/harpe som hadde blitt klemt til det ugjenkjennelige.En fisk i den store klassen hadde bitt på. I 20 lange minutt hadde de to kameratene på 13-14 år kjempet mot monsteret. Til slutt endte det med at hele lina på 0.80 mm røyk. Sjøen var blikkstille, og sola farget himmelen rød i det den gikk ned bak horisonten. De neste minuttene ventet så mitt livs største kamp med stanga.
Dybden viste 135 meter, og ekkoloddet viste fisk. Jeg slapp helt til bunns, og dro sakte men sikkert oppover. Plutselig hogg det til.
Jeg fikk dratt opp noen runder, før det ble bråstopp. Så startet kampen. Sena spant i en dævens fart ut av spolen, beint ned mot dypet. Jeg prøvde så godt jeg kunne å stramme brems og holde igjen. men lite nyttet mot monsteret i andre enden.Da halve stanga sto bøyd ned i sjøen, og det bare var noen få meter igjen på spolen, bestemte jeg meg for at nok fikk være nok. Jeg dro til for å få gi litt motstand, og da kom det et høyt "smekk". Fisken røyk sluk og sene.
Jeg satt mildt sagt forbanna og lei tilbake, utrolig surt å miste en slik fisk. Jeg har mine anelser om at det var en kveite i andre enden. Den har rykte for å gå rett til bunns, og legge seg der.
Min onkel fikk senere en fin torsk på 4.5 kg, ellers var det ikke mye annet å ta med. Vi måtte nemlig ta en kjapp vendreis, da et forferdlig uvær lurte bak fjellene. Høljregn, lyn og torden varte hele natta.Knut Børge





















