Stemninger i naturen

På toppen av Ørtind ( 750 moh )
Jeg kan vel trygt si at dyr og fugler er det jeg liker å bruke mest tid på å fotografere. Min fasinasjon for alt som flyr og går har siden barndommen vært veldig stor. Opplevelser med naturens innbyggere er ren terapi for meg. I det ene øyeblikket jeg fotograferer en fugl eller et dyr er alt av verdens mas og kjas fjærnt. Jeg lever i øyeblikket.

Men hva med alle de eventyrlige stemningene naturen tryller frem iløpet av året? Krystallklare nordlyskvelder, brennende røde solnedganger og et snøtungt vinterlandskap lyst opp av blålige vintertoner. Disse øyeblikkene er noe enhver naturglad jeger, turgåer eller fotograf jakter etter. Stemning ved Velfjord
Det er ofte vanskelig å fange akkurat den stemningen du opplever der og da perfekt. Men når det først klaffer i et landskapsbilde, så kan det ta pusten fra betrakteren. Jeg har sett mange slike bilder fra andre fotografer, og det inspirerer noe vannvittig.

Jeg er selv utrolig svak for tåkebilder, der sola bryter vakkert igjennom. Jeg har jaktet på dette motivet i mange år, men har dessverre ikke lykkes enda.

For å oppleve, fargespill, dyr, fugler,insekter og blomster så er det altså bare en ting som nytter. En må være MYE ute! Nordlyskveldene i Finnmark kommer jeg aldri til å glemme!
Det har snødd en god del i Steinkjer de siste to dagene. Snøen ligger igjen tungt over trærne, og vinterlandskapet er nok en gang på sitt vakreste. Gradestokken tipper -10, og det ventes knallvær fra helga av. Jeg har satt meg mål å komme meg ute mye i Steinkjer fremover, slik at det eventyrlige landskapet, og ikke minst dens innbyggere kan foreviges.

Jeg har forøvrig nettopp ferdigstilt en artikkel om Velfjord. Den kommer i aprilnummeret til Villmarksliv, under Norske naturperler. Så følg med :)

Høstmorgen i Velfjord

Mårmannen fra Trøndelag

Fredag 22 januar tilbrakte jeg dagen i bratte snødekte skogslier. En god kamerat av meg, som har mange års erfaring med jakt og fangst, hadde intvitert meg med på tur. Det var fangst av skogens skygge som sto på programmet. Dette sky mårdyret er ingen enkel sak å lure. Du skal kunne dine saker godt.

Å sette opp en felle, å få en mår er flaks. Å sette opp flere feller, å få mår etter mår dreier seg om kunnskap. Du må lese terrenget, hvor går måren? Fellene må stå nøyaktig rett, hvis ikke går måren forbi. Du må lokke måren med noe godt. Mange bruker å henge opp vinger av fugl som innlokking, og bruke f.eks honning som mat i fella.

Jeg velger å kalle ham for mårmannen, for den kunnskapen han sitter på om dette dyret, har ført til gode fangster. Både fjorårssesongen, og sesongen iår, har han fanget et tosifret antall mår i fellene.
Det var litt av en kontrast å være med på mårfangst, fra å sitte å fotografere dem hos Terje Sylte i Molde. Jeg innrømmer glatt at jeg selvølgelig likte mårene best i levende live, det er tross alt meget flotte dyr. Men nå er det engang slik, at dette er en predator, et rovdyr.
En stor bestand av dette dyret gjør ilag med rødreven, og kråkefugler et ekstremt innhogg i småfugl og skogsfuglbestander. Derfor er det viktig at de blir beskattet på en fornuftig måte.
Mårmannen fanger mye mår, men spor viser at det fortsatt er mye dyr igjen i terrenget. Han fanger selvfølgelig ikke for å utrydde, men for å holde bestanden på et akseptabelt nivå. Dette gir igjen en positiv virkning på det biologiske mangfoldet.
På vei tilbake måtte jeg bare ta turen innom Straumen på Inderøy. Når en først er i området, så går det ikke an å kjøre forbi. Jeg håpet på å få et glimt av en flott praktærfugl som skal holde til der, men den ligger antagelig langt ute i Børgin. Jeg koste meg derimot med å ta bilder av de flotte ærfuglene. Hannene er virkelig praktfulle.

Hilsen Knut Børge

Elg ( Alces alces )

I min oppvekst er det spesielt et dyr som skal ha æren for min interesse for natur og fotografering. Minnene står i kø fra alle de møtene jeg har hatt med dette staselige hjortedyret.

Hver sommer gledet jeg meg til å være med min far og hans brødre på elgsafari. Det var noe som vekket oppmerksomheten min med dette dyret. Det var spennende, ja nesten litt mystisk for en liten gutt.

Jeg ble aldri lei de lange og korte turene om kvelden, og for hver eneste elg som dukket opp, så var entusiasmen like stor.

Jeg husker godt kvelder der vi tok langturer, å prøvde å slå rekorden for antall elg på en kveld. Det meste vi så var om jeg husker rett 50-60 dyr.

