Jakten på gåsa

Etter en hendelsesrik uke, så er det på tide med et nytt innlegg her på bloggen. Jeg har vært veldig mye ute de siste dagene, da med spesielt en art i sikte. Kortnebbgåsa samles i disse tider på tusenvis over hele Trøndelag. Jeg så for meg flotte nærportretter av denne vakre gåsearten, men det var lettere sagt en gjort.

Jeg hadde litt erfaring med store gåseflokker fra jakta ifjor, og visste det ikke skulle bli lett å snike seg innpå. For her er det snakk om mange øyne som ser. Etter 3 dager på rad i Vellamelen fuglereservat, var resultatet heller magert. Jeg hadde prøvd det meste av triks for å komme på fotohold, men gjessene var irriterende lettskremte. Skuffet og litt snurt ga jeg opp, og bestemte meg heller for å prøve meg i et annet område.Etter noen resultatløse turer til Leksdalsvatnet, begynte jeg å bli litt lei. Hvor skulle jeg prøve meg nå? Svaret ble til slutt Egge, og fuglereservatet Lundleiret. Her skulle jeg endelig få tålig bra nærkontakt med gjessene. Det gir litt ekstra gnist, da det viser at det er mulig.Jeg snek meg helt ned i fjæresteinen, for å komme bakfra mot de gjessene som beitet på jordet. Jeg tenkte at de kanskje var mindre oppmerksomme på farer fra sjøen. Det var da jeg ble vitne til en fantastisk naturopplevelse. Med kamuflasjemaske satt jeg i fjæra, mens enormer mengder gjess kom på trekk rett over hodet mitt.Gjessene kom i bølge på bølge, riktig vakkert var det med sola i bakgrunn. Jeg så da mitt snitt til å kanskje få fyrt av noen skudd på trekkende gås i motlys. Noe av resultatet ser dere her.
Når trekket var over, var det på tide å snike på alle gjessene på jordet over meg. Nå kom jeg meg brukbart nært, men de ble allikevell fort var meg. Da motoren på kamera skulle begynne å gå varm, lettet plutselig hele flokken. Typisk! Men jeg skal uten tvil prøve igjen. Kanskje sette opp kamuflasjeteltet i utkanten av jordet.Resten av naturen våkner ellers sakte men sikkert fra vinterdvalen. Våren her i Steinkjer er nok litt sent ute, i forhold til andre deler av landet. Hestehoven er en av få blomster som har tittet frem, og knoppene på trærne har enda ikke antydninger til grønt.
Fuglelivet er derimot i full vigør, og synger for full hals for å hevde revir. Dette går det an å utnytte. Jeg bruker å spille av lyd med mobilen, for å lokke fuglene på hold. De fleste fuglene reagerer spontant, dog noen mer sky en andre.

Jeg var så heldig å lokke til meg en Dvegspett på Egge. Jeg har funnet reviret dens, så her er det muligheter for enda bedre bilder. Gulspurv er en annen art jeg har lokket inn flere ganger.

Byahalla Naturreservat

Trekryper
Det så lite lyst ut for fotoplaner idag. Mesteparten av formiddagen lavet det ned med våt og kald snø. Det var regelrett lite som minnet om at vi har vår. Men en må vel kanskje regne med et siste krampetak fra kong vinter, før vi får grønne omgivelser.

Det lyste heldigvis litt opp utover dagen. Jeg bestemte meg derfor å ta en tur opp til Byahalla. Her finnes det nemlig en stor mengde Alm. Denne varmekjære og igrunn noe uvanlige arten, har karret seg fast i et område øst for Steinkjer. Med denne tresorten, følger et rikt artsmangfold, og dette er bakgrunnen til at det idag er et naturreservat.
Lungenever
Oppetter almestammene vokser det tett med mose, og et utall forskjellige lavarter. Et rikt
insektsamfunn finnes i og rundt trærne, og dette lokker igjen til seg fugler og dyr. Spesielt sangere skal finnes i rikt monn i denne edellauvskogen. Arter som hagesanger, munk og gulsanger er relativt vanlige her. Tornsanger, møller og bøksanger har du også god sjangse å treffe på.

Dette er altså et kjempeområde for den som er glad i vakker og spennende natur. Jeg kommer uten tvil til å ta mange utflukter opp her når lauvet spretter på trærne.

Jeg var så heldig treffe på den lille og raske trekryperen idag. Jeg la tidlig merke til denne nesten muselignende fuglen, der den pilte oppetter trestammen. Den var igrunn svært lite samarbeidsvillig, da den holdt seg høyt oppe blant kvist og kvast. Etter å ha ventet lenge fikk jeg endelig sjangsen til å få bildet mitt. Plutselig klæsjet nemlig to individer ilag, og den ene ble sittende igjen på en svær almestamme. Det var nok til at jeg fikk knipset en bildeserie.