For en god uke siden, la jeg ut et innlegg, med bilder av mine aller første gjedder. Det var en stor opplevelse, så vi måtte bare tilbake igjen. Denne gang leide jeg, Runar og Torben en båt, og la ivei med høye forhåpninger. Været var på topp, og det samme var humøret.
Etter å ha rodd et stykke, med bare et fattig napp, begynte vi å lure på om vi var på feil side av vannet? Det var tross alt ganske stort. Vi byttet litt på roinga, drakk litt kaffe, så plutselig kom en herlig lyd for øret. Snella til Torben lagde den karakteristiske lyden når sene ble dratt ut, fast fisk!
Opp kom en vakker (!) gjedde på rundt kiloen. Endelig fisk i båten, dette skal bli artig!
Vi rodde litt til, og nok en gjedde havnet i båten for Torben sin stang. I enden av senen brukte an en wobbler i ørretimitasjon. Plutselig var vi i enden av vannet, der forbindelsen til Snåsavatnet er demmet igjen. Vi byttet roer nok engang, og jeg fikk tilbake fiskestanga.
Kort tid etter landet jeg nok en gjedde i båten, den største sålangt, på omlag 2.2 kg. Sol skinte, der var varmt, og vinden var fin. Herlig å være ute i slike forhold!
Så skjedde det utrolige, et høyt knekk hørtes fra roeren sitt sete. Jammen hadde ikke åra gått tvert av! Vi hadde enda en god avstand til bilen, så hva i allverden skulle vi gjøre nå?
Løsningen ble at vi tyvlånte en åre fra en hytte. Den returneres imorgen! Med lånt åre la vi så ivei på siste etappe, og da smalt det i enden av sena mi igjen. Vannet er ganske grunt og klart, så vi så godt bunn. Det er vel en gjedde igjen tenkte jeg, men den gang ei. "Det er en ørret" sa Runar, og jammen var det ikke den fineste ørreten jeg noen gang har fått som hadde bitt på den sølvblanke vibrax spinneren. Etter en nervepirrende kamp, fikk Runar neven rundt nakken, og jubelen kunne slippes løs. Vi antok at den veide pene 1.2 kg. Min rekord på brunørret ble altså grundig knust!
Godt fornøyde satt vi oss i bilen, for å få med oss andre omgang av landskampen. Noe som forøvrig var en tragisk affære! Herregud, Norge burde skjemmes!
Til neste gang!
Gradestokken viser oppimot 30 grader i skyggen, og mennesker som dyr har det nokså tungt i varmen. Det er såpass varmt at til og med skogens konge, som ligger gjemt i skogen om dagen, trekker ned til vannet for en avkjølende dupp.
Det gikk allikevell ikke helt smertefritt. Akkurat idet elgen var midt ute i elva, så begynte kamera å bufre!! makan til uflaks. Men jeg skal ikke klage, jeg satt igjen med flere brukbare bilder.