Etterhvert som årene gikk fikk jeg meg mitt første kamera. Et gammelt olympus filmkamera. Det var utrolig spennende å se på de bildene jeg fikk, og jeg husker jeg var kjempefornøyd.
Så kom året der jeg for første gang ble med på elgjakt. Plutselig fikk jeg ta enda større del i elgens liv, og fasinasjonen ble bare større og større. Jeg kommer ALDRI til å glemme da jeg og min onkel lå i hælene på en diger 20 spiring. Plutselig sto den der foran oss, stirret oss i senk. Jeg tok over hundeselen, og min onkel sto klar med våpenet. Jeg skulle ta hunden tilbake, og klarte å bråke noe voldsomt med selen. Det var nok til at det staselige dyret luntet videre.
Den dag idag er jeg fortsatt like fasinert av nordens største hjortedyr. På vinter og sommerhalvåret bruker jeg x-antall timer på å jakte med kamera. Litt over en måned i september/oktober blir derimot canon`en byttet ut med en Winchester M70 308.

Jeg har stor respekt for disse dyra, og jeg synes det er helt fantastisk at jeg kan ta del i deres livssyklys. Fra de søte små kalvene ser dagens lys, til den dagen et individ faller for et velrettet skudd.

Ser frem til flere møter med dette dyret. Har mange drømmemotiv i tankene!

Naturlige kunstverk...og fossekall

Som jeg skrev i innlegget igår, så lovte jeg å oppdatere bloggen etter dagens jakt på fossekallen.
Jeg la ut på tur i halv 12 tiden, da lyset var på sitt beste.
Godt kledd med bergans dunjakke, og flerlagsprinsippet frøs jeg ikke i kulden. Den eneste plassen den fikk tak var på fingrene. En må ofre litt når en er ute å fotograferer, blir fort litt klomsete å ha hansker på.Jeg la turen rundt/over Aunvatnet. Vannene er nå helt sikre, så det var enkelt å ferdes. Spor etter skogens innbyggere var å finne overalt. Elg, rådyr, rev, hare, bever og ikke minst oter. Jeg fulgte otersporet litt for morsomt, å kom til slutt frem til en plass der den hadde gravd, og markert revir. Første gang jeg har sett oterpiss, så det var artig.
Rett før jeg kom til fossekall elva, så la jeg merke til et område med speilblank is. Overvann som hadde frosset, og her vokste det nå vakre isroser. Jeg brukte litt tid her, og fikk noen nærbilder med makrolinsa.Fossekallen skulle vise seg å være i det umulige hjørnet idag. Den lettet og fløy til motsatt ende av elva så fort jeg nærmet meg. Jeg kom allikevell en gang på akseptabel avstand, og fikk i det minste et miljøportrett.Det har vært en flott tur, om en ikke helt etter planen. At makrolinsa skulle bli den som ble mest brukt hadde jeg ikke trodd. Det var allikevel kjekt å utforske den verdenen for en gangs skyld.

Imorgen reiser jeg hjem igjen til Steinkjer. Det er flotte forhold der også, så håper på å komme meg ut så mye som mulig.
Detalj fra elva.
Ha en fin lørdagskveld!
Knut Børge

Krystallklart i Velfjord

Planen var jo egentlig at jeg idag skulle utover til Brønnøysund, men nok en gang ble det forandring i planene. Det ble heller til at jeg holdt meg her i Velfjord, og reiste rundt på leting etter lyset.

Snøen ligger ikke tungt på trærne slik som i Steinkjer. Det var nemlig for noen dager siden styrtregn, og det gikk fra 60 cm snø, til 20. Kulden har allikevell tatt et nytt grep om landskapet. Trær og busker er dekket av snøkrystaller, utrolig vakkert. Jeg dro frem den igrunn lite brukte makrolinsa, og prøvde å få frem det flotte naturlige kunstverket. Sola forsvant så fort, at jeg måtte springe fra tre til tre for å få tatt bilder mens lysstrålene fortsatt skinte opp i landskapet.
Legger ved noen av bildene, dere må gjerne si hva dere synes!?
Fordi om sola er fraværende her i dalen, så skal jeg allikevel prøve meg på fossekallen imorgen. Jeg så den satt ved en av de få åpne råkene i elva. Det er alltid verdt å prøve.

Sitter nå å skriver på en artikkel om Velfjord. Den kommer i aprilnummeret til Villmarksliv, under temaet Norske Naturperler.Oppdatering følger imorgen!
mvh Knut Børge

4 dagers fototur til Sør-Helgeland

I morgen onsdag reiser jeg nordover for å tilbringe noen dager langs helgelandskysten. For de som lurer, så ja, det er Velfjord jeg skal til. Tenkte bare å skifte ut navnet litt, folk har kanskje blitt litt smålei av å høre det?:)

Det er meldt kjempevær, og jeg ser virkelig frem til en tur til dette fantastiske området. Håper på å få fotografere elg i vinterlandskapet. Den har visst gått å vandret rundt husene til slekta der oppe. Jeg kommer også til å prøve meg på fossekallen i elva, og ellers det som måtte dukke opp av dyr. Landskapsfotografering vil også være i fokus. Så flott som naturen er nå i vinterdrakt, så må det utnyttes.

Fotografering har virkelig blitt en stor del av livet mitt, og er vel igrunn den hobbyen jeg bruker mest tid på. Det er rett og slett ingenting jeg synes er kjekkere, en å sitte å vente på at en fugl, eller at et dyr skal dukke opp i kamerasøkeren. Spenninga uti naturen er stor, og spenninga er stor når en skal sjekke om resultatet ble bra når en kommer hjem. Men uansett om det ble bra bilder eller ikke, så har en alltid opplevelsen å se tilbake på.

Jeg håper at jeg kommer meg ut så mye som mulig, slik at dette året vil gi meg mange nye opplevelser.

Jeg tar tog til Grong i morgen, og så buss videre. Jeg kunne ha kjørt selv, men har beklageligvis blitt litt nervøs av å kjøre på vinterføre. Det har forskjellige årsaker.

Oppdaterer bloggen så fort jeg har noe å vise frem:)

mvh Knut Børge

Steinkjer i vinterdrakt

Idag kom jeg meg endelig ut for å ta litt bilder av den fantastisk flotte vinternaturen. Det har vært knallvær de siste dagene, men idag var det selvfølgelig overskyet. Jeg tok meg allikevell en tur oppover Steinkjerelva, til Reinsvatnet og Fossemvatnet.

Det ble da noen bilder, og jeg angrer virkelig for at jeg ikke har kommet meg ut tidligere. En må utnytte mulighetene mens de er der.

Jeg kommer definitivt til å ta flere turer ut!( PS : Trykk på bildene for å få større og riktig visning. Av en eller annen grunn er fargevisningen altfor svak i miniatyrbildene. De er derimot riktig ved stor versjon. )

Vår og sommer 2010

Da har jeg etter en knallflott juleferie med familien kommet tilbake til Steinkjer. Jeg trodde at kroppen var noenlunde aklimatisert til å takle kulden. Det hadde tross alt vært mye snø, og opptil minus 16 grader hjemme i Sandnes i jula. I Steinkjer har det ligget på over 20 iskalde blå, og det kjennes når en er ute å går. I min iver under fotografering hjemme, så ble jeg forkjølet. En kan egentlig ikke forvente annet, når en setter seg rett ned på bakken, uten noe som helst beskyttelse enn en dongeribukse.
For det om jeg definitivt er et sommermenneske, og liker varmen best, så er det allikevell utrolig vakkert på denne årstiden. Mange flotte vinterbilder å se på de andre bloggene. Håper å komme meg ut å få knipset noe jeg også, mens det vakre vinterlandskapet enda finnes.
Som vanlig på denne årstida lengter jeg til våren og sommeren. Tror faktisk jeg hadde et blogginnlegg om dette rundt samme tid ifjor.
Å se snøen sakte smelte, for så å vise løvetannen og hestehoven. Høre fuglene kvitre, og den varme vårbrisen stryke forbi. Alltid noe en gleder seg til, spesielt når vi har en så kald vinter som i år.

En gledelig nyhet iår, er at det ser ut som om smågnagerene er på fremarsj. De klarer seg ypperlig under slike forhold som nå. For det om det er -20 over snøen, så ligger det på 0 under. Dødeligheten blir da liten, og sjangsen for et bra smågnagerår er tilstede. Dette er jo fantastisk for oss som liker ugler og rovfugler. Spesialister som perleugle, haukugle og tårnfalk vil vende tilbake. 2009 var som kjent et begredelig smågnagerår, og artsmangfoldet led sterkt av dette.
Dette semesteret har vi på studiet startet med Botanikk. Blomster er noe jeg i utganspunktet har vært lite borti, men jeg kommer garantert til å lære mye nytt iløpet av våren. Vi skal på mange feltkurs, så mulighetene for å ta bilder er absolutt tilstede. Håkon Hollien er vår foreleser, og han kan nok vise oss mang en vakker og sjelden plante.
Jeg har også vært så heldig, å fått en fantastisk bacheloroppgave. Jeg ble spurt av en bekjent i HINT om jeg kunne tenke meg å jobbe med studie av sjøfugler på øya Sklinna utfor trøndelagskysten. Jeg kunne uten betekningstid gi et rungende ja. Jeg kunne ikke tenkt meg noe bedre. Virkelig en drøm. Kamera kommer selvfølgelig til å bli med, så iløpet av de 3 sommerukene kan det bli en god del bilder.
Les mer om øya Sklinna: http://www.namdalsavisa.no/Magasin/Friluftsliv/article2430021.ece

Etter Sklinnaturen så bærer det som vanlig opp til Velfjord i Nordland Fylke. Jeg har trasket mye i dette området, men det er alltid nye opplevelser på lur.Dere får ha noen fine vinterdager fremover, men kle dere godt, brrr!
mvh Knut Børge